Når barn opplever døden på nært hold

Mange barn vil oppleve at noen i familien eller andre som står dem nær, dør. Vi både kan og bør snakke med barn om døden når det er naturlig.

Vær åpen og ærlig om døden

Når barn opplever dødsfall i familien eller omgangskretsen, trenger de voksne som ser dem og snakker med dem. Barn tåler at voksne er lei seg og gråter, men de trenger en forklaring på det som skjer. Å fortelle barnet sannheten, kan gjøre barnet tryggere. Barn trenger ikke å vite alt, men det de får vite, må være sant. Å unngå å snakke om døden for å beskytte barnet, er å gjøre barnet en bjørnetjeneste.

Les mer om å snakke med barn om døden (bufdir.no)

Hjelp barna med å forstå

Det er viktig å bruke tid sammen med barna, lytte til dem og snakke med dem. Snakk med barna når de selv er motivert eller har spørsmål. Voksne må være forberedt på at spørsmål om døden kan komme når som helst og hvor som helst, ofte når man minst venter det.

Mindre barn har ofte konkrete spørsmål om døden. De mangler erfaring og forståelse for det de opplever. Barns fantasi er godt utviklet, men fantasien kan være vanskeligere å forholde seg til enn virkeligheten. De voksne må derfor hjelpe barnet med å skille fantasi og virkelighet, og forstå hva døden innebærer.

Det er viktig at informasjonen passer barnets alder og modenhetsnivå. Slik kan barnet få et naturlig og mindre skremmende forhold til døden.

La barnet uttrykke sorg på sin måte

Barn reagerer forskjellig på å miste en nær person. Mens voksne ofte er jevnt triste, har barn evnen til å gå ut og inn av sorgen. Barn veksler ofte mellom å være triste og gråte, leke og le. Det er viktig at barnet får reagere på sin måte, enten det er med sinne, gråt, stillhet eller mange spørsmål.

Barn bør få snakke om tankene og følelsene sine, og for eksempel bruke tegning som en del av sorgbearbeidingen. Det er viktig å forklare for barn at det ikke er noen sin skyld at noen dør.

Inkluder barna

Barn må inkluderes i sorgen. Det er også viktig å være åpen om de voksnes sorg, men gjøre det klart at mamma eller pappa kommer til å bli glade igjen.

Barn bør få ta del i det de selv ønsker, for eksempel å se den døde i kisten, være med i begravelsen eller bisettelsen. De kan også delta i planleggingen av gravferden.

Hold på rutinene og skap forutsigbarhet

Forutsigbarhet og å få vite hva som skjer framover er viktig for barnets trygghet. Planlegg hverdagslivet i og utenfor familien, og informer barnet om det som kommer. Rutiner bidrar til å gi barnet en følelse av at livet fortsetter som før, tross dødsfallet. Det kan være nyttig med enkle rutiner rundt måltider, lekser og leggetider. Behold rutiner som fungerer eller lag nye.

Søk hjelp og støtte

Barn og unge bør få anledning til å prate med voksne personer de føler seg trygge på. I tillegg til egen familie og andre nærstående, kan lærere eller barnehageansatte være aktuelle personer å snakke med. Helsestasjon og skolehelsetjenesten er tilgjengelig for barn og ungdom som opplever sorg og krise, og kan bistå med oppfølgingssamtaler.

En samtalepartner fra tros- eller livssynssamfunn kan også snakke med barn. Det kan være nyttig med hjelp fra en som står i samme livsfortolkningstradisjon som familien og barnet selv.

Ved brå og uventede dødsfall hos foreldre eller søsken skal familien og barnet få tilbud om nødvendige helse- og omsorgstjenester. Det kan være gjennom et kriseteam i kommunen, hos fastlegen, på helsestasjonen eller hos skolehelsetjenesten.

Innholdet er levert av Helsedirektoratet i samarbeid med Kreftforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Hjernesvulstforeningen, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, m.fl.

Sist oppdatert 2023 cuoŋománnu 28, bearjadat