Dette skjer i kroppen når du drikker alkohol

Kort tid etter at du har drukket alkohol, vanligvis bare noen minutter, kan alkoholen måles i blodet. Helsa di kan påvirkes negativt av alkohol.

Med økende promille fra alkoholdrikking blir du bl.a. ustø, trøtt og sløv.
Foto: Johnér Bildbyrå AB

Kort tid etter at du har drukket alkohol, vanligvis bare noen minutter, kan alkoholen måles i blodet. Helsa di kan påvirkes negativt av alkohol.

Alkohol og påvirkning

Du kjenner påvirkning av alkoholen først når den er tatt opp i blodet og transportert rundt i kroppen.

Alkohol påvirker hjernecellene og overføringen av signaler mellom hjernecellene på mange ulike måter. Hvordan alkoholen påvirker deg kommer an på hvor mye alkohol du har i blodet. Individuelle forhold spiller også en rolle, som hvor mye du veier, om du er mann eller kvinne, gener, om du bruker medisiner, om du er glad, stresset eller lei deg. 

Med lav promille kan du føle deg oppstemt. Med økende promille blir du blant annet ustø, trøtt og sløv. Ved svært høy promille (over 3) kan pustesenteret i hjernen lammes, noe som kan være dødelig.

  • Tommelfingerregel for alkoholens påvirkning:
    Opp mot og omkring 0,5 promille: Du føler seg lett påvirket.
  • Mellom 0,5 og 1 promille: Du blir mer kritikkløs og risikovillig.
  • Over 1 promille: Balansen blir dårligere, det oppstår snøvlete tale og kontroll med bevegelser forverres. Du blir trøtt og sløv og kan bli kvalm.
  • Over 1,5 promille: De fleste får problemer med hukommelsen. Hukommelsesproblemene øker med stigende promille.
  • Svært høy promille: Bevisstheten nedsettes og du kan bli bevisstløs. Pustesenteret i hjernen kan hemmes. Oppkast er vanlig.

Ulik toleranse for alkohol

Er du vant til å drikke deg til et visst beruselsesnivå, kan du utvikle toleranse. Det vil si at du ikke kjenner virkningen av alkoholen like godt, når du drikker denne mengden mange ganger med ikke alt for store mellomrom.

Er du påvirket i mer enn 3–5 timer sammenhengende, kan du også etter hvert føle deg mindre påvirket selv om promillen er like høy.

Slik blir du edru

Kroppen kvitter seg med alkohol ved å forbrenne den i leveren. Straks den første alkoholen er blitt absorbert og passerer leveren, starter alkoholforbrenningen. Alkoholforbrenningen foregår med konstant hastighet.

Verken promillenivå, badstue, mosjon, kaffe, legemidler eller kjemiske vidunderkurer kan øke forbrenningshastigheten.

For eksempel: en kvinne på 60 kg som drikker 4 glass vin kan bruke ca 8 timer før promillen er under 0,2. En mann på 90 kg som drikker 4 glass vin kan bruke ca 4 timer før promillen er under 0,2. Obs! Dette er bare en tommelfingerregel, ikke stol på denne beregningen dersom du vil vite om du er edru nok til å for eksempel kjøre bil.

Fakta: hva er promille?

Når alkoholen kommer over i blodet, kan mengden måles og angis som promille.

  • Promillen viser hvor mange tusendeler av en vektenhet blod som utgjøres av alkohol.
  • 1 promille betyr at blodet inneholder 1 gram alkohol per kilo blod.
    Det er en myte at man kan få promille uten å drikke alkohol, for eksempel etter å ha spist sure melkeprodukter som kefir eller lignende.
  • Alkohol forbrennes hovedsakelig i leveren, og promillen synker i takt med at alkoholen brytes ned.
  • Alkoholpromillen i blodet synker med gjennomsnittlig 0,15 promille per time for begge kjønn.

Bakrus - hvordan unngå fyllesyke dagen derpå

​De vanligste symptomene på fyllesyke er hodepine, kvalme, mageforstyrrelser og uro. Bakrus eller fyllesyke kan forklares som en slags abstinensstilstand der hjernen sliter med å venne seg til at alkoholen blir borte. Er skaden allerede skjedd, er det dessverre lite som hjelper.

Råd for å unngå fyllesyke

De aller fleste såkalte vidunderkurer mot bakrus mangler vitenskapelig dokumentert effekt. Det eneste som virker mot fyllesyke er å drikke mindre alkohol.

Er du allerede fyllesyk, er det beste du kan gjøre å hvile og drikke nok vann. Husk at bruk av smertestillende medikamenter når du er fyllesyk kan øke risikoen for blødninger i mage og tarm.

Ønsker du å unngå bakrus etter neste fest er følgende råd effektive:

  • Drikk alkohol med måte. Bakrusen blir verre avhengig av hvor mye alkohol du drikker og antall timer du er beruset. Vent cirka 1 time mellom hver nye alkoholenhet og prøv å begrense tiden du drikker til 3–5 timer.
  • Drikk vann ved siden av.
  • Spis mat mens du drikker. Dette vil både dempe rusen og begrense ubehagelige symptomer dagen derpå.
  • Ikke sov på stigende rus.

Derfor blir vi fyllesyke

Kroppen, og spesielt hjernen, tilpasser seg alkoholen når man er beruset over flere timer.

Fordi alkohol stimulerer de mekanismene i kroppen som blant annet gjør deg mer oppstemt og samtidig mer avslappet, vil kroppen måtte jobbe ekstra når alkoholen ikke lenger er til stede for å kompensere for den manglende stimulansen. Dette skaper ubehag og du kan våkne neste dag med symptomer på bakrus.

Alkohol virker vanndrivende, og det er lett at kroppen blir uttørket. Det forsterker symptomene på bakrus dagen derpå. Dette skyldes at alkohol hemmer utskillelsen av hormonet ADH (antidiuretiske hormon) fra hypofysen i hjernen. Dermed får ikke nyrene de nødvendige signaler om å holde på vannet i kroppen, og mer vann enn normalt skilles ut gjennom urinen.

Søvnmangel kan også bidra til bakrus.

Dette virker ikke på bakrus

Noen bruker allergimedisiner, altså legemidler som inneholder antihistaminer (f. eks Zyrtec, Aerius eller Kestine), for å unngå å bli dårlig dagen derpå. Disse har ikke dokumentert effekt når det gjelder bakrus, men kan dempe allergiske symptomer hos personer som reagerer allergiliknende overfor ulike stoffer i noen alkoholholdige drikker. Eksempel på slike stoffer er såkalte biogene aminer i rødvin og brunt brennevin.

Unngå disse smertestillende medikamentene

Smertestillende medisiner av typen Ibux, Globoid og lignende er såkalte ikke-steroide antiinflammarotiske midler (NSAIDs) og bør unngås i kombinasjon med alkohol. Dette fordi det kan gi blødninger i mage/tarm. Bruk heller medisiner med paracetamol (Panodil, Paracet og lignende).

Fylleangst

Alkohol kan påvirke hjernen og det øvrige sentralnervesystemet. Hva slags virkning du får av rusen, vil avhenge av alkoholkonsentrasjonen i hjernen. Alkoholvirkninger som nedsatt oppmerksomhet og kritisk sans, og økt impulsivitet og risikovillighet fører til at en lett kan gjøre og si ting i fylla, som en ellers ikke ville ha sagt eller gjort.