Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Arbeidsmiljø og psykisk helse

Det er viktig for den psykiske helsen å ha noe meningsfylt å gjøre, enten det er jobb, studier eller andre aktiviteter. I en arbeidssituasjon er det forebyggende å føle seg sett og verdsatt, og få mulighet til å bruke evnene sine.

Foto: Istockphoto

​Arbeid er med på å skape tilhørighet og gir økt selvfølelse. Mange opplever at det å gå på jobb gir mening i tilværelsen, man får struktur på dagen, og muligheter for positive tilbakemeldinger fra folk rundt seg. Etter hjem og familie plasserer nordmenn jobben høyest på lista over hva som har størst betydning for ens egen psykiske helse. Samtidig er psykiske lidelser en viktig årsak til fravær fra arbeidslivet.

Halvparten av oss vil oppleve psykiske helseproblemer i løpet av livet. De fleste blir friske, og det å være i arbeid kan bidra til raskere bedring. Yrkesrollen er en viktig kilde til sosial identitet og opplevelse av personlig verdi.

Derfor er det viktig å snakke om de problemene du opplever for å unngå å bli sykmeldt over tid.

Arbeid og aktivitet kan være god medisin når man sliter psykisk, og kan i de fleste tilfeller med fordel kombineres med behandling. Selvsagt kan det ved psykiske helseplager være nødvendig å være helt borte fra jobben i en periode, men i lengden kan sykmeldinger bidra til å forverre tilstanden - spesielt ved angst og depresjoner. Ved all sykdom skal legen derfor vurdere om det er mulighet for arbeidsaktivitet – helt, eller delvis.

Hva gjør oss langtidsfriske?

​I stedet for bare å fokusere på hvordan man kan redusere sykefraværet, kan det være nyttig å snu på det og se på hva som gjør oss langtidsfriske.

Undersøkelser viser at langtidsfriske opplever mer jobbtilfredshet, mer kontroll over egen arbeidssituasjon, bedre kommunikasjon og færre negative relasjoner. De er generelt mer fornøyd med informasjonen som blir gitt, de opplever mer sosial støtte, lavere jobbkrav, bedre kommunikasjon med ledelsen, mer innflytelse på arbeidsplassen og mer positive følelser.

Faktorer som bidrar til langtidsfriske ansatte:

  • Innflytelse på arbeidssituasjonen.

  • Å føle seg sett, hørt og verdsatt.

  • Å oppleve arbeidet som meningsfylt.

  • Trygghet og en viss grad av forutsigbarhet.

  • Sosial støtte.

  • Passe utfordrende arbeidsoppgaver.

  • Nok tid og riktig kompetanse til å utføre oppgavene.

  • Å være en del av et positivt arbeidsmiljø.

Hvordan bidra til godt arbeidsmiljø

​Alle på arbeidsplassen har et ansvar for arbeidsmiljøet, og alle har et ansvar for å bry seg når en kollega har det vanskelig.

Psykiske helseproblemer er vanlige. Annenhver nordmann vil i perioder av livet sitt oppleve å få psykiske problemer. Kollegers omsorg og innsats for et godt arbeidsmiljø kan bidra til trivsel og færre psykiske helseproblemer, og at kolleger kommer raskere tilbake i jobb.

Erfaring viser at det hjelper å snakke om det. Spør hvordan kollegaen din har det. Det bidrar til en opplevelse av å bli sett, og kan bidra til åpenhet og et trygt miljø. Vis omsorg, og gi din kollega aksept for hvordan han eller hun har det nå. Spør gjerne hvordan du som kollega best kan være en støtte.

En undersøkelse viser at sju av ti som har vært langvarig sykmeldte på grunn av psykiske problemer, mener sykdommen har tilknytning til forhold på jobben. Et effektivt forebyggende råd er derfor å investere i et godt psykososialt arbeidsmiljø.

