Hva er demens?

Demens er en fellesbenevnelse for flere hjernesykdommer som ofte opptrer i høy alder og fører til kognitiv svikt.

En større undersøkelse av forekomsten av demens i Norge viser at det er vel 100 000 personer med demens i Norge.

Symptomer på demens

På et tidlig stadium av demenssykdommen kan det være vanskelig for pårørende å forstå at personen har demens. Pårørende kan gjerne reagere på at personen har:

• endret oppførsel
• sviktende korttidshukommelse
• svikt i dømmekraft
• vansker med kommunikasjon
• problemer med å mestre dagliglivets gjøremål

Mange pårørende beskriver at demenssykdommen kom snikende og at de ikke hadde merket endringene før venner eller familie påpekte det.

Den som får demens vil som regel selv merke at det er noe som er galt. Mange kan tidlig i sykdommen bagatellisere endringene og si at det er noe som kommer med alderen, andre kan bli redde eller føle seg deprimerte.

Hva som er de første symptomene ved demenssykdom kan variere. De vanlige symptomer er:

Ulike typer demens

Alzheimers sykdom

Alzheimers sykdom er en hjernesykdom som starter med at hjerneceller i områder ved tinninglappen blir skadet og dør. 60 prosent av personer med aldersdemens lider av Alzheimers sykdom.

Sykdommen utvikler seg vanligvis langsomt over mange år, og redusert hukommelse er første symptom hos de fleste. Andre symptomer kan være manglende evne til å føre en samtale eller problemer med å utføre praktiske oppgaver, som å lage mat, betale regninger, holde orden på egne medisiner eller å finne frem på nye steder. Mange blir passive, urolige og irritable, mens andre kan bli engstelige. I startfasen kan utviklingen av sykdommen være så langsom at det kan være vanskelig å oppdage den.

Vaskulær demens

Vaskulær demens er den nest vanligste årsaken til demenssykdom og regnes for å være årsaken hos omkring 10 prosent av de som har demens. Denne formen for demens skyldes hjerneslag eller sykdommer i hjernens blodårer.

Ved en CT-undersøkelse kan man se de områdene av hjernen som er skadet på grunn av svikt i blodtilførselen. Symptomer og utfall varierer ut fra hvor i hjernen skaden sitter.

Man kan også se denne formen for demens hos eldre som ikke har fått god nok behandling for høyt blodtrykk eller diabetes.

Pasienter med vaskulær demens blir vanligvis dårligere, fordi de enten får flere hjerneslag, eller fordi de rammes av Alzheimers sykdom i tillegg.

Frontotemporal demens

Frontotemporal demens opptrer først og fremst hos personer i 50–70 årsalderen. Et kjennetegn ved sykdommen er at pasienten endrer atferd eller personlighet. Noen får en ukritisk atferd, andre kan virke deprimerte. De fleste har vansker med å komme i gang med aktiviteter og er passive og irritable. Etter hvert får de hukommelsesproblemer og store språkvansker.

Lewy-legemedemens

Sykdommen opptrer som oftest hos personer i alderen 60–80 år. Tre symptomer kjennetegner denne demenssykdommen:

• Redusert hukommelse og andre intellektuelle problemer.
• Perioder med synshallusinasjoner (at du ser mennesker, dyr og lignende som ikke finnes).
• Stivhet i kroppen.

Hva annet kan det være?

Det finnes en rekke sykdommer som ligner på demens. Tidlig utredning er viktig for å fastslå om det er en demenssykdom, slik at man kan få den hjelpen og oppfølgingen man har behov for Men det er like viktig å få utelukket andre sykdommer, som det finnes behandling for.

De vanligste alternative diagnosene til demens er:

• depresjon
• delirium med akutt forvirring
• bivirkninger av medisinbruk

Akutt forvirring

Akutt forvirring er en tilstand som har lignende symptomene som ved demens. Forvirringen oppstår på grunn av en kroppslig sykdom, som for eksempel ved hoftebrudd, hjerneslag, infeksjoner eller hjertesvikt. Enkelte legemidler kan også utløse en forvirringstilstand. Disse symptomene oppstår raskt og bedrer seg når grunnen til forvirringen er behandlet.

Depresjon

Ulike psykiske lidelser kan i noen tilfeller forveksles med demens. Alvorlig depresjon kan medføre kognitiv svikt. Symptomer på depresjon kan derfor ligne på demenssykdom i startfasen.

Ved begge lidelsene trekker ofte personen seg tilbake, mister interesse for tidligere aktiviteter, og kan få redusert hukommelse. Hvis det dreier seg om en depresjon og ikke demens, vil pasienten kunne bli helt frisk etter behandling.

Mange personer med demens får også symptomer på depresjon. Det er også vanlig at en person har symptomer på både demens og depresjon samtidig.

Den som er demenssyk og deres pårørende kan oppleve en form for sorgreaksjon over å ha fått diagnosen demens. Dette er helt naturlige reaksjoner og følelser. Det kan imidlertid være vanskelig å skille mellom en naturlig sorgreaksjon og en depresjon. Du bør kontakte fastlegen om du mistenker depresjon.

Når bør jeg kontakte lege?

Ofte er det pårørende som merker de første symptomene på at noe er galt. Snakk sammen om det og gå til fastlegen for utredning hvis dere mistenker demens.

Selv om det ennå ikke er mulig å kurere demens, er tidlig utredning og diagnostisering viktig for å få den tilrettelagte hjelpen og oppfølgingen du har behov for.

Utredning og diagnostisering:

• kan utelukke andre årsaker til symptomene
• kan gi tilgang til tilbud og støtte fra kommunen og andre aktører
• er en forutsetning for eventuell medisinsk behandling, som kan gi et bedre sykdomsforløp
• gjør det mulig å planlegge fremtiden før personen blir for syk
• gjør det lettere for omgivelsene å forstå situasjonen og sykdommen

Utredning av demens og diagnose

I de fleste tilfeller vil fastlegen foreta utredningen for demens, og henviser til videre undersøkelser og utredning når det er behov for det.

Ved en demensutredning blir personens helsetilstand og mentale og praktiske ferdigheter undersøkt.

Noe av det som testes i utredningen er evnen til å:

• orientere seg for tid, sted og situasjon
• lære nye ting
• huske nære og fjerne hendelser
• forstå det som blir sagt og til å uttrykke seg forståelig
• utføre praktiske handlinger

I tillegg til grundig undersøkelse hos fastlegen, skal det tas røntgenbilde av hjernen din (CT-undersøkelse / MR-undersøkelse). Samtale med pårørende er også en viktig del av utredningsprosessen.

I kommuner med hukommelsesteam eller demensteam bidrar teamet ofte i utredningen ved å kartlegge funksjonsnivå, hjemmeforhold og eventuelle hjelpebehov.

Det er ikke alltid demensdiagnosen kan stilles med en gang, og som regel må det flere legekonsultasjoner til. Hvis fastlegen er i tvil, henviser legen til utredning i spesialisthelsetjenesten, gjerne ved geriatrisk eller alderspsykiatrisk avdeling. Diagnosen bør også følges opp med kontroller i ettertid.

Hvis du blir henvist til utredning i spesialisthelsetjenesten, har du rett til å velge behandlingssted for alle undersøkelser og behandlinger du blir henvist til. På Velg behandlingssted vil du se at ventetidene kan variere.