E-sigaretter, røykeslutt og helse

Elektroniske sigaretter brukes oftest for å slutte å røyke eller i stedet for sigaretter. E-væske med nikotin er inntil videre forbudt å selge i Norge.

E-sigaretter
Foto: Mostphotos

Forskningen fram til nå tyder på at helserisikoen ved bruk av e-sigaretter er relativt liten sammenlignet med vanlig røyking. E-sigaretter har vært på markedet i rundt ti år, og man kjenner ikke de langsiktige konsekvensene ennå.

Røykeslutt og e-sigaretter

Det er foreløpig ikke nok vitenskapelig dokumentasjon til å fastslå hvor effektive e-sigaretter er som hjelpemiddel ved røykeslutt, men enkeltstudier har vist at e-sigaretter kan dempe røyksug og abstinenser i forbindelse med nedtrapping eller røykeslutt på linje med nikotinlegemidler.

E-sigaretter har på kort tid blitt populært blant mange røykere som vil slutte. Skal du slutte å røyke, kan det være lurt å kombinere med flere typer hjelp, f.eks. ved å bruke Slutta-appen eller ta det opp med fastlege eller frisklivssentral.

Et alternativ til e-sigaretter er legemidler som er ment til røykeslutt. Anbefalingene fra Helsedirektoratet er å slutte med en kombinasjon av legemidler til røykeslutt og samtalestøtte.

Helserisiko ved bruk av e-sigaretter

E-sigaretter er mindre skadelig enn tobakksrøyking, men ikke uten helserisiko, ifølge Folkehelseinstituttets rapport «Helserisiko ved bruk av e-sigaretter».

Det finnes fortsatt få vitenskapelige studier av helsekonsekvenser ved bruk av e-sigaretter, og ingen kunnskap om langtidseffekter. Noen studier viser at luftveiene blir irriterte. I noen e-sigaretter har man funnet metaller og ulike stoffer som kan være kreftfremkallende. Nikotinholdige e-sigaretter tilfører kroppen nikotin og vil ha de samme skadelige virkningene som nikotin fra tobakk/andre nikotinprodukter.

I vanlige sigaretter er det imidlertid andre stoffer enn nikotin som er de farligste. Siden det ikke skjer forbrenning av tobakk i e-sigaretter, dannes ikke de samme skadelige stoffene som når man røyker vanlige sigaretter. Det er derfor sannsynlig at den enkelte røyker vil få redusert risiko for helseskader ved å bytte ut alle vanlige sigaretter med e-sigaretter.

Dobbeltbruk av e-sigaretter og vanlige sigaretter

Noen bruker sigaretter og e-sigaretter om hverandre. Selv lite røyking kan være svært skadelig og blant annet øke risikoen for hjerte- og karsykdommer, hjerneslag og flere lungesykdommer og kreftformer. Risikoen for å utvikle sykdom reduseres hvis du helt slutter å røyke tobakk.

Andre farer ved e-sigaretter – pass på barn

E-sigaretter selges på nettsteder og i butikker, og det er stor variasjon i typer e-sigaretter og innhold i væsken som dampes. Den tekniske kvaliteten varierer, og det er funnet mangler i enkelte produkters innholdsfortegnelse.

Lekkasje av nikotinholdig væske kan oppstå ved bytte eller påfyll av væskebeholderen eller ved eventuelle tekniske feil. I større mengder er nikotin en farlig gift. Hold nikotinholdige e-sigaretter og e-væske unna barn.

Gravide og ammende bør unngå nikotin

Nikotinprodukter må bare brukes i samråd med lege og med forsiktighet ved alvorlig hjerte- og karsykdom.

Hos gravide trekker nikotinet sammen blodårene i morkaken og i livmoren, og barnet får mindre tilførsel av oksygen og næring. Gravide og ammende anbefales å unngå å bruke produkter med nikotin. De samme forholdsregler vil dermed gjelde for bruk av e-sigaretter med nikotin.

Bruk av e-sigaretter innendørs

Det som kommer ut av e-sigaretten danner en sky av små væskepartikler og organiske partikler, og kalles gjerne damp eller aerosol. Denne er trolig langt mindre skadelig enn sigarettrøyk.

Imidlertid finnes det stoffer i e-sigarettene som kan medføre helseskader og plager. Dampen fra nikotinholdige e-sigaretter inneholder så mye nikotin at personer i nærheten også får det i seg. Dette kan være særlig uheldig for gravide, barn og hjertesyke.

Dampen er ikke luktfri, og den kan medføre ubehag og reaksjoner for eksempel for astmatikere og allergikere.

Damping er omfattet av røykeloven og forbudt på de samme stedene der det allerede er røykeforbud. Det gjelder for e-sigaretter både med og uten nikotin.

Regler for salg av e-sigaretter

Det er forbudt å produsere, importere og selge e-sigaretter og e-væske/e-juice med nikotin i Norge. Det er vedtatt nye regler som vil tillate salg av e-væske med nikotin, men de nye reglene vil ikke gjelde før i 2019.

Imidlertid kan privatpersoner som ønsker å bruke e-sigaretter med nikotin som røykeavvenningsprodukt importere disse fra utlandet som legemiddel. Ved innførsel eller forsendelse skal mengden ikke overskride tre måneders forbruk. Produktet må være lovlig anskaffet og til personlig bruk, og det kan være behov for en legeerklæring for å få produktet gjennom tollen. Legemiddelverket har mer informasjon om import og medbringing av e-sigaretter.

Alle e-sigaretter (både med og uten nikotin) omfattes av tobakksskadelovens begrensninger i form av blant annet reklameforbud og 18 års aldersgrense.

Ulike typer e-sigaretter og innholdsstoffer

E-sigarett omtales også som elektronisk sigarett, e-sig, e-røyk, personlig fordamper og lignende. E-sigaretter har et batteridrevet varmeelement som ved innånding lager damp av en væske som gjerne kalles e-juice eller e-væske. Oppvarmet damp trekkes inn i munnen og ned i lungene, og spres i lufta omkring.

Det finnes mange forskjellige typer e-sigaretter både når det gjelder utseende og innhold. Noen ligner en vanlig sigarett eller en penn, noen har sigar- og pipelignende former, men de kan også se helt annerledes ut.

De vanligste innholdsstoffene utover vann er propylenglykol, glyserol, forskjellige smaksstoffer og nikotin. Nikotininnholdet i e-juicen ligger vanligvis i intervallet 4–25 mg/ml.