Det er arbeidsgiver, verneombud og tillitsvalgte som skal stå for det systematiske arbeidet med virksomhetens arbeidsmiljø, men samtlige på arbeidsplassen har et ansvar for å bidra. Det kan du gjøre på to måter:

1. Positive bidrag

Tenk gjennom hvilke forhold på din arbeidsplass som bidrar til et godt arbeidsmiljø. Hva kan du bidra med for at dine kollegaer skal ha det bra på jobben? Ifølge arbeidsmiljøloven har du plikt til å si ifra til ledelsen om kritikkverdige forhold. Alle på en arbeidsplass er forpliktet til å sikre gode helse-, miljø- og sikkerhetsforhold i virksomheten. Det omfatter også det psykososiale arbeidsmiljøet.

2. Vokt dine bjeff

Unngå destruktiv oppførsel. Når en medarbeider ikke lenger har full arbeidskapasitet, kan det bli mer å gjøre for kollegene rundt. La aldri frustrasjon over økt arbeidsbyrde gå ut over den som har det vanskelig. Baksnakk aldri.

Ikke bli "psykolog"

Det er en god egenskap å kunne bry seg, vise omsorg og empati med den som sliter, men la det profesjonelle behandlingsapparatet stå for terapien. Framfor å grave seg inn i det som er dystert og vanskelig, kan mange synes det er godt å bli avledet og få noe annet å tenke på når de er på jobben.

Det er fint å være åpen om sine problemer, men det betyr ikke at man bør bli privat. Om kollegaen som sliter ikke selv setter grenser for hva hun eller han tar opp, kan du selv si ifra at dette blir for vanskelig for deg å være mottaker av, og oppfordre til at vedkommende tar opp med sin lege eller annen behandler.

Hvordan ta den vanskelige samtalen

​Dersom du har psykiske helseproblemer over tid som går ut over jobben, er det viktig å snakke med din arbeidsgiver.

Her presenterer vi i korte trekk hva du bør tenke på for å skape et godt utgangspunkt for tilrettelegging og samarbeid med arbeidsgiver:

  • Hva slags rutiner finnes for å følge opp sykmeldte på din
    arbeidsplass?

  • Hvordan vil du formulere budskapet ditt?

  • Hva skal du si om dine behov for tilrettelegging? Arbeidsgiver har ikke krav om å vite din diagnose, men dersom du har særskilte behov, må
    de underbygges.

  • Si ifra tidlig i samtalen hva det er viktig for deg å snakke om.

  • Sørg for at du får sagt det du vil si, og får svar på det du har behov for å vite. Lag gjerne en liste over noen punkter du vil gjennom.

Råd til deg som er arbeidsgiver

På en arbeidsplass er det nesten alltid noen som er i en vanskelig livsfase, men mange kan bidra på jobb selv i vanskelige perioder. Arbeid har stor betydning for den psykiske helsen. Det å jobbe og holde kontakten med arbeidsplassen kan bidra til at folk blir raskere friske.

  • Et generelt råd til alle ledere er å se, lytte og ta medarbeiderne på alvor. I tillegg har vi her samlet noen huskeregler for å forebygge og følge opp psykiske helseproblemer.

  • Invester i et godt arbeidsmiljø og en åpenhetskultur.

  • Bry deg om andre – slik at alle opplever å bli sett.

  • Det hjelper å snakke om det. Ikke vær redd for å ta opp ting som oppleves problematisk. En medarbeider har også selv ansvar for å si ifra om han eller hun ønsker endringer eller tilrettelegginger. Ved jevnlig å spørre dine medarbeidere om hvordan de har det, gir du dem en ekstra anledning til å si ifra om det kjennes vanskelig å ta initiativet selv.

  • Ha tillit til at andre gjør sitt beste, og ha aksept for at det går an å gjøre feil.

  • Vær løsningsorientert. Problemene kan bli voldsomme om man fokuserer for mye på dem. Se muligheter sammen med medarbeideren.

  • Gi regelmessig og ærlig tilbakemelding på det arbeidet som gjøres.

  • Ha din rolle tydelig for deg. Du er ikke psykolog. Rett måte å bry seg på for deg er å se, lytte og ta medarbeideren på alvor, å tilrettelegge for arbeidssituasjonen og bygge et godt arbeidsmiljø.

  • En medarbeider med psykiske helseproblemer kan ofte med enkle tilretteleggingsgrep ha like stor arbeidskapasitet som før, og i tillegg være en ekstra ressurs med sin kompetanse rundt det å slite psykisk.