Perikarditt (hjerteposebetennelse)

Hjerteposebetennelse er en smertefull betennelse i hjerteposen som omgir og beskytter hjertet. Tilstanden er ofte enkel å behandle, men sykdommen kan gi alvorlige komplikasjoner.

Hjertet ligger i en i en sekk som kalles perikard (hjerteposen). Hjerteposen bidrar til å beskytte hjertet. Den inneholder også en liten mengde væske som bidrar at hjertet kan slå nesten uten friksjon.

Hvis hjerteposen blir betent, kalles det perikarditt. Det viktigste symptomet på denne betennelsen er brystsmerter.

Hjerteposebetennelse kan ofte behandles ganske enkelt, men hos noen få kan tilstanden bli mer alvorlig. Hvis det blir mye væske i hjerteposen, kan det være livstruende.

Purulent perikarditt

Hjerteposebetennelse er vanligvis ikke farlig, og betennelsen er ofte enkel å behandle, men noen ganger kan hjerteposen fylles med puss. Dette kalles purulent perikarditt. Purulent perikarditt er livstruende fordi den kan hindre hjertet i å slå ordentlig. Det krever umiddelbar behandling.

Purulent perikarditt er et tegn på alvorlig infeksjon. Legen vil trekke ut noe av væsken med en nål og sende det til analyse slik at du kan få korrekt behandling.

Symptomer på Perikarditt

Det viktigste symptomet på hjerteposebetennelse er smerter i midten av brystet. Hos mange brer smerten seg ut på begge sider og omfatter hele brystkassen.

Smerten kan enten være skarp eller mer som en verkende smerte. De fleste opplever at smerten blir verre når de legger seg ned og blir bedre når de sitter opp eller lener seg framover.

Du kan også få feber og hoste, men dette er mindre vanlig.

Brystsmerter kan være et tegn på alvorlige problemer, inkludert hjerteinfarkt. Så det er viktig å gå til lege omgående hvis du har brystsmerter. Hvis du har alvorlige brystsmerter, eller hvis du tror du kan ha et hjerteinfarkt, bør du ringe 113 etter ambulanse.

Hvis legen din tror at du kan ha perikarditt, vil han eller hun spørre deg om symptomer, undersøke deg og lytte på brystet etter uvanlige lyder gjennom et stetoskop. Ved mistanke, henvises du til hjertespesialist raskt.

Hjertespesialisten vil ta blodprøver, røntgen av brystkassen (røntgen toraks) og et elektrokardiogram (EKG).

Det er ofte ikke mulig å si hva som har forårsaket hjerteposebetennelse, men den vanligste årsaken synes å være en virusinfeksjon.

Hjerteposebetennelse kan også være forårsaket av tuberkulose eller andre typer bakterier eller soppinfeksjon. Men dette er sjeldne årsaker.

Det er noen faktorer som øker risikoen for perikarditt, som for eksempel:

  • Å være mann
  • Et tidligere hjerteinfarkt
  • Gjennomgått hjertekirurgi
  • Under dialysebehandling for nyresykdom
  • Autoimmun sykdom. Ved autoimmune sykdommer begynner kroppens immunsystem, som vanligvis beskytter oss mot infeksjon, å angripe noen av kroppens egne vev. Vanlige autoimmune sykdommer inkluderer reumatoid artritt (leddgikt) og inflammatoriske tarmsykdommer, som for eksempel Crohns sykdom.

Behandlingen du trenger, avhenger av hva som forårsaket betennelsen i hjerteposen.

Du må kanskje bli på sykehuset til årsaken er funnet. Har du ingen komplikasjoner, som for eksempel feber eller væske i hjerteposen, kan du vanligvis dra hjem og bli behandlet som dagpasient.

Legemidler

Hovedbehandlingen for de fleste med perikarditt er legemidler som kalles ikke-steroide antiinflammatoriske stoffer (NSAIDs). Disse stoffene reduserer betennelsen. Eksempler på NSAIDs er ibuprofen og naproxen. Du må nok ta disse i flere uker.

NSAIDs kan forårsake irritasjon i magesekken. Du kan derfor få forskrevet et legemiddel for å beskytte magen din mens du tar NSAIDs. Hvis brystsmertene er sterke, kan legen også gi resept på et sterkere smertestillende middel.

NSAIDs kan forverre Chrons sykdom og ulcerøs kolitt, og legen vil kanskje vurdere annen behandling for personer dette gjelder.

Hvis årsaken til hjerteposebetennelsen ikke er klar, eller hvis du ikke blir bedre innen to uker, kan legen gi resept på sterkere antiinflammatoriske legemidler som inneholder kortison.

Legen vil også fraråde kraftig trening før man er sikker på at betennelsen er borte. .

Dersom betennelsen i hjerteposen (perikarditt) kommer tilbake etter behandling, må du kanskje ta andre antiinflammatoriske legemidler i flere måneder. Mener legen at betennelsen kan være knyttet til et problem med immunforsvaret, kan du bli anbefalt legemidler som demper immunsystemet.

Kirurgi

Hvis medisinsk behandling ikke har gjort deg frisk, kan legen anbefale at du gjennomgår en operasjon kalt perikardektomi. Dette betyr at du fjerner en del av eller hele hjerteposen. Hjertet kan vanligvis fungere normalt uten den.

Har du puss i hjerteposen, må den tømmes. Du må da ta antibiotika for å bekjempe infeksjonen og antiinflammatoriske legemidler for å redusere betennelsen i hjerteposen.

De fleste med hjerteposebetennelse som er forårsaket av et virus, og som blir bedre med NSAIDs, trenger ikke noen langsiktig oppfølging.

Skyldes hjerteposebetennelsen andre årsaker, kan utsiktene være mer alvorlige.

Dersom hjerteposebetennelse er forårsaket av tuberkulose eller annen bakteriell infeksjon, er komplikasjoner mer sannsynlige, og legen din vil sjekke deg regelmessig.

For personer med purulent perikarditt, vil om lag 40 av 100 personer dø av tilstanden, selv med behandling.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

23 12 00 50

Tjeneste for deg som trenger råd og informasjon om hjertesykdommer.

LHL

22 79 90 00

Medlemsorganisasjonen LHL jobber for mennesker med hjerte-, kar- og lungesykdom, allergi, hjerneslag, afasi, og deres pårørende.

Akutt medisinsk hjelp

113

Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113.

Hjerteposebetennelse (perikarditt). Helsebiblioteket, 2022.

Pericarditis (pdf). Originalbrosjyre fra BMJ Best Practice, 2021.

Innholdet er levert av Helsebiblioteket/BMJ

Helsebiblioteket/BMJ . Perikarditt (hjerteposebetennelse). [Interneahtta]. Oslo: Dearvvašvuođadirektoráhta; ođasmahtton 2022 juovlamánnu 22, duorasdat [vižžon 2024 juovlamánnu 22, sotnabeaivi]. Oažžumis dáppe: https://www.helsenorge.no/se/sykdom/hjerte-og-kar/perikarditt-hjerteposebetennelse/

Sist oppdatert 2022 juovlamánnu 22, duorasdat