Alkohol og helse

Å drikke litt alkohol iblant trenger ikke være skadelig, men ikke drikk alkohol for helsens skyld.

​​Små mengder alkohol innebærer vanligvis liten skaderisiko for friske personer. Å drikke alkohol er likevel forbundet med helseskader, både i forbindelse med enkeltepisoder og ved høyt forbruk over tid. Graden av helserisiko øker både med hvor høy promille du har og hvor ofte du drikker, men det er store individuelle forskjeller.

Alkohol og akutte helseskader

Drikker du slik at du blir beruset, øker risikoen for skader og ulykker. Svært høy promille kan være farlig i seg selv fordi pustesenteret i hjernen kan hemmes, og dette kan være dødelig. I tillegg er sjansen for at du skader deg selv eller noen andre mye større dersom du er svært påvirket.

En overvekt av voldstilfellene i Norge er alkoholrelatert. Mange anmeldte voldtekter er også festrelatert. Dørvakter og bartendere er pliktet til å nekte deg inngang og servering dersom du vurderes som åpenbart påvirket – nettopp for å forebygge at vold og skader skjer på steder der folk drikker.

Kreft og andre langsiktige helsekonsekvenser

Allerede ved å drikke ett eller to små glass vin daglig øker risikoen for flere kreftformer. Risikoen for høyt blodtrykk, hjerneslag og leversykdom øker hvis du drikker tre alkoholenheter, for eksempel 3 små glass vin, hver dag.

Høyt forbruk av alkohol over tid øker risikoen for sykdommer i hjernen og i nervesystemet, høyt blodtrykk, hjerneslag, flere former for kreft, samt leversykdommer, betennelse i bukspyttkjertelen og hjertearytmier.

Risikoen for å dø tidlig tredobles ved å drikke minst fem øl, en hel flaske vin eller 1/4 flaske brennevin flere ganger i uka.

Hvor mye du må drikke for å ta skade av det, varierer fra person til person. Du reduserer sjansen for å utvikle sykdom dersom du drikker med måte eller lar være å drikke.

Avhengig av alkohol

Etter lengre tids drikking kan du bli mer tolerant, og må drikke større mengder for å oppnå samme effekt. Toleranseutviklingen og de akutte abstinensplagene vil forsvinne dersom du er avholdende noen uker. Slike abstinensplager kan være sug etter alkohol, manglende evne til å føle glede, søvnforstyrrelser, angst, forvirring, kvalme og oppkast eller hodepine. Ved svært langvarig bruk kan du begynne å reagere uventet sterkt på små mengder alkohol. Dette skyldes alvorlige skader på lever og hjerne.

Bruk av alkohol over tid øker risikoen for utvikling av alkoholavhengighet. Alkoholavhengighet, tidligere kalt alkoholisme, utvikles fordi gjentatt drikking kan gi en langvarig funksjonsforstyrrelse i hjernen, som igjen øker behovet for å drikke. Det utvikles en ond spiral, som det kan være svært vanskelig å komme ut av. Avhengighet er ofte forbundet med kontrolltap, manglende evne til å slutte selv om du vet at det er skadelig, sosiale og familiære problemer, samt kriminalitet.

Alle kan utvikle avhengighet, men noen er mer disponert enn andre. Det finnes ingen sikker nedre grense for hvor mye og hvor ofte du må drikke for å utvikle avhengighet, dersom du er disponert for dette.

 

Alkoholenhetskalkulator