Hva er hjerneslag?

Hjerneslag oppstår plutselig, og skyldes en blodpropp eller en blødning i hjernen.

Illustrasjonsbilde av blodpropp ved hjerneslag

​Før og etter: En blodpropp har stanset blodtilstrømningen til deler av hjernen på bildet til høyre. Området som ikke lenger får blodtilstrømning er farget mørkt.

Hva er hjerneslag?

Hjerneslag gir plutselig tap av kroppsfunksjoner på grunn av forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon.

I de aller fleste tilfellene skyldes hjerneslag en blodpropp, det vil si at en blodåre i hjernen tettes igjen av en blodklump.

I 10-15 prosent av tilfellene skyldes hjerneslaget en hjerneblødning. Det vil si at en blodåre i hjernen sprekker.

Hva skjer i hjernen når du får slag?

Under et hjerneslag får hjernen for lite eller ingen tilførsel av oksygen, noe som gjør at hjerneceller dør.

Et hjerneslag kan gi forskjellige funksjonsutfall avhengig av hvor i hjernen skaden inntreffer og hvor omfattende blødningen eller blodproppen er.

Symptomer på hjerneslag

Symptomene på hjerneslag oppstår plutselig, og kan variere. De vanligste symptomene er

  • lammelse i ene siden av ansiktet
  • lammelse på ene siden av kroppen, i en arm eller et ben
  • språk- og taleforstyrrelser

Andre symptomer som kan være tegn på hjerneslag er lett svekkelse i en hånd eller arm, kraftig hodepine, synsproblemer eller svimmelhet.

Et hjerneslag kan være forbigående. Det kalles da ofte et drypp eller TIA. Du finner mer informasjon om drypp på denne siden.

Ring 113 umiddelbart

En enkelt test kan redde liv. Mistenker du hjerneslag, kan du spørre den det gjelder om å gjøre følgende:

  • PRATE – prøv å si en enkel sammenhengende setning.
  • SMILE – prøv å smile, le eller vise tennene.
  • LØFTE – prøv å løfte begge armene.

Ring 113 så fort som mulig hvis personen har problemer med å gjennomføre noen av disse oppgavene. Det er viktig å komme raskt til sykehuset for å unngå skader. Hvert minutt teller.

Risikofaktorene for hjerneslag er de samme som for mange andre alvorlige sykdommer, som for eksempel en del krefttyper, demens og andre hjerte- og karsykdommer.

Ingen kan forsikre seg mot å få hjerneslag, men du kan redusere sjansene for å bli rammet. Risikofaktorene kan du påvirke selv eller i samarbeid med fastlegen din.

Det viktigste du kan gjøre er å ha en sunn livsstil.

Dette kan du gjøre for å redusere risikoen for hjerneslag

  • Mål blodtrykket hos legen din jevnlig og få behandling hvis det er for høyt.
  • Stump røyken hvis du røyker.
  • Følg kostrådene og pass særlig på å spise mer grønnsaker og mindre salt.
  • Vær fysisk aktiv. Litt jevnlig trim er godt for det meste, og du trenger ikke trene systematisk.
  • Vær forsiktig med alkohol – særlig mange enheter på en gang.
  • Pass godt på og følg opp om du har diabetes, hjerteflimmer eller andre sykdommer du får behandling for.

Hvem rammes av hjerneslag?

Hvert år rammes cirka 12 000 mennesker her i landet av hjerneslag. Hjerneslag kan ramme både unge og gamle.

Personer ned i 20-årsalderen kan få hjerneslag. Også barn kan bli rammet, men det er imidlertid svært sjelden. Risikoen øker betydelig med alderen. For kvinner er gjennomsnittsalder 76 år, og for menn 73 år. Du kan lese mer i Norsk hjerneslagregister sin årsrapport for 2022.

Prognosene for pasienter med hjerneslag har bedret seg veldig de siste årene. Dette er takket være utvikling av nye og effektive behandlingsmetoder.

Akutt medisinsk hjelp

113

Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113.

LHL Hjerneslag og Afasi

LHL Hjerneslag og Afasi er ein landsdekkande interesseorganisasjon for menneske med hjerneslag, afasi og pårørande i alle aldrar. Organisasjonen tilbyr fellesskap, informasjon og rådgiving. 

Rådgivingstelefon: Telefon 22 79 90 10
Likepersonlinje: Telefon 22 79 90 90
Pasientombod: Mobil 41 54 69 63 eller e-post al@lhl.no.

Norsk forening for slagrammede (NFS)

941 72 388

NFS ønskjer å vere til hjelp for alle dei som har fått slag og deira familie.

Landsforeningen for slagrammede (LFS)

LFS er ein landsomfattande interesseorganisasjon for dei som har hatt slag, deira pårørande, helsepersonell og andre interesserte.

Helsedirektoratet (helsedirektoratet.no)

Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag.

Sisdoalu lea almmuhan Helsedirektoratet

Helsedirektoratet. Hva er hjerneslag?. [Interneahtta]. Oslo: Dearvvašvuođadirektoráhta; ođasmahtton 2023 borgemánnu 4, bearjadat [vižžon 2024 skábmamánnu 22, bearjadat]. Oažžumis dáppe: https://www.helsenorge.no/se/sykdom/hjerneslag/hjerneslag-arsaker/

Maŋimusat ođastuvvon 2023 borgemánnu 4, bearjadat