Rett til å klage

Du har rett til å klage dersom du mener at du ikke har fått oppfylt dine rettigheter som pasient, eller at du ikke har mottatt de helse- eller omsorgstjenestene du har krav på. Pårørende kan også ha klagerett.

Mann som sender inn klage via PC

Klage på lege, sykehus eller andre helsetjenester

Du kan sende en klage hvis du synes at du har blitt dårlig eller urettferdig behandlet i helsetjenesten. Klagen kan for eksempel være på:

  • lege
  • sykehus
  • hjemmesykepleier
  • hjemmehjelp
  • andre helsetjenester

Hvordan du går frem, avhenger av hva som har skjedd. Klagen bør beskrive hva som skjedde, inkludert tid og sted.

Klage på vedtak eller avgjørelse

Hvis behandleren har gitt deg avslag på noe du ba om, eller tatt en annen avgjørelse som du er uenig i, kan du sende en rettighetsklage.

Dette kan for eksempel være hvis du:

  • får avslag på behandling
  • ikke får henvisning til spesialist
  • ikke får time til rimelig tid
  • ikke har fått informasjon eller oppfølging

Denne klagen sender du først til legekontoret, sykehuset eller behandlingsstedet du vil klage på. Da får de mulighet til å endre avgjørelsen sin dersom de er enig i klagen din.

Hvis de fortsatt er uenig, sendes klagen automatisk videre til Statsforvalteren, som vil behandle klagen.

Slik sender du en rettighetsklage.

Skjema for rettighetsklage

Helse Sør-Øst

Alle sykehusene i Helse Sør-Øst tilbyr elektronisk skjema for rettighetsklage, unntatt

  • Lovisenberg Diakonale Sykehus
  • Diakonhjemmet sykehus
  • Revmatismesykehuset
  • Betanien Hospital Skien

Skjema for rettighetsklage hos Helse Sør-Øst.

Helse Nord

Alle sykehusene i Helse Nord tilbyr elektronisk skjema for rettighetsklage.

Skjema for rettighetsklage hos Helse Nord.

Be om en tilsynssak

Hvis det har skjedd noe som du mener er feil ved behandlingen eller omsorgen du har fått, kan du be Statsforvalteren opprette en tilsynssak.

Dette kan for eksempel være hvis du mener at du:

  • har fått feil behandling
  • har fått feil medisin eller dose
  • ble skrevet ut for tidlig
  • ikke er fornøyd med omsorgen du har fått

Denne klagen sender du direkte til Statsforvalteren. Statsforvalteren kan behandle saken på flere måter, og vil ofte starte tilsynssak og ta kontakt med tjenesten eller behandleren. Du vil få anledning til å uttale deg underveis og få et avsluttende brev om hva som kom fram og hva Statsforvalteren konkluderer med.

Slik ber du om en tilsynssak.

Søke om erstatning

Hvis du har fått en skade som skyldes en svikt i helsetjenesten, kan du søke om erstatning. Du søker da til Norsk pasientskadeerstatning (NPE), som behandler søknaden din.

For at du skal kunne få erstatning for en pasientskade, må visse betingelser være oppfylt. Skaden må skyldes en svikt i behandling, undersøkelse, diagnostisering eller oppfølging i helsetjenesten, og den må ha ført til et betydelig økonomisk tap eller være en betydelig og varig skade. Les mer om hva som skal til for å få erstatning (NPE).

Hvis du har fått en skade som følge av bivirkninger av medisin, kan du også søke erstatning fra NPE. Les mer om erstatning for legemiddelmiddelskader hos NPE.

Hvis du får avslag på søknaden om erstatning, kan du klage til NPE på dette vedtaket. Klagefristen er tre uker. Hvis NPE ikke finner grunn til å gjøre om på vedtaket, sender de klagen din videre, slik at den blir behandlet av Pasientskadenemnda i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

Slik søker du om erstatning.

Fikk ikke hjelp eller behandling

Hvis du har fått avslag på noe du mener du har rett til kan du sende en rettighetsklage til den som ga deg avslag.

Hvis behandlingsstedet er enig i klagen din, vil de endre på avgjørelsen sin og ta kontakt med deg for å gi deg tilbudet du har rett på. Hvis de er uenig i klagen, blir den automatisk sendt videre til Statsforvalteren, som vil behandle klagen og svare deg med et brev.

