Hvordan snakke med barn om at de har blitt til ved hjelp av en donor

Hvis du har fått barn ved hjelp av egg eller sæd fra en donor, har du plikt til å fortelle barnet om hvordan det ble til. Det er fint å begynne så tidlig som mulig.

Barn har rett til å vite hvordan de ble til

Assistert befruktning ved hjelp av egg eller sæd fra en donor blir stadig mer vanlig. Barn som blir til ved hjelp av en donor, har rett til å få vite om sitt genetiske opphav. Fra 1. juli 2020 har foreldre en lovbestemt plikt til å fortelle barnet at det har blitt til ved hjelp av en donor.

Når barnet fyller 18 år, har det rett til å få vite om donorens identitet. Fra 2036 kan 15-åringer også få denne informasjonen.

Snakk med barnet tidlig

Det anbefales å snakke med barnet om hvordan det ble til tidlig, helst før femårsalderen, slik at det blir en naturlig del av barnets liv og identitet. Hvis barnet får vite om donasjonen på en uventet måte, kan det skade tilliten til foreldrene.

Hvis du har eldre barn og av ulike grunner ikke har fortalt at det har blitt til ved hjelp av en donor, er det ikke for sent. Du må bare forberede deg godt. Det er bedre at barnet får vite det sent enn aldri.

Ha respekt for barnets selvbestemmelsesrett

Regelverket er lagt opp slik at barnet selv skal bestemme om det vil vite hvem donoren er. Donoren har fått informasjon om at barnet kan få vite om donorens identitet, og har samtykket til at barnet kan ta kontakt. Det er barnet selv som skal bestemme om og når det vil ha informasjon om sitt genetiske opphav, og om det vil ta kontakt med donoren.

Hvorfor er det viktig å fortelle barnet om hvordan det ble til?

Mange barn og voksne som vet at de har blitt til ved hjelp av en donor, sier det er viktig for dem å kjenne til dette.

Det kan hjelpe dem å forstå seg selv bedre, og for eksempel gi en forklaring på hvorfor de har et annet utseende eller andre egenskaper enn resten av familien.

De som senere velger å få informasjon om donoren, og eventuelt oppsøker donoren, kan være nysgjerrige på donorens egenskaper og ha et ønske om å forstå familiehistorien, sin genetiske bakgrunn og seg selv bedre.

Hvordan snakke med yngre barn om donasjon

Barn som får vite at de har blitt til ved hjelp av egg eller sæd fra en donor før de fyller fem år, møter som regel dette på en nysgjerrig eller nøytral måte. De beste periodene å begynne å fortelle er i småbarnsalderen, eller når barnet selv begynner å spørre hvordan det ble til.

Barnets forståelse er en prosess, og det er fint hvis du gradvis begynner å så frø av informasjon helt fra barna er små, selv om de ikke kan forstå det fullt ut før de er blitt litt eldre. Da vil de ikke ha noe minne om en tid hvor de «ikke visste».

