Å starte med fast føde til barnet

Når barnet har fylt seks måneder, trenger det annen mat i tillegg til morsmelk eller morsmelkerstatning. Dette kalles fast føde. Fast føde skal dekke barnets økende behov for energi, vitaminer og mineraler. Noen barn har behov for fast føde litt tidligere.

Mann mater baby

Illustrašuvdna: Ole Walter Jacobsen / Helsedirektoratet

  • Når kan barnet starte med fast føde?
  • Hvordan starte med fast føde?
  • Hvordan lære barnet å like forskjellig mat?
  • Mat du skal være forsiktig med å gi til barnet
  • Hvordan får barnet god fordøyelse og unngår hard mage?
  • Hvordan hindre overvekt hos små barn?
  • Kan vi forhindre allergi hos barn?

Når kan barnet starte med fast føde?

Tidspunktet for når det anbefales å starte med fast føde varierer noe etter hva slags melk barnet får. Det er trygt å starte med fast føde fra 4 måneder, men ikke før. Først da er barnets fordøyelsessystem og nyrer utviklet nok til å tåle fast føde.

Barn som får morsmelk

Hvis barnet bare (eller nesten bare) får morsmelk og vokser som det skal, anbefales det å vente med å starte med fast føde til barnet er omkring 6 måneder.

Morsmelk er den beste maten for spedbarn, og de første seks månedene trenger ikke barnet noe annet enn morsmelk og D-vitamin, så lenge det følger vektkurven sin. Barn som bare får morsmelk (og vitamintilskudd) frem til 6 måneder, er bedre beskyttet mot mage- og tarminfeksjoner enn barn som også får annen mat fra 4 måneder.

Hvis barnet både viser tegn på at det trenger mer mat, og samtidig viser tegn på at det er modent for å håndtere fast føde, kan dere starte når barnet er 4-6 måneder gammelt.

Obs! Barn er naturlig interessert i omgivelsene sine og nye gjenstander. At barnet viser interesse for annen mat bør derfor ikke alene tolkes som om det er på tide å starte med fast føde.

Fra omkring 6 måneder er det på tide å starte med fast føde til barnet. Morsmelk gir fortsatt halvparten eller mer av energi og næringsstoffer i alderen 6-12 måneder. I andre leveår kan morsmelk gjerne dekke omkring en tredjedel av barnets behov for energi og næringsstoffer.

Barn som får morsmelkerstatning

Hvis barnet bare (eller nesten bare) får morsmelkerstatning, bør det starte med fast føde fra 4 måneders alder, hvis det er modent for det. Årsaken er at barnet da vil venne seg til ulike smaker. Det er en god forberedelse til et variert kosthold. Morsmelkerstatning smaker likt hele tiden, i motsetning til morsmelk som tar smak av hva mor spiser.

Helsestasjonen kan gi veiledning

Hvert barn og hver familie har ulike behov, og helsestasjonen kan gi individuell veiledning når dere tenker på å begynne med fast føde. Helsestasjonen gir råd basert på Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring (helsedirektoratet.no).

For noen er ammeproblemer en grunn til å begynne med fast føde før seks måneders alder. De fleste ammeproblemer kan løses, så be først om hjelp på helsestasjonen.

Hvordan starte med fast føde?

Når dere starter med fast føde skal barnets kropp venne seg til å fordøye annet enn melk.

Tilvenningen til fast føde skal skje sakte og gradvis. Det første året er morsmelk og morsmelkerstatning fortsatt den viktigste maten. Du kan gjerne amme like ofte og mye som før og gi annen mat etter at du har ammet. På denne måten opprettholder du melkeproduksjonen.

Begynn med miniporsjoner av fast føde. De første måltidene kan være bare en liten teskje. Deretter kan du øke til to-tre teskjeer de neste dagene, og så til noen flere teskjeer i samme måltid. Mengden økes i takt med barnets behov og signaler.