Behandling i utlandet

​Hvis du har fått avslag på dekning av utgifter til behandling i utlandet, kan du klage på det.

Avslag på å få behandling i utlandet

Du sender klagen til kontoret ved det regionale helseforetaket som har fattet vedtaket. Hvis de opprettholder avslaget, sender de klagesaken din til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten for ny vurdering. Når saken er avgjort, får du beskjed.

Avslag på refusjon av utgifter til helsehjelp i utlandet

Hvis du har søkt Helfo om refusjon av utgifter til helsehjelp i utlandet og har fått helt eller delvis avslag, kan du sende klage til Helfo. Hvis Helfo opprettholder sitt vedtak, sender de klagen videre til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, som skal avgjøre klagesaken. 
Før Helfo sender saken til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, vil du få tilsendt en fremstilling av denne. Hvis du da har merknader til saken, kan du sende disse direkte til klageinstansen.

Skade som følge av behandling i utlandet

Har du fått en skade som følge av feilbehandling eller opplevd annen svikt ved behandlingen i utlandet?

Du kan søke erstatning gjennom NPE bare hvis du har fått behandling i utlandet gjennom en avtale mellom norsk helsetjeneste og det aktuelle behandlingsstedet. Eksempler kan være at du fikk behandling i utlandet på grunn av ventelistegaranti, eller på grunn av manglende kompetanse i Norge.
Hvis du har fått behandling i utlandet på eget initiativ, kan du ikke klage eller søke erstatning i Norge. Du må da henvende deg direkte til behandlingsstedet, eller til eventuell erstatningsordning i det aktuelle landet.

Pårørende kan klage

​Som pårørende kan du klage på at du ikke får dine rettigheter som nærmeste pårørende. Du kan også klage på vegne av venner eller familie som ikke kan klage selv.

Som regel må du ha fullmakt eller være oppnevnt som verge med mandat til å ivareta personlige interesser for å klage på vegne av en annen person, men det finnes noen unntak.

Når det gjelder psykisk helsevern har nærmeste pårørende rett til å klage på beslutning om å kreve samtykke for å være undergitt psykisk helsevern, og på vedtak om:

  • tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, eller opphør av disse
  • skjerming og forlengelse av skjerming
  • innskrenkinger i pasientens forbindelse med omverden
  • undersøkelse av rom, eiendeler og kroppsvisitasjon
  • beslag av rusmidler mv.
  • rusmiddeltesting av biologisk materiale
  • bruk av tvangsmidler i institusjon for døgnopphold
  • overføring uten samtykke

Du kan da sende klagen til kontrollkommisjonen.

Hvis man får vedtak om tvangsmedisinering eller behandling for alvorlig spiseforstyrrelse, har nærmeste pårørende også rett til å klage vedtaket inn til Statsforvalteren.

Nærmeste pårørende har også klagerett til Statsforvalteren på tvangsvedtak om helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse, og på tvangsvedtak overfor personer med utviklingshemming.

Det hjelper å klage

Omtrent en tredjedel av de som klager på at de ikke har fått nødvendige helse- og omsorgstjenester får medhold hos Statsforvalteren.

Da endrer Statsforvalteren avgjørelsen selv, eller ber helsetjenesten om å ta en ny beslutning i saken.

Pasieanta- ja geavaheaddjeáittardeaddji (dárogillii)

Áittardeaddji veahkeha du gažaldagaiguin dearvvašvuođabálvalusaid birra, ja addá ráđi ja bagadusa vuoigatvuođaidat birra.

Sisdoalu lea almmuhan Helfo, Statsforvalteren, Nasjonalt klageorgan for helsetenesten, Norsk pasientskadeerstatning (NPE)

Helfo, Statsforvalteren, Nasjonalt klageorgan for helsetenesten, Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Rett til å klage. [Interneahtta]. Oslo: Dearvvašvuođadirektoráhta; ođasmahtton 2021 ođđajagemánnu 29, bearjadat [vižžon 2024 skábmamánnu 23, lávvardat]. Oažžumis dáppe: https://www.helsenorge.no/se/klage-og-erstatning/klageordninger/

Maŋimusat ođastuvvon 2021 ođđajagemánnu 29, bearjadat