Slik kan du snakke med barnet ditt om hvordan det ble til

Når du snakker med barnet ditt, kan det være bra å gjøre det i form av en fortelling som handler om hele familien. En naturlig del av fortellingen er at du/dere lengtet så mye etter barnet, og at du/dere trengte å få hjelp for å kunne bli forelder/foreldre.
En del familier skriver ned sin egen fortelling. Noen lager en liten bok der barnet kan bidra med å tegne hvordan familien ser ut og hvordan den ble til.
Barn gjennomgår en enorm utvikling i løpet av sine første syv leveår, både når det gjelder hva de kan gjøre og hva de forstår. Du som forelder har ansvar for å begynne å snakke med barnet ditt og legge til nye biter av informasjon ettersom barnet ditt modner og forstår mer.
At barn spør og lurer på hvordan de har blitt til, er en naturlig del av deres utvikling. Dette kan starte allerede i 2-3-års-alderen. Når du svarer på barnets spørsmål, kan du - hvis donasjonen skjedde ved en klinikk - for eksempel legge til:
- Ja, du lå i mammas mage, og jeg/vi fikk veldig god hjelp fra sykehuset for å få deg.
Når barnet er litt eldre, kanskje i 4-års-alderen, kan barnet forstå at det må en sædcelle og et egg til for at det skal bli et barn. Da kan du legge til at du/dere trengte hjelp, og at det finnes kvinner/menn som gir bort noen av eggene/sædcellene sine for å hjelpe.
Når barnet nærmer seg skolealder, og kanskje spør om denne mannen/kvinnen, kan du for eksempel si:
- Jeg/vi vet ingenting/lite om han/henne. Men når du blir større, kan du finne ut mer om ham/henne hvis du vil.
Det er mulig at barn ikke forstår hva donasjon av egg- eller sædceller innebærer før de er i barneskolealder. Hvis du har begynt å snakke med barnet fra småbarnsalder av, så kan du fortsette på samme måte.
Benytt gjerne anledninger til å minne om tidligere samtaler, for eksempel:
- Så gøy at naboene har fått en liten baby. Husker du at jeg fortalte at jeg/vi fikk hjelp av sykehuset og en mann/dame som vi ikke kjenner for å få deg?
Hvis du begynner å snakke med barnet ditt først når det er i barneskolealder, bør du på en enkel og tydelig måte forklare hvorfor du/dere brukte donasjonsbehandling og hvordan det foregikk.
- Velg en anledning hvor dere har nok tid til spørsmål
- Hvis dere er to foreldre, så er det bra om begge er med i samtalen
- Tenk gjerne gjennom hva du/dere vil si i forkant, og gjør det ganske kort
Du kan for eksempel si:
- Vi har noe vi vil fortelle for deg. Det er noe viktig om hvordan vi ble en familie. Vi ville så gjerne bli foreldre, men etter at vi hadde prøvd en stund, så viste det seg at vi ikke kunne bli foreldre uten hjelp. Du vet jo at man trenger et egg og en sædcelle for at det skal bli et barn. Dessverre viste det seg at mine/mors/fars egg/sædceller ikke fungerte så bra. Derfor fikk vi egg-/sædceller som en kvinne/mann ga fra seg. Så vokste du i min/mammas mage til du ble født. Vi er kjempeglade for at vi kunne få deg, og vi elsker deg.
I sammenheng med denne samtalen kan du/dere også fortelle om andre måter å donere på. For eksempel mennesker som donerer blod for å hjelpe andre som trenger blodet for å bli friske.
Barn blir ganske tidlig bevisste på at det ikke er en far i familien og spør om det. Da blir det oftest naturlig at man forteller barnet om donasjonen fra de er små.
Hvis du er enslig mor, eller hvis du lever i en likekjønnet relasjon med en annen kvinne, kan du for eksempel si:
- Familier ser forskjellige ut, og vår familie består av…….. Du vet jo at man må ha et egg og en sædcelle for at det skal bli et barn. Derfor måtte vi ha litt hjelp. Jeg/vi lengtet sånn etter deg, og derfor dro jeg/vi til sykehuset der en mann hadde lagt igjen noen av sædcellene sine sånn at jeg/vi som trengte dem kunne få dem. Og så vokste du i magen min, og jeg/vi ble så glade da du ble født.
Barnet kommer sikkert til å ha ulike spørsmål både med en gang og senere. Vær forberedt på spørsmål om hvorfor du/dere har ventet til nå med å fortelle. Foreldre som har fortalt barnet at det er blitt til ved hjelp av en donor, kjenner seg ofte lettet i etterkant og synes at familien har kommet nærmere hverandre.

Hvordan snakke med tenåringer og voksne om donasjon

Hvis barnet ditt er blitt tenåring eller voksen, og du ennå ikke har fortalt om donasjonen, er det ikke for sent. Det kan være mange grunner til at du har ventet, og det er naturlig å ha blandede følelser rundt dette, men det er viktig å fortelle. Barnet ditt har rett til å vite om hvordan det ble til.

Her er noen råd som kan hjelpe deg å snakke med barnet ditt på en god måte:

Finn et rolig tidspunkt der det ikke skjer så mye annet utfordrende i ditt barns liv.
Fortell på en enkel og tydelig måte hvorfor du/dere valgte å bruke donasjon, og understrek at barnet var svært etterlengtet.
Forklar hvordan donasjonen foregikk.
Hvis dere er to foreldre, er det best om begge er til stede i samtalen.
Pass på at dere har nok tid til spørsmål.
Ha fokus på barnets behov, og prøv å unngå å fokusere for mye på dine egne følelser.

Vær forberedt på spørsmål og reaksjoner

Du må være forberedt på å forklare hvorfor du har ventet med å fortelle om donasjonen. For en del tenåringer og unge voksne er det vanskelig å forholde seg til at foreldrene har holdt sannheten skjult i mange år. Det er vanlig at barnet lurer på:

Hvilke andre personer som kjenner til dette.
Hvis familien har flere barn, om det er samme donor.
Om det kan være andre familier som har fått barn med samme donor.
Spørsmål om donoren.

Fortell også barnet om muligheten til å få vite hvem donoren er.

Informasjon til deg som er unnfanget ved hjelp av en donor

Hvis du vet at du har blitt til ved hjelp av egg- eller sæddonasjon, har du kanskje mange spørsmål, og her kan du få svar på noen av dem.

Tenåringer og unge voksne kan reagere veldig ulikt på å få vite at de har blitt til ved hjelp av egg- eller sæddonasjon. For noen er det ikke så dramatisk. Kanskje har de også ant noe på forhånd. Andre kan reagere med sjokk eller sinne. Noen kan ha mange spørsmål med en gang, mens andre kan ha behov for å fundere på egenhånd.

Vis at du er tilgjengelig for å snakke mer om dette når det passer tenåringen/den unge voksne. Vurder å fortelle om muligheten for samtaleterapi, for eksempel ved Helsestasjon for ungdom i bydelen der dere bor.

Hele familien kan også be om støtte hos familievernkontoret dere tilhører. Dette er en gratis tjeneste som ikke krever henvisning.

Gjør det noe om du ikke forteller om donasjonen?

