Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Alkohol og helse

Å drikke litt alkohol iblant trenger ikke være skadelig, men ikke drikk alkohol for helsens skyld.

​​Små mengder alkohol innebærer vanligvis liten skaderisiko for friske personer. Å drikke alkohol er likevel forbundet med helseskader, både i forbindelse med enkeltepisoder og ved høyt forbruk over tid. Graden av helserisiko øker både med hvor høy promille du har og hvor ofte du drikker, men det er store individuelle forskjeller.

Alkohol og akutte helseskader

​Drikker du slik at du blir beruset, øker risikoen for skader og ulykker. I tillegg til at svært høy promille kan være farlig i seg selv, er sjansen for at du skader deg selv eller noen andre mye større dersom du er svært påvirket.

Drikker du så mye at du får høy promille kan du bli bevisstløs, og pustesenteret i hjernen kan hemmes. Derfor kan svært høy promille kan være dødelig. Årlig registreres det 6000 sykehusinnleggelser med akutt alkoholforgiftning.

Alkohol og vold

​En overvekt av voldstilfellene i Norge er alkoholrelatert. Vold som blir utført i alkoholpåvirket tilstand kan også påføre offeret smerte, sorg, angst og negativ psykososial utvikling i lang tid etter hendelsen. Ofte er både offer og den som utøver vold påvirket, og mer enn halvparten av all alkoholrelatert vold involverer de av oss som bare drikker «nå og da». Mange anmeldte voldtekter er også festrelatert, og dette er en økende tendens.

Mye av volden skjer ute på byen, og skjenkesteder med høyt støynivå, trengsel og dårlig belysning, samt kommunens skjenketid, øker også sjansen for mer vold.

Derfor er dørvakter og bartendere pliktet til å nekte deg både inngang og servering dersom du vurderes som åpenbart påvirket – nettopp for å forebygge at vold og skader skjer på steder der folk drikker.

Langsiktige helsekonsekvenser

​I tillegg til de umiddelbare farene ved høy promille, vil høyt forbruk av alkohol over tid øke risikoen for flere alvorlige sykdommer og skade på organer som hjerne, lever og hjerte. Allerede ved å drikke ett eller to små glass vin daglig økes risikoen for flere kreftformer. Risikoen for høyt blodtrykk, hjerneslag og leversykdom er høyere hvis du drikker tre alkoholenheter, for eksempel 3 små glass vin, hver dag. Det å drikke minst fem øl, en hel flaske vin eller 1/4 flaske brennevin ved samme anledning kan øke risikoen for en tidlig død. Risikoen for å dø tidlig tredobles ved slike inntak flere ganger i uka.

Hvor mye du må drikke for å ta skade av det varierer fra person til person, men du reduserer sjansen for å utvikle sykdom dersom du drikker med måte eller lar være å drikke.

Avhengig av alkohol

​Etter lengre tids drikking kan du bli mer tolerant, og må drikke større mengder for å oppnå samme effekt. Ved meget langvarig bruk kan du derimot plutselig begynne å reagere uventet sterkt på små mengder alkohol. Dette skyldes alvorlige skader på lever og hjerne.

Toleranseutviklingen og de akutte abstinensplagene, som kan være sug etter alkohol, manglende evne til å føle glede, søvnforstyrrelser, angst, forvirring, kvalme og oppkast eller hodepine, vil forsvinne dersom du er avholdende noen uker.

Bruk av alkohol over tid øker risikoen for utvikling av alkoholisme, altså at du blir avhengig. Kontrolltap, manglende evne til å slutte selv om du vet at det er skadelig, sosiale og familiære komplikasjoner, samt kriminalitet, er ofte knyttet til alkoholisme.

Alle kan utvikle alkoholisme, men noen er mer disponert enn andre. Alkoholisme utvikles fordi gjentatt drikking kan gi en langvarig funksjonsforstyrrelse i hjernen, som igjen øker behovet for å drikke. Det utvikles en ond spiral, som det kan være svært vanskelig å komme ut av.

Det finnes ingen sikre nedre grense for hvor mye og hvor ofte du må drikke for å utvikle avhengighet, dersom du er disponert for dette.