Vold og overgrep

Vold kan være mange slags handlinger, både fysiske, seksuelle og psykiske. Vold og overgrep kan gi skader på kort og på lang sikt. Alle former for vold og overgrep er ulovlige.

Ved akutt fare, ring politiet på 112

Er du eller andre i akutt fare? Da må du ringe politiets nødnummer 112.

Hva er vold og overgrep?

Vold kan være fysisk, seksuell og psykisk. I tillegg regnes omsorgssvikt som en form for vold. Vold kan omfatte en rekke handlinger som slag, spark og tvang til seksuelle handlinger, eller et mønster av å bli utsatt for nedvurderende og ydmykende atferd.  

Vold kan skje i alle slags situasjoner der mennesker er sammen: i hjemmet, på skolen, på jobben, i taxikøen eller ute på gata. Vold kan skje mellom fremmede, mellom kjente eller på arbeidsplassen.

Vold kan skje når som helst i livet. De som utsettes for vold som barn, er mer utsatt for vold som voksne. Dette kalles reviktimisering. En god del eldre utsettes også for vold. Vold mot eldre skjer ofte i nære relasjoner.

Årsakene til vold og overgrep er mange og sammensatte. Dårlig økonomi, levekårsutfordringer, funksjonsnedsettelser og rusproblemer kan øke risikoen.

Fysisk vold

Fysisk vold er bruk av fysisk makt for å skade eller kontrollere et annet menneske. Det kan være å bli angrepet ved slag, spark, kvelertak, å ha gjenstander kastet mot seg eller bli angrepet fysisk på andre måter. Det å bli truet med våpen er også en fysisk voldshandling.

Fysisk avstraffelse i oppdragelse, som å bli slått med flat hånd, er forbudt i Norge og regnes som en form for fysisk vold mot barn.

Seksuell vold og overgrep

Seksuell vold er alle former for tvang til seksuelle handlinger eller uønsket seksuell kontakt. Det omfatter

  • voldtekt, der en person tvinges til samleie, oralsex, analsex eller penetrering med fingre/objekter ved bruk av fysisk makt eller ved å true med å skade dem eller noen som står de nær
  • sovevoldtekt som er uønsket seksuell kontakt hvor personen ikke kunne samtykke eller stoppe det som hendte fordi man var svært beruset eller sov
  • andre former for seksuelle overgrep eller krenkelser, som tvunget beføling

Voldtekt og andre seksuelle overgrep kan skje fra ukjente, men også i en rekke ulike relasjoner, inkludert i parforhold.

Overgrep mot barn trenger ikke innebære tvang for at det skal regnes som seksuell vold. Når en person som er mye eldre enn barnet bruker den makt som ligger i alder til å ha seksuell kontakt, er det uansett et overgrep. Seksuelle overgrep i barndommen omhandler seksuelle handlinger som kan være begått av både foreldre, andre familiemedlemmer og personer utenfor familien. I tillegg kan barn utsette andre barn for overgrep.

Digitale seksuelle overgrep er også en form for seksuell vold. Dette er krenkelser eller overgrep ved bruk av digitale verktøy hvor en person kan ha blitt tatt bilde av eller filmet under seksuelle handlinger uten samtykke. Det kan også innebære trusler om, eller faktisk deling av seksualiserte bilder eller videoer uten samtykke.

Psykisk vold

Psykisk vold kan ha mange former og kan være vanskelig å sette ord på. Kontroll, manipulasjon og stadig kritikk er noen vanlige kjennetegn. Ofte er psykisk vold et mønster, der en person over tid får den andre til å føle seg verdiløs, i fare, eller kun verdifull i den grad hen oppfyller andres behov.

Psykisk vold skjer oftest i nære relasjoner, for eksempel foreldres psykiske vold mot barn, eller en ektefelles psykiske vold mot partneren. Mobbing kan også være en form for psykisk vold.

Les mer om psykisk vold og hvor du kan få hjelp (dinutvei.no)

Omsorgssvikt

Omsorgssvikt betyr at en person ikke får sine grunnleggende behov oppfylt. Dette er en type vold man finner i relasjoner der én person har ansvar for en annen. For eksempel har foreldre omsorg for barn, voksne barn kan ha omsorg for aldrende foreldre, eller en institusjon kan ha ansvar for en person med funksjonsnedsettelse.

