Hodepine
Det er vanlig å ha vondt i hodet. Som oftest er hodepinen ufarlig og det påvises ingen underliggende sykdom. Hva du bør gjøre ved hodepine og hva slags behandling du trenger avhenger av hvilken type hodepine du har.
- Hva er hodepine?
- Årsaker til hodepine
- Behov for helsehjelp ved hodepine
- Diagnose og utredning ved hodepine
- Behandling av hodepine
Hva er hodepine?
Hodepine kjennetegnes av smerter i hele eller deler av hodet, eller i ansiktet. Smertene kan være forbigående, kroniske, anfallsvise eller akutte.
Årsaker til hodepine
Det meste som forårsaker en ubalanse i kroppen kan utløse hodepine. De fleste bakenforliggende årsaker er ufarlige, men i noen tilfeller skyldes hodepinen andre, alvorlige sykdomstilstander.
Det er vanlig å skille mellom primær hodepine (uten underliggende årsak) og sekundær hodepine som er forårsaket av andre sykdomstilstander (med underliggende årsak).
Primær hodepine
Det finnes flere primære hodepinetyper, som
- migrene
- spenningshodepine
- anstrengelsesutløst hodepine
- klasehodepine og lignende hodepineformer
Det finnes også former for hodepine og ansiktssmerter som kommer fra nerver i hodeområdet, slik som trigeminusnevralgi.
Sekundær hodepine
Sekundær hodepine kan skyldes underliggende sykdom eller en skade i hodet eller annet sted i kroppen. Da kan det være svært viktig å bli undersøkt raskt for å finne riktig diagnose, slik at du får riktig behandling.
Noen årsaker til sekundær hodepine kan være
- hode- eller nakkeskade
- hjerneblødning, hjernehinneblødning eller blodpropp i hjernen (oftest brått innsettende, kraftig hodepine)
- økt eller redusert trykk i hjerne- og ryggmargsvæsken (ofte stillingsavhengig hodepine)
- svulst i hjernen eller innenfor kraniet (som regel flere plager enn hodepine)
- hjernehinnebetennelse
- bruk av medisiner, alkohol og andre rusmidler
- medikamentoverforbrukshodepine (høyt forbruk av smertestillende mot hodepine over tid kan gi kronisk hodepine)
- infeksjon i kroppen (for eksempel influensa)
- sykdom i hode- eller halsområdet (for eksempel søvnapné eller tannrotsproblem)
Ved de mest alvorlige årsakene til hodepine har man som regel også andre symptomer på sykdommen enn kun hodepine og/eller klare trekk ved typen hodepine. I slike tilfeller må du umiddelbart be om helsehjelp.
Behov for helsehjelp ved hodepine
Har du hodepine som plager deg i hverdagen, flere dager per måned, bør du oppsøke helsehjelp. Slik kan du få en vurdering av hva slags type hodepine det kan dreie seg om.
Kontakt fastlegen din hvis du har:
- nylig oppstått, økende, daglig hodepine
- tydelig endring av tidligere kjent hodepine
- hodepine utløst av fysisk aktivitet eller seksuell aktivitet
- hodepine med feber, nattesvette, vekttap og slapphet
- ny hodepine hvis du har andre tilstander som kan disponere for sekundær hodepine (for eksempel ved kreftsykdom, HIV, høyt blodtrykk, grønn stær (glaukom), rusmiddelbruk, graviditet, etter fødsel, bruk av blodfortynnende medisiner og alder over 50 år)
Behov for akutt helsehjelp
Noen ganger kan hodepine være tegn på farlig, livstruende sykdom som hjerneblødning, hjernehinneblødning eller veldig høyt trykk i hodet.
Ring 113 og oppsøk helsehjelp umiddelbart hvis du har:
- Plutselig oppstått, eller alvorlig vedvarende intens kraftig hodepine.
- Hodepine som øker kraftig på etter en hodeskade, særlig sammen med andre økte utfordringer kroppslig eller mentalt.
