Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Helseskader av snus

Snus inneholder helseskadelige og avhengighetsskapende stoffer. Bruk av snus øker risikoen for flere typer kreft og har andre negative helseeffekter. Snusing i svangerskapet kan skade fosteret, og gravide bør ikke snuse.

Når man bruker snus, er det ingen tobakk som forbrennes og heller ingen røyk som pustes inn av deg eller andre. Selv om også snus er negativt for helsa, er det ikke like helseskadelig som røyking. Et unntak er for gravide, siden fosteret utsettes for mye av den samme risikoen ved snusbruk som ved røyking.

Farlig i graviditeten

Bruk av snus som gravid medfører risiko for fosteret som på flere måter er lik risikoen ved røyking. Snusing i svangerskapet er forbundet med:

Avhengighet ved bruk av snus

Nikotinet i snusen tas opp gjennom slimhinnene i munnen og fraktes med blodet til hjernen. Nikotin er avhengighetsskapende. Denne avhengigheten av nikotin merkes først og fremst når du ikke snuser eller på annen måte tilfører nikotin. Da vil du kunne oppleve abstinensplager.

Vanlige abstinensplager er: 

  • svimmelhet

  • konsentrasjonsproblemer

  • irritabilitet

  • føle seg nedfor

  • føle seg urolig

  • hodepine

  • svette

  • sug etter snus​

Snus kan gi kreft

Snus inneholder kreftfremkallende stoffer. Verdens helseorganisasjon har klassifisert den snusen vi bruker i Norge som kreftfremkallende, med økt risiko for kreft i bukspyttkjertelspiserør og munnhule. Forskning tyder også på at snus kan gi økt risiko for enkelte andre kreftsykdommer og redusere overlevelse ved kreftsykdom.

Hvor mye kreftrisikoen øker, henger trolig sammen med hvor tidlig du begynner å bruke snus, hvor hyppig og hvor mye snus du bruker, samt innholdet av skadelig stoffer i snusproduktet.

Folkehelseinstituttet kom i 2014 med en rapport om snus og helseskader.​

Hjertet påvirkes av snus

Fra du legger inn snusen, stiger nivået av nikotin i blodet. Nikotinet gjør at blodårene trekker seg sammen, hjertet må jobbe hardere og både puls og blodtrykk stiger mens du har snus i munnen.

Studier har vist at bruk av snus kan øke risikoen for å dø hvis du får et hjerteinfarkt eller hjerneslag mens du har snus i munnen. Det er imidlertid ikke vist at bruk av snus øker risikoen for å få disse sykdommene.

Tenner og tannkjøtt

Bruk av snus gir forandringer i slimhinnen i munnhulen og ser ut til å være vanligere ved bruk av løssnus enn porsjonssnus.

Tannkjøttet i området der du plasserer snusen kan trekke seg tilbake og gi lange tannhalser som fører til ising i tennene. Denne forandringen vedvarer selv om du slutter å snuse. Ved langvarig snusbruk utvikles en fortykkelse i munnslimhinnen der snusen plasseres, en «snuslomme». Dette kan leges av seg selv dersom du slutter å bruke snus.

Snus kan gi omfattende forandringer i tannkjøttet, misfarge tennene og gi dårlig ånde.

​​​​Foto: Inger-Lise Mathisen​​​​​​

Diabetes og snus

Tobakksbruk påvirker stoffskiftet i kroppen. Et høyt forbruk av snus kan bidra til økt risiko for diabetes type 2.