Meniskskade

Symptomer på meniskskade

• Kneet hovner kraftig opp. 
• Plutselig og sterke smerter i kneet. Smertene blir ofte mindre etter noen dager, men det fortsetter å gjøre vondt hver gang du vrir eller belaster kneet. 
• Vanskelig å bevege kneet. Kneet kan låse seg, slik at du ikke får beveget det. 
• Følelse av at kneet har «gått ut av ledd». 

Skaden kommer som regel av at kneet blir belastet og vridd på samme tid.  

Meniskskader kan oppstå akutt eller utvikle seg gradvis over lengre tid. 

Akutte meniskskader

Du kan få en akutt meniskskade om kneet er bøyd og plutselig blir vridd. Det kan også skje om du reiser deg fort opp fra huk. 

Det er vanlig at meniskskader oppstår i forbindelse med idrett. Pasienter med skader på leddbånd eller fremre korsbånd har ofte en meniskskade i tillegg. 

Hvis du vrir foten utover fra kneet, skjer skaden vanligvis på den indre delen av menisken. Vrir du foten innover, er det ofte den ytre delen som blir skadet. 

• Indre meniskskade (medial meniskskade) er en skade på innsiden av kneet.
• Ytre meniskskade (lateral meniskskade) er en skade på utsiden av kneet. 

Slitasje over tid

Noen meniskskader utvikler seg over tid. Dette er den vanligste årsaken til meniskskader hos de over 35 år. Med alderen blir menisken stivere og mindre bevegelig. Da tåler den mindre belastninger og mindre eller større rifter kan oppstå. Dette kan gi smerter og nedsatt funksjon, men gjerne med et litt mer snikende forløp.

For å stille diagnosen vil legen ofte undersøke om det er ømt inne i leddet og om du har smerter ved spesielle tester. MR-undersøkelse​ har god nøyaktighet ved meniskskader, men er ikke alltid nødvendig for å stille diagnosen.​

Behandling av meniskskade

Dersom du mistenker meniskskade, bør du dra til legen. Behandlingen er avhengig av type skade, alder og funksjonsnivå.  

Ved akutt skade, skal du behandle skaden etter RICE-prinsippet. Dette er en engelsk forkortelse og står for: 

• R = Rest - Beinet skal holdes i ro 
• I = Ice - Is. Kneet skal nedkjøles
• C = Compression - Kompresjon med elastisk bandasje 
• E = Elevation - Elevasjon. Benet skal holdes hevet 

RICE-prinsippet blir også kalt PRICEM-prinsippet. Utvidelsen står for: 

• P = Protection – Skaden må beskyttes
• M = Medication – Sørg for nødvendig medisinering

Meniskskader som ikke går gjennom hele menisken, kan bli bra av seg selv. Spesielt gjelder dette ved slitasjeskader av menisken (degenerative meniskskader). Behandlingen er opptrening og styrketrening av musklene rundt kneet. Det er svært gode resultater med slik opptrening. Derfor bør du alltid ha opptrening etter en slik skade. Kun et fåtall av de med slike skader trenger operasjon.

Ved akutte meniskskader, hvor menisken har løsnet delvis fra sitt feste, vil operasjon ofte være nødvendig. Spesielt hos yngre pasienter blir det forsøkt å reparere menisken. Hvis dette ikke er mulig, vil den delen av menisken som er ødelagt bli fjernet. 

Prognose ved meniskskade

På kort sikt kan du bruke benet som normalt og bli helt bra av en meniskskade. Skaden kan imidlertid føre til bruksslitasje etter en tid. Det er fordi en del av den støtdempende effekten av menisken er borte. Dette kan gi økt belastning i deler av kneet.  

Er menisken sydd på plass, må du vente med å utsette den for belastninger i idrett der kneet kan bli vridd. Etter en slik operasjon bør du holde menisken i ro i minst fire til seks måneder. Er mindre deler av menisken fjernet, kan du som oftest belaste kneet for fullt innen fire uker.  

På lang sikt er resultatet av skaden mer usikkert. Dersom hele menisken blir fjernet, er risikoen for artrose (slitasjegikt) meget høy. Det er sjelden nødvendig å fjerne hele menisken. 

En skade på den ytre menisken fører til økt belastning på brusken i kneet. Denne skaden gir også økt risiko for artrose på sikt, selv med god behandling.