Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Helseskader ved røyking

Røyking skader helsen din og kan gi deg alvorlige sykdommer. Hjerte- og karsykdom, kols og lungekreft er blant de alvorlige sykdommene som kan forårsakes av røyking.

Røyking skader helsa på mange ulike måter.
Foto: Helsedirektoratet

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​All røyking medfører helserisiko. Også dersom du bare røyker av og til. Det er individuelt hvor mye som skal til før man tar skade av det og det finnes ingen sikker nedre grense. Selv om du bare røyker på fest eller i andre anledninger, øker du risikoen for hjerte- og karsykdommer og flere lungesykdommer og kreftformer.​

Kreft og røyking

Røyking er den viktigste enkeltårsak til kreft. Det er minst 40 ulike kreftfremkallende stoffer i tobakksrøyk og selv små mengder tobakksrøyk kan skade arvestoffet ditt (DNA). Kreftceller kan utvikle seg hvis arvematerialet blir skadet.

Røyking øker risikoen for kreft i munnhulen, den øvre del av luftveiene, overgangen mellom nese og svelg, spiserøret, magen, tykktarmen, endetarmen, leveren​, bukspyttkjertelen, nesehulen og bihulene, strupehodet, lungene, livmoren, livmorhalsen, eggstokkene, urinblæren, nyrene, urinlederen og beinmargen.

Lungekreft

Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv i Norge. Røyking er årsak til om lag 85 prosent av tilfellene. Risikoen for å utvikle lungekreft øker med antall sigaretter du røyker, antall år du røyker og røykestart i ung alder. Røykeslutt er viktig for å redusere risikoen for lungekreft. Slutter du å røyke kan celler som er i et forstadium til kreft få mulighet til å leges. Du vil redusere risikoen for mange krefttyper.

Røyking forsterker kreftrisiko fra nikkel eller asbest

Dersom du utsettes for helseskadelige stoffer i arbeidslivet, som for eksempel nikkel eller asbest, øker kreftrisikoen kraftig hvis du også røyker. 

Røyking kan gi hjerte- og karsykdom

Hjerte- og karsykdommer er sykdommer i hjertet og blodårene​ i kroppen. Hjerteinfarkt og hjerneslag er de vanligste av disse. Røyking, høyt kolesterol og høyt blodtrykk​ øker risikoen for hjerte- og karsykdom.

Hovedårsakene til at hjerte- og karsykdom oppstår er åreforkalking​ og blodpropp​. Åreforkalking er fettavleiringer i åreveggene som gjør dem trangere og stivere, slik at blodtilførselen hindres. Dårlig blodtilførsel til beina kan gi deg smerter ved gange, såkalte røykebein, eller i verste fall koldbrann i beina. 

Blodpropp kan føre til hjerteinfarkt eller hjerneslag. Ved hjerteinfarkt dør deler av hjertemuskulaturen fordi den ikke får nok oksygen.

Hjerteinfarkt

Røyking dobler risikoen for hjerteinfarkt, og ser ut til å øke risikoen enda mer for kvinner enn for menn. Det å røyke noen få sigaretter daglig gir også økt risiko. Selv med et forbruk på 1–4 sigaretter om dagen, er risikoen for å få hjertesykdom​​ dobbelt så høy som hos en ikke-røyker. De som røyker utvikler hjertesykdom tidligere enn dem som ikke røyker.

Dersom du slutter å røyke nå er risikoen for hjerte- og karsykdom redusert allerede etter ett døgn, og etter ett år er tilleggsrisikoen på grunn av røykingen halvert.​​

Hjerneslag

Røyking dobler risikoen for hjerneslag. Røyking gjør at fett samler seg i blodårene, og fettet kan stanse blodtilførselen til hjernen og gi hjerneslag.

Et slag kan føre til lammelser eller død. Ikke alle som røyker får slag, men alle som røyker daglig har fettavleiringer i årene. Et hjerneslag kommer plutselig og uventet, og dersom du rammes kan du få vanskelige og langvarige funksjonstap.

Røykeslutt vil redusere risikoen for hjerneslag. Dersom du slutter å røyke vil du etter 2–15 år ha samme risiko for slag som en ikke-røyker.

Røykebein

Røyking er viktigste risikofaktor for å utvikle røykebein. Røykebein (claudicatio intermittens) skyldes åreforkalkning som gir redusert blodtilførsel til beina. Sykdommen gir smerter i beina når du går fordi tilførselen av oksygen blir for liten. Om du stopper og hviler, går smertene over. Mange opplever at beinet er konstant kaldt.

Røykebein deles inn i ulike stadier avhengig av hvor tette årene er.  Ved alvorlige tilfeller har du også smerter i hvile. Ved den alvorligste graden oppstår koldbrann. Ved koldbrann må det området som er angrepet amputeres.

Å være røykfri er det viktigste du kan gjøre for å forebygge røykebein. Dersom du allerede er rammet av røykebein, er røykeslutt en viktig del av behandlingen. Hvis du slutter å røyke, vil ikke åreforkalkningen forsvinne, men du vil få normal konsentrasjon av oksygen i blodet, og dermed vil tilstanden bedres. Regelmessig mosjon over tid kan bidra til at små og nye årer finner nye veier rundt det område som er angrepet.

Lungesykdom, kols og røyking

​Alle som røyker får skader på lungene. Kols står for kronisk obstruktiv lungesykdom og er en samlebetegnelse på en gruppe lungesykdommer som gir hindret luftstrøm gjennom luftveiene. Innsnevring av luftveiene, kronisk bronkitt og emfysem hører inn under diagnosen kols. Ved emfysem er lungeblærene skadet og redusert i antall. Dette gir nedsatt evne til å ta opp oksygen.

Vanlige symptomer på kols er nedsatt lungekapasitet, tung pust og irritasjon i luftveiene med hoste og økt slimproduksjon. Sykdommen kan gi betydelig uførhet og kan også være dødelig.

To av tre kolstilfeller skyldes røyking. Det er anslått at rundt 300 000 nordmenn har kols uten å vite om det.

Du kan ikke bli frisk av kols, men dersom du slutter å røyke kan du hindre videre sykdomsutvikling. Det finnes medisiner og hjelpemidler som kan gjøre sykdommen lettere å leve med.

Å være røykfri er det viktigste du kan gjøre for å forebygge kols. Når du slutter å røyke vokser det ut nye flimmerhår i luftveiene som reduserer faren for luftveisinfeksjoner, hosten minker, og pusten blir bedre etter bare noen måneder.

Røykhoste

Røykhoste kan være et symptom på lungesykdom. Det anbefales å undersøke lungefunksjon med spirometri-undersøkelse hos fastlegen hvis man har slike symptomer og er over 40 år.

Ingen trygg måte å bruke tobakk

​Det finnes ingen helt trygg måte å bruke tobakk på, enten den røykes, inhaleres, sniffes, tygges eller suges. Dette gjelder også om innholdet av noen av de skadelige ingrediensene reduseres eller om tobakken er blandet med andre ​ingredienser.

Tobakk kan røykes i pipe og vannpipe, men dette er ikke så vanlig i Norge. Det er minst like farlig å røyke pipe og vannpipe som å røyke vanlige sigaretter, ifølge Folkehelseinstituttet. Også røyking av urteblandinger uten tobakk eller nikotin medfører risiko for helseskader.