- Hodepine sammen med andre symptomer som kan tyde på alvorlig sykdom, som:
- høy feber
- stiv nakke
- mental forvirring
- dobbeltsyn
- kramper eller bevissthetstap
- problemer med å bevege armer, ben eller ansikt
- talevansker
Diagnose og utredning ved hodepine
Hvis du kun har enkelte anfall med moderat hodepine som går over i løpet av dagen (og ikke har noen av faresignalene nevnt over) trenger du ingen utredning hos lege.
Har du hodepine som plager deg i hverdagen flere dager per måned bør du snakke med legen din. Da kan du få stilt en presis diagnose og få behandling som hjelper ved din form for hodepine.
Hodepinedagbok
I forkant av legetimen bør du lage en hodepinedagbok. I den noterer du hver gang du får hodepine og hvor lenge den varer. Det kan for eksempel være forskjell i hodepinen gjennom døgnet, og forskjell på om du ligger eller står oppreist.
Forsøk å kartlegge hvordan hodepinen din arter seg ved å svare på spørsmålene:
- Hvor i hodet er det vondt?
- Hvordan kjennes hodepinen ut?
- Når oppstår hodepinen? Er den anfallsvis eller til stede hele tiden?
- Hva utløser hodepinen?
- Er det noe som kan lindre hodepinen?
- Hvilke andre symptomer opplever du eventuelt relatert til hodepinen?
- Hvilken og hvor mye smertestillende medisin bruker du?
En slik hodepinedagbok vil hjelpe legen til å finne ut hvilken type hodepine du har.
Andre undersøkelser
Hvilke ulike undersøkelser som gjøres avhenger av hvilken type hodepine legen tror det kan dreie seg om. For noen kan det være aktuelt med en eller flere tilleggsundersøkelser, som en MR-undersøkelse av hjernen.
Ved primære hodepinetyper som migrene er det vanligvis ikke nødvendig å gjøre hjerneavbildning. Som regel stilles diagnosen av fastlege. I andre tilfeller kan det være nødvendig å bli henvist for vurdering i spesialisthelsetjenesten, som oftest hos nevrolog.
Behandling av hodepine
Behandlingen du får avhenger av diagnose og hvor plagsom hodepinen er. Vanligvis går hodepine over uten at det er nødvendig med bruk av medisiner eller annen behandling.
Moderate, forbigående smerter kan behandles med reseptfrie smertestillende medisiner som du kan kjøpe i apotek og dagligvarebutikker.
Ved kronisk hodepine og hyppig bruk av medisiner (også reseptfrie smertestillende) kan du utvikle medikamentoverforbrukshodepine. Da må du stoppe å ta de smertestillende medisinene som opprettholder hodepinen. Det kan gi forbigående forverring av smertene til du er ferdig med avvenningsperioden.
Hodepine er ofte kombinert med smerter eller stramhet i muskel- og skjelettapparatet. I slike tilfeller kan det hjelpe med behandling hos fysioterapeut.
Ved mange primære hodepiner er det spesifikk behandling som brukes. Dette gjelder for eksempel ved migrene, klasehodepine, trigeminusnevralgi og anstrengelsesutløst hodepine. Ved migrene finnes flere forskjellige typer medisiner som kan tas ved anfall, og behandling som virker forebyggende dersom du har kronisk migrene.
Primære hodepinetyper følges vanligvis opp hos fastlege. Behandling og oppfølging av sekundære hodepiner vil være avhengig av årsaken.
Brain Twin
Brain Twin er en digital hodepinedagbok utviklet av NTNU, St. Olavs Hospital og Nordic Brain Tech.
ICHD-3. The International Classification of Headache Disorders 3rd edition. [Hentet 17. Desember 2024]. Tilgjengelig fra: https://ichd-3.org/
Innholdet er levert av Medisinsk og helsefaglig redaksjon, Fellesinnhold spesialisthelsetjenesten
Sist oppdatert 2024 juovlamánnu 16, vuossárga