Behandling av samtidige rusproblemer og psykiske lidelser

Personer som har både rusproblemer og psykisk lidelse, må få behandling som ser disse to problemene i sammenheng.

Rusproblemer er vanlig blant mennesker med psykiske problemer.
Foto: Johnér Bildbyrå AB (illustrasjonsbilde)

En rekke undersøkelser både i Norge og andre land viser at alvorlig psykisk syke svært ofte har rusproblemer. Og omvendt, at mennesker som er avhengig av alkohol eller narkotiske stoffer svært ofte er psykisk syke.

Samtidig slår forskning fast at behandlingen av rusavhengighet og psykisk sykdom blir mer effektiv når den ses i sammenheng.

Koordinert behandling viktig

Hvis du har samtidig ruslidelse og psykisk lidelse - dette blir ofte kalt ROP-lidelse på fagspråket - må behandlingen settes inn fra begge kanter samtidig:

  • Det er viktig å redusere psykiske problemer – og øke mestringen av dem – for å få kontroll med bruk av rusmidler. Men dette er ofte ikke tilstrekkelig.
  • Motsatt kan noen bli vesentlig bedre psykisk hvis de oppnår rusfrihet eller god ruskontroll. Men ofte sitter psykiske vansker igjen.

Det er derfor nesten alltid behov for behandling av begge typer problemer. Og det er viktig at behandlerne jobber integrert eller godt koordinert, slik at du får enhetlig oppfølging. Ofte vil det fungere best om behandling for begge typer problemer gis av samme mennesker eller samme team.

Du er med på å utforme behandlingen

Du bør i størst mulig grad være med på å utforme både tiltakene som settes i gang og målsetningen med dem. På den måten blir bedringen et resultat av dine egne aktive valg. 

Ved ruslidelse og ved en del psykiske problemer er det sentralt å klare å ta valg som gjør at du kan nå dine egne langsiktige målsetninger.

Skape motivasjon for å ruse deg mindre

Den kortvarige gleden ved å ruse seg har lett for å overskygge ønskene om å få til et bedre liv på lengre sikt. Motivasjonen for å endre rusbruken kan svinge, og på ulike stadier vil det kunne brukes ulike samarbeidsformer mellom behandlerne og deg, og ulike strategier for motivering. 

En viktig del av behandlingen er å forsøke å oppnå at motivasjonen din for å redusere rusmiddelbruk holder seg over tid.

Redusere psykiske problemer

At psykiske problemer reduseres og mestres bedre, er viktig for å redusere rusmiddelbruken. For mange er det sentralt å oppnå god og stabil behandlingskontakt over tid. 

For noen er behandling med medisiner viktig, men slik behandling må alltid kombineres med samtaleterapi – enten individuelt eller i grupper. Selvhjelpsgrupper kan ha god effekt.

Selve det å oppnå en god, langsiktig relasjon med enkeltpersoner eller grupper i løpet av behandlingen, kan være vel så viktig som selve behandlingsmetoden.

Ofte kan støttetiltak knyttet til bolig og aktiviteter være sentralt. Sosial trening, opplæring omkring egen sykdom (psykoedukasjon) og hjelp til utdanning er andre supplerende virkemidler. 

For noen kan et viktig fremskritt være å komme i lønnet arbeid, og mange steder har Nav egne opplegg for å få det til (det kalles individuell jobbstøtte).

Oppfølging med ACT- og FACT-team

Noen trenger nokså intens oppfølging over tid. Oppfølgingen kan organiseres i aktivt oppfølgende team – ofte kalt ACT-team – som består av behandlere med ulik faglig bakgrunn, oftest som et samarbeid mellom kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjeneste.

Poenget med slike team er å møte deg som pasient der du er, uten krav om at du må møte i en poliklinikk. På denne måten kan både psykisk lidelse og rusproblemer behandles integrert. 

Teamene kan variere intensiteten av oppfølgingen over tid avhengig av behovet, og blir da fleksible ACT-team, forkortet FACT-team.

Oppfølging i egen bolig

For noen er oppfølging i egen bolig – enten individuelt, i kollektiv eller i samlokalisert bolig – avgjørende for å oppnå bedre funksjon og livskvalitet.

Nært samarbeid med psykiatrisk spesialisthelsetjeneste kan være viktig – i noen tilfeller i form av brukerstyrte plasser (sengeplasser på institusjon hvor enkelte brukere har avtale om å få akuttplass etter eget ønske).

Andre kan klare seg med mindre omfattende oppfølging basert på oppmøte på poliklinikk, ofte supplert med ulike typer oppfølging på andre områder.

Døgnbehandling på institusjon

​Noen har behov for døgnbehandling i korte perioder for å komme seg ut av en vanskelig situasjon eller få nærmere utredning. 

Andre kan ha nytte av døgnbehandling over lengre tid for å oppnå mer stabile og langsiktige endringer, ikke minst i bruken av rusmidler.

Svært tett oppfølging, trygg bolig og gode aktiviteter etter utskrivelse er oftest nødvendig hvis slike behandlingsopphold i institusjon skal resultere i varig bedring.