Begynn med morsmelk og kjent mat først i måltidet når du skal introdusere noe nytt. Er barnet sultent, kan det være mindre motivert for ny mat. For barn som er 6–8 måneder gamle, passer det med 2–3 måltider daglig. Fra barnet er ni måneder, kan det få 3–4 daglige måltider og ved behov 1–2 mellommåltider i tillegg. Husk at porsjonene spedbarn spiser kan virke små. En porsjon på ca. 2 dl er passe ved 8-9 måneders alder.

Barn som spiser

Alt om spedbarnsmat

Se tekster og filmer om fast føde her.

Illustrašuvdna: Ole Walter Jacobsen - Helsedirektoratet

Hvordan lære barnet å like forskjellig mat?

Hvis barnet ikke godtar den nye maten med en gang, kan du prøve med én teskje kjent mat og én teskje ukjent mat. Eventuelt kan du blande litt ukjent mat i den kjente og øke mengden etter hvert. Tilby barnet mange ulike matvarer og tilby matvarene mange ganger. Dersom barnet er motvillig, vent noen dager og prøv igjen. Du skal aldri tvinge mat i barnet.

Du kan tilby barnet mange ulike typer mat i tilpasset konsistens helt fra begynnelsen. I starten bør maten være finmost og nesten flytende. Når barnet har vent seg til finmost mat, kan konsistensen gradvis bli fastere og grovere. Etter hvert som barnet blir eldre og lærer seg å tygge, kan maten være i biter og ikke most.

Barn bør få bruke sansene når de får ny mat. Bruk derfor god tid og la barnet få se, lukte, kjenne og smake på maten. La barnet delta aktivt i måltidet. En fin kombinasjon er å la barnet både spise selv og få mat på skje.

Hvis familien har et vegetarisk eller vegansk kosthold, kan barnet også få det når det starter med fast føde. Det krever gode kunnskaper om mat, litt ekstra planlegging og tilskudd av noen vitaminer.

Barn som spiser

Alt om spedbarnsmat

Se tekster og filmer om fast føde her.

Illustrašuvdna: Ole Walter Jacobsen - Helsedirektoratet

Mat du skal være forsiktig med å gi til barnet

Noen matvarer og produkter kan det være lurt å begrense eller unngå helt.

  • Det første året bør du ikke salte maten til barn eller gi barn mat som inneholder mye salt, som for eksempel salte snacks. Barnets nyrer er ikke ferdig utviklet og barnet kan derfor ikke regulere saltbalansen godt nok. Selv om en voksen oppfatter maten som smakløs, er den ikke det for barnet.

  • Unngå å gi små barn mat og drikke med mye tilsatt sukker, som saft og brus, kaker, is og godteri. Sukker gir mye energi (kalorier), men ingenting av viktige næringsstoffer som barnet trenger.

  • Unngå lever som middagsmat og begrens inntaket av leverpostei til 1–2 brødskiver med leverpostei om dagen. Les også A-vitamin og småbarn – blir det for mye? (helsedirektoratet.no).

  • I første leveår bør man unngå all bruk av honning på grunn av faren for den farlige sykdommen spedbarnsbotulisme. Les om Honning og spedbarnsbotulisme på mattilsynet.no 

  • Barn under ett år bør ikke få grønnsaker med mye nitrat som for eksempel

    • spinat
    • ruccola
    • rødbete
    • nesle

  • Unngå små og harde matbiter til små barn. De kan sette seg fast i luftveiene. Dette er mat som:

    • druer
    • nøtter
    • peanøtter
    • biter av rå grønnsaker/frukt

  • Barn under seks år bør ikke få rismelk og riskaker fordi disse inneholder stoffet uorganisk arsen som kan gi økt helserisiko.

    Les mer om risdrikker, riskaker og barn hos mattilsynet.no

  • Unngå jevnlig bruk av kanel (for eksempel på grøt og i form av te) til små barn på grunn av stoffet kumarin, som kan gi leverskade.