Studier har vist at i familier der donasjon har blitt holdt hemmelig, og barnet har fått vite om donasjonen fra en tredjeperson, er det et mindre positivt samspill enn i familier som har pratet åpent om dette.

Selv om du ikke forteller barnet at det er blitt til ved hjelp av en donor, er det en risiko for at det kommer frem likevel. Andre som kjenner til donasjonen kan forsnakke seg, eller biologitimer i skolen kan gjøre barnet oppmerksom på hvordan visse egenskaper, som for eksempel øyenfarge, arves/styres av genetikk.

Ved noen typer medisinsk utredning kan det være nødvendig å fortelle at barnet er blitt til ved hjelp av donasjon. Det kan også være andre medisinske grunner til at det er nyttig å vite om at det er brukt egg eller sæd fra en donor. Det kan for eksempel være å «frikjenne» barnet for familiens arvelige sykdomsdisposisjon.

Et eksempel kan være en familie hvor far eller mor er bærer av et gen som øker risikoen for arvelig eggstokk- eller brystkreft. Hvis en datter ikke er genetisk i slekt med faren eller moren, har hun ikke økt risiko for å utvikle sykdommen. Da er det fint hvis datteren slipper unødvendig bekymring og medisinsk oppfølging. En sønn vil kanskje være bekymret for å være bærer av sykdommen, og for at han kan overføre risiko til egne barn. Med riktig informasjon kan han slippe å lure på om han vil overføre sykdommen til sine barn.

Fakta og regelverk om donasjon

I dag er det mange ulike måter å lage familie på, og det er stadig flere som får barn ved hjelp av donerte kjønnsceller. Mange opplever fertilitetsproblemer.

Foreldre som får assistert befruktning i Norge kan være heteroseksuelle par, likekjønnete par eller enslige kvinner. Embryodonasjon og surrogati er ikke tillatt.

I 2018 var det 305 barn som ble til ved hjelp av behandling med donorsæd i Norge.

I 2022 ble 647 barn til ved hjelp av assistert befruktning med donoregg (90) eller donorsæd (557).

I tillegg finnes det mange barn som har blitt født etter behandling med donorsæd eller donoregg i utlandet, både med anonyme og ikke-anonyme donorer. En del barn har også blitt til etter privat organiserte avtaler med sæddonorer.

Det finnes med andre ord mange familier i Norge som har fått barn ved hjelp av en donor.

Åpne donorer

I 2005 ble det forbudt å bruke anonyme donorer ved norske klinikker. Bioteknologiloven § 2-7 (lovdata.no) sikrer barn som er født etter assistert befruktning med egg- eller sæddonasjon rett til informasjon om donorens identitet.

De som har blitt til med sæd donert mellom 2005 og 2020 har rett til informasjon om donorens identitet ved fylte 18 år.

De som ble til med sæd eller egg donert etter 1. januar 2021 kan få informasjon om donors identitet ved fylte 15 år.

De første barna født etter at forbudet mot anonym donasjon kom, fylte 18 år rundt årsskiftet 2023/2024, og har rett til informasjon om donorens identitet dersom de ønsker det. Se informasjon til de som er unnfanget ved hjelp av donor her.

I 2035 vil de første barna født etter endringen i aldersgrensen være 15 år og ha rett til den samme informasjonen.

Foreldrene har plikt til å fortelle barnet om donasjonen

Noen barn vet ikke om retten til informasjon om donors identitet fordi foreldrene ikke forteller barnet om donasjonen. En endring i bioteknologiloven (lovdata.no) i 2020 pålegger foreldre en plikt til å fortelle barn at de har blitt til ved hjelp av donerte kjønnsceller. Foreldrene bør så tidlig som mulig snakke med barnet om at det har blitt til ved hjelp av slik behandling .

Foreldre til adopterte barn har en tilsvarende informasjonsplikt.

Den norske bioteknologiloven er i tråd med FNs barnekonvensjon (regjeringen.no), som inneholder bestemmelser om barns menneskerettigheter. Her er en av rettighetene barns rett til å vite om sitt eget opphav.

Donoren har ingen rettigheter eller plikter overfor barnet

Personer som har donert kjønnsceller til norske klinikker har ingen rettigheter eller plikter overfor barn som blir til etter behandling med deres egg- eller sædceller.

Donoren samtykker til at kjønnscellene benyttes til befruktning, og for donoren oppstår det ikke noe foreldreskap.

Donoren har heller ingen rett til å få vite hvilke barn som blir til ved hjelp av deres kjønnsceller, og kan ikke kontakte barnet eller forelderen/foreldrene.

Donoren har samtykket til at barnet kan ta kontakt, og har fått informasjon om at det bare er barnet som har rett til å få informasjon om donorens identitet.

Referanser

Innholdet er levert av Helsedirektoratet

Helsedirektoratet. Hvordan snakke med barn om at de har blitt til ved hjelp av en donor. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert onsdag 26. mars 2025 [hentet søndag 13. april 2025]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/rettigheter/hvordan-snakke-med-barn-om-deres-genetiske-opphav/

Sist oppdatert onsdag 26. mars 2025