Grunnleggende behov kan være:

  • fysiske – for eksempel behov for mat, rene klær, fysisk sikkerhet eller medisiner
  • emosjonelle – for eksempel behov for at noen bryr seg, behov for beskyttelse mot farer i omgivelsene, at barn opplever å føle seg elsket av foreldrene sine, eller at foreldre gir en følelse av at barnet betyr noe
  • helsemessige – for eksempel at man blir tatt med til legen når man trenger det

Negativ sosial kontroll

Ulike former for inngripende eller negativ sosial kontroll kan sees som vold, trusler og tvang. Dette kan utøves for å få enkeltpersoner til å leve i tråd med familiens eller gruppens normer. For eksempel ved æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Les mer om negativ sosial kontroll og hvor du kan få hjelp (dinutvei.no)

Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll (bufdir.no)

Både menn og kvinner kan utsettes for alle typer vold, men det kan være forskjeller i hvilken type vold man utsettes for. Menn er mer utsatt for fysisk vold utenfor nære relasjoner. Kvinner er mer utsatt for alvorlig partnervold og for seksuelle overgrep.

Vold i nære relasjoner

Vold som skjer mellom familiemedlemmer, partnere eller andre nærstående, kalles for vold i nære relasjoner. Dette kan omfatte en eller flere typer vold. Vold i nære relasjoner kan være ekstra vanskelig fordi den som utøver volden er en viktig person i livet til den som utsettes. Det kan også være vanskeligere å slippe unna volden. Vold i nære relasjoner innebærer ofte at den som er utsatt ikke er trygg i sitt eget hjem.

Les mer om vold i nære relasjoner og hvor du kan få hjelp (dinutvei.no)

Hvordan påvirker vold helsen?

Vold kan skade helsen til den som utsettes på mange ulike måter. Det er viktig å påpeke at ikke alle voldsutsatte sliter med helsen, og at mange klarer seg bra. Likevel øker vold risikoen for en rekke fysiske og psykiske helseplager.

Vold og fysisk helse

En direkte konsekvens av vold kan være fysiske skader, som brukne ribbein, blåmerker, sår eller indre skader.

Vanlige fysiske helseplager, som hodepine, magesmerter, kvalme, svimmelhet og muskelsmerter, er vanligere hos voldsutsatte enn hos mennesker som ikke har opplevd vold. Alvorlige fysiske sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer og kreft er også vanligere hos voldsutsatte. Vold kan altså påvirke helse på en svært bred og omfattende måte.

De som er utsatt for vold både i barndommen og i voksen alder har høyere risiko for å få helseproblemer enn de som er utsatt enten kun i barndommen eller kun i voksen alder. Det å oppleve mange ulike voldstyper øker også risikoen for helseproblemer.

Vold og psykisk helse

Det er økt risiko for en rekke psykiske plager etter å ha opplevd vold, som for eksempel å slite med depresjon og angst. Langvarig, alvorlig vold, som det å vokse opp med en svært voldelig og kontrollerende forelder, kan gi komplekse psykiske skader. Voldsutsatte har også økt risiko for å misbruke alkohol og andre rusmidler. Det er en sterk sammenheng mellom vold og selvskadende handlinger, inkludert selvmordsforsøk. Det er også vanlig å oppleve skam og skyld etter å ha opplevd vold.

Vold og overgrep kan føre symptomer på posttraumatisk stress (PTSD). Slike symptomer kan være at

  • vonde minner gjenoppleves på en ubehagelig måte
  • man forsøker å unngå situasjoner som minner en om volden
  • humør, tanker og stress endrer seg til det negative

 Vold og sosiale relasjoner

Sosiale faktorer kan ha stor betydning i utviklingen av psykiske og fysiske problemer. Personer som har opplevd vold føler seg oftere sviktet av andre, har lavere sosial støtte og føler seg mer ensomme. Relasjonsproblemer øker sårbarheten til de voldsutsatte. Det innebærer at personer som er utsatt for vold er mindre beskyttet og mer utsatt for ny vold, rusproblemer og dårlig helse. Skam knyttet til volden synes å være av sentral betydning for senere utvikling når det gjelder helse, reviktimisering og sosiale relasjoner.

Meld fra om vold og overgrep

Er du utsatt for vold og overgrep, finnes det hjelp. Å snakke om det du har opplevd med noen du har tillit til, kan bidra til at det blir lettere å søke hjelp.

Får du vite om at noen blir eller kan bli utsatt for vold eller overgrep, har du mulighet til å hjelpe. I noen tilfeller kan du også ha en lovpålagt plikt til å forhindre at det skjer.

Du kan avverge vold- og seksuallovbrudd ved å melde fra til politiet eller barnevernet. Du kan også hjelpe den som er utsatt i sikkerhet, for eksempel på et krisesenter, sykehus eller et annet trygt sted. I mange tilfeller er det mulig å melde eller diskutere sin bekymring anonymt.

Hjelpetilbud for utsatte og pårørende

Flere hjelpetilbud og frivillige organisasjoner

Det finnes mange ulike hjelpetilbud for deg som blir utsatt for vold og overgrep. Voldsutøvere kan også få god hjelp.

