Lavt blodsukker og føling ved diabetes

Symptomer på lavt blodsukker (hypoglykemi) kalles føling. Føling kommer i både lett og alvorlig grad. Det er viktig at du gjenkjenner tegnene på føling og at du får i deg noe sukkerholdig raskt ved føling, for å unngå mer alvorlige symptomer.

Symptomer på føling

Vanlige symptomer på føling er:

  • svetting
  • skjelving
  • blekhet
  • nummenhet/prikking i lepper/tunge
  • hjertebank
  • hodepine
  • synsforstyrrelser
  • kvalme
  • endret oppførsel
  • økt matlyst eller sult

Symptomer på alvorlig føling kan være:

  • talevansker
  • dobbeltsyn
  • forvirring
  • sterkt unormal oppførsel
  • nedsatt bevissthet
  • bevisstløshet
  • kramper

Symptomer på føling kan komme når blodsukkeret ditt fremdeles er normalt, men faller raskt. Hvor lavt blodsukkeret er ved føling og hvordan det merkes varierer fra person til person. Om du mistenker føling er det er viktig at du måler blodsukkeret. Det er fordi du enkelte ganger kan oppleve noen av symptomene på føling også når blodsukkeret er normalt.

Planlegg for lavt blodsukker i ulike situasjoner

Alle som bruker insulin bør alltid ha noe søtt (søt drikke, sukker-gel, druesukkertabletter, honning, syltetøy e.l.) lett tilgjengelig. Lett føling er vanlig for personer med godt regulert diabetes type 1. Lett føling er ufarlig hvis du har sukkerholdig mat eller drikke lett tilgjengelig, men kan utvikle seg til alvorlig lavt blodsukker hvis du ikke får i deg noe sukkerholdig i tide.

Har du opplevd alvorlig føling, bør du ha med deg et glukagon-preparat (nesespray eller sprøyte). Nære pårørende og andre du er mye sammen med bør vite hvor du har glukagon og hvordan det skal brukes. Du bør også ha et glukagon-preparat tilgjengelig på steder der det er langt til ambulanse eller legevakt.

Behandling av lett føling

Lett føling kan behandles med mat eller drikke, som for eksempel:

  • Sukkerholdig drikke (for eksempel et glass saft, juice eller melk)
  • Frukt (for eksempel noen druer eller en halv banan)
  • Druesukkertabletter (2-6 stk.)
  • Honning (ca. 1 spiseskje)
  • Sukkerbiter (ca. 2 stk.)

Disse eksemplene på mat og drikke går raskt over i blodet og gir i løpet av 10-20 minutter den nødvendige blodsukkerstigningen du trenger ved lett føling.

Du kan også få kjøpt tuber med sukker-gel på apoteket. Det kan være et godt alternativ for å få opp blodsukkeret.

Hvis du får lavt blodsukker kort tid etter du har tatt insulin, kan du trenge mer enn litt søtt å drikke eller spise for å få blodsukkeret høyt nok og stabilt igjen. Det er fordi du da fortsatt har mye “aktivt insulin” i kroppen, som forsetter å senke blodsukkeret ditt. I en slik situasjon kan du måle blodsukkeret etter 10-15 minutter, og vurdere å spise for eksempel én til to brødskiver eller annen mat i tillegg. Slik unngår du å få lavt blodsukker på nytt. Hvis du bruker insulinpumpe oppgis en beregning av gjenværende "aktivt insulin" på pumpen.

Det kan være lurt at du måler blodsukkeret en stund etter "følingsmat" for å oppdage det hvis blodsukkeret er i ferd med å bli for høyt. Det er lett å spise eller drikke litt for mye når du har føling. Om du måler i etterkant får du erfaring med hvor mye sukkerholdig mat og drikke du trenger å få i deg. Du kan også unngå veldig høyt blodsukker over lengre tid om du oppdager det tidlig.

Behandling av alvorlig føling

Hvis du bruker insulin og får lavt blodsukker og raskt nedsatt bevissthet eller mister bevisstheten, har du det som kalles alvorlig føling. Hvis du fortsatt er bevisst er det viktig at du raskt får noe sukkerholdig å drikke eller spise.

Om du blir bevisstløs må noen ringe 113, da får man råd om hva som bør gjøres. Hvis glukagon er tilgjengelig kan pårørende eller helsepersonell sette 1 mg glukagon i underhudsfettet (subkutant), som ved en vanlig insulininjeksjon. Alternativt kan de gi en dose glukagon-nesespray. Blodsukkeret vil da som regel stige med 2,5–3,5 mmol/l. Hvis dette ikke hjelper, må ambulansepersonell gi glukose intravenøst.

Bevisstløse personer skal ligge i stabilt sideleie for å sikre at de får puste. Man kan kaste opp av glukagon, og stabilt sideleie sikrer også at man får puste selv om man kaster opp når man er bevisstløs.

Det er viktig å være klar over at den blodsukkerstigende effekten av glukagon er kortvarig, og at følingen kan komme raskt tilbake. Du bør derfor få i deg mer sukkerholdig mat eller drikke når du våkner.

Sykehusinnleggelse er oftest ikke nødvendig for en person med insulinbehandlet diabetes som klarner raskt opp etter å ha fått i seg karbohydrater eller glukagon.

Om du har diabetes type 2, bruker blodsukkersenkende tabletter og får alvorlig føling, bør du alltid kontakte lege. Det er fordi faren for at det skjer igjen er stor. Dette gjelder særlig tabletter som inneholder sulfonylurea.

Gjentatte episoder med alvorlig føling kan hos noen føre til redusert hukommelse. Små barn er spesielt utsatt for dette.

Dame med ene hånden på rattet og det ander i vinduskarmen på en bil

Diabetes og førarkort

Dersom du har opplevd alvorlig føling og har førerkort er det viktig å gi beskjed om dette til legen din, fordi det kan ha betydning for om du fyller helsekravene for førerkort.

Illustrašuvdna: iStockphoto

Hva øker risikoen for lavt blodsukker?

En rekke faktorer kan gjøre at behovet for insulin eller andre medisiner som senker blodsukkeret blir mindre og øke faren for lavt blodsukker:

  • uvanlig eller økt fysisk aktivitet – gjelder også dagen etter ved hard eller langvarig aktivitet
  • uregelmessige måltider eller for lite sukkerholdig mat i forhold til insulin og andre medisiner som senker blodsukkeret
  • endring i dosering av insulin eller medisiner
  • nyoppdaget diabetes – blodsukkeret ligger ofte høyt en periode etter at diagnosen stilles for så å falle
  • forsinket opptak av næring i tarmen på grunn av skader på nervesystemet (autonom nevropati)
  • høyt alkoholinntak – gjelder spesielt natten etter inntaket og også "dagen derpå"
  • cøliaki, binyrebarksvikt og høyt stoffskifte (hypertyreose)
  • akutte emosjonelle påvirkninger eller stress

Diabetesforbundet

Diabetesforbundet jobber for at du med diabetes skal få behandlingen og støtten du trenger. 

​Nasjonal faglig retningslinje for diabetes (IS-2685). https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes

Sisdoalu lea almmuhan Helsedirektoratet

Helsedirektoratet. Lavt blodsukker og føling ved diabetes. [Interneahtta]. Oslo: Dearvvašvuođadirektoráhta; ođasmahtton 2022 geassemánnu 17, bearjadat [vižžon 2024 skábmamánnu 22, bearjadat]. Oažžumis dáppe: https://www.helsenorge.no/se/sykdom/diabetes/lavt-blodsukker-foling/

Maŋimusat ođastuvvon 2022 geassemánnu 17, bearjadat