Helseskader av snus

Bruk av snus i svangerskapet kan skade fosteret. Gravide bør ikke snuse. Snus inneholder helseskadelige stoffer, men er ikke like farlig som røyking.

baby på mors bryst
Foto: Yauheni Khomich / Mostphotos

Farlig i graviditeten

Bruk av snus som gravid medfører risiko for fosteret som på flere måter er lik risikoen ved røyking. Det er sterke holdepunkter for at snusing i svangerskapet kan føre til:

Det er dessuten enkelte indikasjoner på at snusbruk kan bidra til:

Avhengighet ved bruk av snus

Nikotinet i snusen tas opp gjennom slimhinnene i munnen og fraktes med blodet til hjernen. Nikotin er avhengighetsskapende. Denne avhengigheten av nikotin merkes først og fremst når du ikke snuser eller på annen måte bruker nikotin. Da vil du sannsynligvis få abstinensplager i en avgrenset periode. Vanlige abstinensplager er: 

  • svimmelhet
  • konsentrasjonsproblemer
  • irritabilitet
  • føle seg nedfor
  • føle seg urolig
  • hodepine
  • svette
  • sug etter snus​

Snus og helseskader

Snus inneholder helseskadelige og avhengighetsskapende stoffer. Bruk av snus øker risikoen for kreft og har andre negative helseeffekter. Selv om snus er negativt for helsa, er det ikke like helseskadelig som røyking.

Snus kan øke risikoen for kreft

Snus inneholder kreftfremkallende stoffer. Verdens helseorganisasjon (WHO) har klassifisert den snusen vi bruker i Norge (såkalt svensk snus) som kreftfremkallende, med økt risiko for kreft i bukspyttkjertelspiserør og munnhule.

Kreftrisikoen ved bruk av snus er mye diskutert. Kreftformene som WHO knytter opp til snusbruk, er sjeldne kreftformer.

Hjertet påvirkes av snus

Fra du legger inn snusen, stiger nivået av nikotin i blodet. Nikotinet gjør at blodårene trekker seg sammen, hjertet må jobbe hardere og både puls og blodtrykk stiger mens du har snus i munnen.

Studier har vist at bruk av snus kan øke risikoen for å dø hvis du får et hjerteinfarkt eller hjerneslag; mens du har snus i munnen. Det er imidlertid ikke vist at bruk av snus øker risikoen for å få disse sykdommene.

Diabetes og snus

Tobakksbruk påvirker stoffskiftet i kroppen. Et høyt forbruk av snus kan bidra til økt risiko for diabetes type 2.

Tenner og tannkjøtt

Bruk av snus gir forandringer i slimhinnen i munnhulen og ser ut til å være vanligere ved bruk av løssnus enn porsjonssnus.

Tannkjøttet i området der du plasserer snusen kan trekke seg tilbake og gi lange tannhalser som fører til ising i tennene. Denne forandringen vedvarer selv om du slutter å snuse. Ved langvarig snusbruk utvikles en fortykkelse i munnslimhinnen der snusen plasseres, en «snuslomme». Dette kan leges av seg selv dersom du slutter å bruke snus.

Snus kan gi omfattende forandringer i tannkjøttet, misfarge tennene og gi dårlig ånde.

​​​​Foto: Inger-Lise Mathisen​​​​​​

Nikotinfri snus

​Det er ingenting som tilsier at det er farlig å bruke snus uten tobakk eller nikotin. Denne snusen er stort sett basert på plantefibre, smaksatt med urter, krydder og andre tilsetninger. Imidlertid kan noen typer nikotinfri snus være tilsatt stoffer som frarådes for gravide, for eksempel ginseng. Dessuten er blant annet lakris og salt uheldig ved høyt blodtrykk. Avhengig av innholdsstoffer, kan bruk av produktene innebære irritasjon på tenner, tannkjøtt og slimhinner.

Noen bruker kanskje nikotinfri snus når de skal slutte å snuse. Det foreligger ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å anbefale nikotinfri snus for å slutte med vanlig snus. Det kreves et grundig kunnskapsgrunnlag før myndighetene kan gi anbefalinger til befolkningen.

Det er 18-årsgrense for salg av nikotinfri snus.