Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Råd om ramadan og helse

Ved noen sykdommer og tilstander bør du ikke faste. Her er noen viktige råd for mat og drikke under ramadan.

Ramadan starter i 2014 den 28. juni.
Foto: iStockphoto

God planlegging og riktig kosthold er viktig for at man skal klare å faste en hel måned. Helsedirektoratet har sammen med Islamsk Råd Norge (IRN) utarbeidet noen råd for deg som faster.

I 2016 starter ramadan den 6. juni og varer til 5. juli. Under ramadan skal muslimer avstå fra mat, drikke, seksuell aktivitet og bruk av tobakk fra soloppgang til solnedgang. Om sommeren er dagene i Norge lange, samtidig som deler av landet har midnattssol. Derfor kan fastetiden i enkelte tilfeller justeres.

Les mer hos Islamsk Råd Norge

Før du faster

Islamsk Råd Norge angir at fasten i utgangspunktet er obligatorisk for alle voksne muslimer (voksne definert som over puberteten).

Barn og psykisk syke er unntatt fasten. I noen livssituasjoner (f.eks. alderdom, graviditet og amming), og under enkelte andre forhold (f.eks. lange reiser, tungt fysisk arbeid, aktiv militærtjeneste og krisehåndtering) kan det gis utsettelse/dispensasjon. Ved noen sykdommer og tilstander bør du ikke faste.

Sykdom og bruk av medisiner

Er du syk, kan du unnlate å faste under ramadan hvis fasten kan forverre din tilstand ellerforlenge sykdomsperioden din. Fasten brytes av medisiner som inntas gjennom nese og svelg. Dersom det er alvorlig helsefare ved ikke å ta nødvendige medisiner, er dette grunnlag for å utsette fasten.

Unngå derfor å faste dersom du er syk, eller hvis du bruker livsnødvendige medisiner. Dette gjelder ved tilstander og sykdommer som

  • høyt blodtrykk

  • mental sykdom

  • diabetes

  • astma

  • hiv

Det samme gjelder for eldre som ikke er i stand til å gjennomføre fasten.

Snakk med din lege hvis du velger å faste til tross for sykdom eller hvis du bruker medisiner daglig.

Har du diabetes er det viktig at du planlegger fasten godt, og konsulterer med din lege. Det er mulig å gjennomføre ramadan selv om man har diabetes, men det krever ekstra innsats og god planlegging.

Les mer om ramadan og diabetes

Personer med magesår, halsbrann, magekatarr og åpent brokk bør også konsultere legen sin før ramadan.

Ved kronisk sykdom som gjør deg permanent ute av stand til å faste, skal du ifølge Islamsk Råd Norge bespise en fattig (det vil si betale for maten til en fattig) for hver dag du ikke faster.

Både Helsedirektoratet og Islamsk Råd Norge er klare på at religiøse plikter ikke skal gå ut over helsen.

Gravide og ammende

Gravide og ammende kvinner kan velge å ikke faste, og heller ta igjen fasten på et senere tidspunkt. Føler du deg svak og dårlig, eller det er fare for utilstrekkelig næringstilførsel, gir det også grunnlag for dispensasjon.

Hvis du føler deg sterk og ønsker å faste, for eksempel i starten av et svangerskap, bør du være særlig påpasselig med å få i deg næringsrik mat og tilstrekkelig drikke mellom solnedgang og soloppgang. Rådfør deg med legen din hvis du skal faste. Les mer om gode matvaner under graviditeten her

Les mer om ramadan hos Islamsk Råd Norge

Søvn

Det vil alltid være store forskjeller i søvnbehov, men under ramadan kan det være en særlig utfordring å få nok søvn. Både for mye søvn og for lite søvn kan ha innvirkning på helsen din. Står du opp hver dag til Suhur (soloppgang), kan du ha nytte av å hvile litt i løpet av ettermiddagen. En fast døgnrytme også i helgene, kan gjøre det lettere å sove godt.

Mens du faster

Dersom du spiser godt sammensatte måltider mellom solnedgang og soloppgang, kan du få de næringsstoffene du trenger. Du kan oppleve ubehag ved faste. Noen symptomer bør du imidlertid være oppmerksom på, fordi de kan være tegn på sykdom.