    Les mer om kanel og barn hos mattilsynet.no

  • Barn under tre år bør ikke få mye rosiner. Rosiner kan ha et høyt innhold av muggsoppgiften okratoksin A (OTA), som ikke gir noen umiddelbar forgiftning, men har uheldige langtidsvirkninger.

    Les mer om rosiner og barn hos mattilsynet.no

  • Små barn bør ikke daglig få matvarer eller legemidler eller kosttilskudd tilsatt probiotika. Sammensetningen av bakterier i tarmen hos spedbarn kan ha stor betydning for senere utvikling av tarmflora og immunsystem. Det er mulig at tilførsel av probiotiske bakterier over tid kan ha en uønsket langtidseffekt på denne utviklingen. Slike bakterier er tilsatt i noen typer syrnet melk og yoghurt.

    Les mer om probiotika og barn hos mattilsynet.no

  • Ferdiglaget barnemat i såkalt klemmepose kan være en praktisk løsning på reise og en variasjon til hverdagsmaten, men klemmeposer bør ikke erstatte vanlig mat ofte.

    Posematen bidrar ikke til spisemotorisk utvikling fordi barnet suger i seg maten og ikke tygger. Barnet får heller ikke opplevelse av matens lukt, utseende og farge. I tillegg kan barnet få i seg mye energi på kort tid, og dette kan bidra til overvekt. Klemmeposer med søtt innhold kan være skadelig for tennene.

  • Vent med å gi barnet kumelk som drikke og i grøt til barnet har fylt ett år. Kumelk inneholder lite jern, og morsmelkerstatning bør gis dersom barnet trenger annen melk enn morsmelk det første året – både som drikke og i grøt. Det er likevel fint for barnet å få morsmelk også etter at det har fylt ett år, dersom mor og barn trives med det.

    Mindre mengder kumelk kan brukes i matlaging (som i sauser, bakverk, pålegg etc.) mot slutten av det første året, fra omkring 10 måneders alder. Fra denne alderen kan barn også få yoghurt og syrnet melk (gjerne uten eller med lite tilsatt sukker), helst sammen med kornvarer, eller som dessert. Mengden yoghurt begrenses til 2-3 spiseskjeer eller omkring 0,5 desiliter fram til ett års alder.

    Kumelk og kumelksprodukter er i norsk kosthold en viktig kilde til energi, protein, kalsium, jod, vitamin B12 og andre næringsstoffer. Mengden kumelk og kumelksprodukter bør begrenses til små barn (til 5-6 dl per dag, inkludert yoghurt), for at ikke melk skal oppta plassen til mer jernrike matvarer i kosten. For barn som har et vegansk kosthold, kan plantedrikker tilsatt kalsium gis fra ett års alder. Soyadrikk tilsatt kalsium være førstevalget. Den har omtrent det samme næringsinnholdet som kumelk. Økologiske plantedrikker er ikke tilsatt kalsium eller andre næringsstoffer, slik andre plantedrikker er.

Hvordan får barnet god fordøyelse og unngår hard mage?

Barn er forskjellige, og noen har oftere avføring enn andre. Både hyppig og sjeldnere avføring kan være helt normalt. Når barnet spiser mat som det ikke har fått før, kan det lett få hard eller løs mage med påfølgende sår stump.

Gode råd for å sikre god fordøyelse og forhindre treg mage

  • Gi barnet fiberrik mat
  • Gi barnet tilstrekkelig med drikke
  • Oppmuntre barnet til å være i fysisk aktivitet.

Fiberrik mat er blant annet:

  • grøt, brød og knekkebrød av sammalt mel, gryn og korn
  • grove frokostblandinger av gryn, helkorn, frø og hakkede nøtter
  • vafler, pannekaker o.l. laget av sammalt mel (sammalt hvete fin)
  • fullkornspasta og naturris
  • frukt, bær, grønnsaker
  • linser, bønner og erter

Unngå loff, lyst brød, fine kjeks, kaker, hvit pasta og hvit ris. Disse matvarene kan bidra til hard mage.