Alarmtelefonen for barn og unge

Alarmtelefonen er barnevernets døgnåpne svartjeneste hvor barn og unge som er utsatt for ulike former for omsorgssvikt, eller som har behov for bistand på grunn av egen risikoatferd kan henvende seg.

Voksne som er bekymret for barn kan også ta kontakt.

Alarmtelefonen er en gratis tjeneste der du kan henvende deg anonymt, både via e-post, SMS, telefon og chat. 

Vold- og overgrepslinjen

116 006

Døgnåpen tjeneste.

Chatten er åpen mandag til fredag 09.00-20.00.

En hjelpelinje for deg som opplever vold eller overgrep i nære relasjoner. VO-linjen lytter til dine utfordringer, kan svare på spørsmål, gi råd og veiledning. Tjenesten er gratis og helt anonym.

Dinutvei.no

Søk opp og få oversikt over alle hjelpetilbud nær deg, og få svar på det du lurer om ulike former for vold og overgrep. Informasjonen finnes på 13 språk.

Dinutvei.no har også informasjon om hjelpetilbud for voldsutøvere.

Vern for eldre - nasjonal kontakttelefon

800 30 196

Personer over 62 år som er utsatt for vold og overgrep, kan ringe nasjonal kontakttelefon – vern for eldre – på tlf. 800 30 196 for råd, veiledning og hjelp.

Pårørende eller andre som har mistanke om vold og overgrep mot eldre, kan også ringe.

TryggEst

TryggEst skal bidra til å forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv.

Kommunene som har innført TryggEst har egne TryggEst-team du kan kontakte hvis du er bekymret for en risikoutsatt person. Også personer som selv er utsatt for vold eller overgrep kan kontakte TryggEst-teamet direkte.

Alternativ til vold

22 40 11 10

Alternativ til vold (ATV) har et behandlingstilbud til utøvere av vold i nære relasjoner, men også til voldsutsatte voksne og barn, og ungdommer med volds- og aggresjonsproblemer.

ATV kan også kontaktes for råd og veiledning.

Sinnemestring

Sinnemestring Brøsetmodellen er et hjelpe- og behandlingstilbud til voldsutøverer i nære relasjoner. Enkelte tjenestesteder tilbyr også hjelp til ungdom med vold og sinneproblemer.

Skeiv og voldsutsatt?

Likestillingssenteret KUN har laget en brosjyre for skeive som blir utsatt for vold i nære relasjoner. Her finner du informasjon om vold i nære relasjoner, og kontaktinformasjon til hjelpetjenester for skeive.

Støttesenter for kriminalitetsutsatte

800 40 008

Har du vært utsatt for vold, seksuelle overgrep eller krenkelser av din personlige frihet? Da kan du få hjelp og veiledning ved et støttesenter for kriminalitetsutsatte. Støttesentrene kan hjelpe deg med:

  • informasjon og veiledning om det å anmelde
  • støtte hele veien fra politianmeldelse til saken er avgjort
  • vitnestøtte før, under og etter en eventuell rettssak
  • hjelp til å søke voldsoffererstatning

Hjelpetelefon for seksuelt misbrukte

800 57 000

Døgnåpen telefon for seksuelt misbrukte og deres pårørende.

Nok. Støttesentrene mot incest og seksuelle overgrep

Nok.-sentrene er et tillegg til det offentlige hjelpeapparatet, og tilbyr råd, støtte og veiledning, både til deg som har blitt utsatt for seksuelle overgrep og til pårørende.

Vold og overgrep mot barn og unge

Vold og overgrep kan gi ulike fysiske og psykiske symptomer, samt føre til sosiale problemer, sykdommer og helseplager både på kort og lang sikt.

Arias, I., Leeb, R.T., Melanson, C., Paulozzi, L.J. and Simon, T.R., 2008. Child maltreatment surveillance; uniform definitions for public health and recommended data elements. Retrieved from https://stacks.cdc.gov/view/cdc/11493

Øverlien C, Hauge MI, Schultz JH. Barn, vold og traumer: Møter med unge i utsatte livssituasjoner. Universitetsforlaget; 2016.

Thoresen, S., & Hjemdal, O. K. Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. Rapport 1/2014. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

WHO. World Report on Violence and Health. Geneva: World Health Organization; 2002.

Aakvaag HF, Strøm IF. Vold i oppveksten: Varige spor? En longitudinell undersøkelse av reviktimisering, helse, rus og sosiale relasjoner hos unge utsatt for vold i barndommen. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress A/S, Rapport. 2019;1.

Innholdet er levert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Vold og overgrep. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert torsdag 13. mars 2025 [hentet torsdag 27. mars 2025]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/psykisk-helse/vold-og-overgrep/

Sist oppdatert torsdag 13. mars 2025