Blodtrykk

Uregelmessige måltider, for lite væske og for lite salt kan føre til at du føler deg trøtt og døsig. Dette kan være et tegn på lavt blodtrykk og bør sjekkes hos lege. For å unngå lavt blodtrykk under ramadan, er det viktig å unngå sterk soling og drikke rikelig før soloppgang, gjerne naturlig mineralvann som inneholder salter. Har du, eller mistenker du at du har, høyt blodtrykk, bør du konsultere lege før ramadan.

Væsketap og dehydrering

Lavt inntak av væske og salter kan føre til uttørring (dehydrering). Symptomer kan være kvalme, svimmelhet og konsentrasjonsvansker. Normalt taper kroppen mellom to og tre liter væske hver dag, men ved høye temperaturer og fysiske anstrengelser taper kroppen mer. Mat og drikke skal erstatte væsketapet. Føler du deg slappere og mer svimmel enn vanlig når du faster, bør du snakke med legen din. Har du i tillegg lavt blodsukker, bør du vurdere om du skal avslutte/utsette fasten.

Drikk rikelig, for eksempel vann, te, juice og mineralvann mellom solnedgang og soloppgang. Kroppen må ha vann for å oppta og transportere næringsstoffer.
Får du i deg for lite væske kan du også øke sjansen for nyrestein. Har du hatt nyrestein tidligere, er det 50 prosent sannsynlighet for at du kan få det igjen. Du kan minske sjansen for nyrestein under ramadan ved å drikke nok og være nøye med kostholdet når solen er nede. Les mer om nyrestein.

Forstoppelse og dårlig fordøyelse

Fordi du drikker for lite vann under fasten, kan du få treg mage (forstoppelse). Nok væske er nødvendig for å unngå forstoppelse og for at kroppen skal kunne utskille avfallsstoffer. For å unngå treg mage, er det viktig å spise og drikke under begge måltidene i ramadan, både suhur (måltid ved soloppgang) og iftar (måltid ved solnedgang). Andre fordøyelsesplager kan være hemorroider, smerter i endetarmen og oppblåsthet. Drikk rikelig og spis fiberrik mat som grove kornprodukter, grønnsaker, frisk eller tørket frukt, nøtter og frø. Svisker og yoghurt er også tips for å forhindre forstoppelse, i tillegg til en daglig spasertur.

Se forslag om sunn mat og drikke under ramadan

Består måltidene dine av mye fet mat kan du oppleve å få halsbrann. For å unngå halsbrann under ramadan, anbefales det å begrense inntaket av sterk og fet mat, kaffe og brus. Snakk med legen eller apoteket om råd. Les mer om halsbrann


Hodepine og migrene

Mange opplever at de får hodepine dersom de går for lang tid uten mat. I tillegg kan koffeinmangel og røykeslutt føre til hodepine dersom du slutter for raskt med dette. Kutt derfor gradvis ned på koffein og røyk før ramadan starter. Dersom du også har lavt blodtrykk, kan hodepinen være ekstra kraftig, og du kan føle deg kvalm før solnedgang.

Har du mye vondt i hodet, bør du sjekke med legen om det kan være migrene. Et migreneanfall kan innebære svært sterk hodepine. Det er mange faktorer som kan utløse migrene, men sjokolade, oster, krydder og sitrusfrukter er spesielt kjent for å utløse migreneanfall. Er du fastende og sliter med migrene, er det lurt å begrense inntaket av disse matvarene under ramadan.

Trening og fysisk aktivitet

Siden det er mange timer av døgnet under ramadan der du ikke skal drikke, bør du unngå aktiviteter som gjør at du svetter mye, spesielt hvis det er varmt. Det kan være farlig å tape mye væske og salter ved trening, dersom dette ikke kan erstattes med drikke/mat.

Hvis du trener like før solnedgang, vil middagsmåltidet erstatte tap av væske og næringsstoffer. Treningen bør likevel være rolig fordi du ikke har fylt opp kroppens lager av næringsstoffer på mange timer. Gå turer i langsomt tempo med lette klær, gjør husarbeid i moderat tempo og gjør forsiktig styrketrening på kvelden for å holde deg aktiv under fasten.

Smerter i knær og ledd

Under ramadan utføres ekstra bønn, «salah», og belastningen på knærne er derfor større enn ellers. Dette kan føre til smerter, stivhet og hevelse, spesielt hos eldre og personer med leddlidelser. Husk derfor å være i bevegelse under ramadan slik at du kan utføre din salah lettere, og bruk et ekstra mykt underlag under bønneteppet for å skåne knærne dine.