Du kan gi barnet maltekstrakt eller sviskesaft dersom det fortsatt har hard mage etter at dere har forsøkt rådene over. Snakk med helsestasjonen hvis problemet vedvarer.

Hvordan hindre overvekt hos små barn?

Hvis barnet bare får morsmelk, er det ingen grunn til bekymring om det legger mye på seg. Spedbarn kan fint bli lubne av morsmelk uten at det øker risikoen for overvekt senere. Tvert imot vil amming kunne forebygge at barnet blir overvektig senere i barneårene.

Hvis barnet legger mye på seg etter at fast føde er innført, er det viktig å gi sunn og variert mat i riktige mengder. Barnet skal ikke slankes. Etter hvert som barnet beveger seg mer, vil vektøkningen være langsommere.

Råd for sunn vekst og vektutvikling hos spedbarn

  • Gi morsmelk i hele første leveår og gjerne lengre
  • Ved bruk av morsmelkerstatning, pass på at mengden pulver er i tråd med anvisningen, og tynn aldri ut morsmelkerstatningen
  • Ta hensyn til barnets signaler og ikke press barnet til å spise mer enn det trenger
  • Gi vann som tørstedrikk når barnet har begynt med annen mat og drikke enn morsmelk eller morsmelkerstatning
  • Barn under ett år skal ikke ha kumelk, plantedrikker, juice, saft, brus, te
  • Gi frisk frukt, bær og grønnsaker både til måltidene og som mellommåltider
  • Gi barnet fiberrik mat
  • Unngå søt og fet mat, som kaker, kjeks, is, snacks og søt drikke
  • Bruk lite av smør, margarin og matolje
  • Lag gode rutiner for faste måltider og leggetider
  • Oppmuntre til og sørg for at barnet er fysisk aktivt
  • Fra barnet er ett år gammelt kan det spise det samme som resten av familien og følge de vanlige kostrådene.

Kan vi forhindre allergi hos barn?

Det er vanskelig å forutsi hvem som vil få allergi. Alle spedbarn bør få mat som kan være allergifremkallende i løpet av det første året. Dette gjelder også dem med høy risiko for allergi. Ved høy risiko for peanøttallergi (hvis barnet har alvorlig eksem og/eller eggeallergi), bør prøving av matvarene skje i samarbeid med lege.

De fleste matvarer kan forårsake matvareallergi, men det er bare noen få matvarer som står bak de fleste reaksjonene hos små barn:

  • egg
  • fisk
  • melk
  • nøtter
  • peanøtter
  • skalldyr
  • soya
  • hvete

Tegn på allergi eller intoleranse kan være:

  • Sutring
  • Utslett på huden
  • Reaksjoner i luftveiene.

Dette er vanlige reaksjoner som for de fleste går fort over, men noen ganger kan det være signal om at barnet ikke tåler en spesiell matvare.

Hvis allergi eller matoverfølsomhet er påvist av lege, bør aktuelle matvarer unngås. Snakk med helsesykepleier eller lege dersom du planlegger å utelate viktige matvarer fra kosten.

Last ned brosjyre fra Helsedirektoratet

Complementary feeding​. ESPGHAN Position paper, 2017. 

Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring. Helsedirektoratet, 2021.

Sisdoalu lea almmuhan Helsedirektoratet

Helsedirektoratet. Å starte med fast føde til barnet. [Interneahtta]. Oslo: Dearvvašvuođadirektoráhta; ođasmahtton 2022 geassemánnu 16, duorasdat [vižžon 2024 skábmamánnu 21, duorasdat]. Oažžumis dáppe: https://www.helsenorge.no/se/spedbarn/spedbarnsmat-og-amming/fast-fode-til-babyen/

Maŋimusat ođastuvvon 2022 geassemánnu 16, duorasdat