Vanlige reaksjoner etter selvmord
Det er vanskelig å forstå og bearbeide følelsene som oppstår etter at noen du er glad i har tatt sitt eget liv. Et selvmord er en krise for de involverte, og de fleste reaksjoner er vanlige, blant annet
- følelse av sjokk, forvirring og uvirkelighet
- skyldfølelse, skam
- ensomhet
- tomhet, meningsløshet
- angst og uro
- søvnproblemer og mareritt
- sinne, bebreidelse
- opplevelse av å være forlatt og sviktet
- lettelse
Følelser som sinne, svik eller lettelse kan oppleves ekstra krevende fordi mange føler skyld for å ha dem. Disse følelsene kan også være vanskeligere å akseptere og å snakke med andre om. Det kan gjøre det ekstra belastende.
Mange har behov for å fortelle om det som skjedde. Det er ikke uvanlig å ønske å snakke ofte og mye om det som har hendt i tiden etter dødsfallet.
Vær tålmodig med deg selv
Det er viktig å vite at det ikke finnes en "riktig" måte å reagere på. Ulike mennesker opplever sorgen på sin egen måte.
Det viktigste du kan gjøre for deg selv, er å godta følelsene dine. Aksepter at sorgprosessen vil ta tid. Ikke prøv å skynde deg gjennom den.
Forsøk å få nok hvile og nok mat og drikke. Det kan også være lurt å holde på noen av dine daglige aktiviteter. Mosjon, trening eller andre aktiviteter du vanligvis liker kan føles som en "pause i sorgen".
Søk støtte og hjelp
Søk støtte fra venner og familie. De kan hjelpe til med trøst, selskap og med praktiske oppgaver.
Mange opplever at det hjelper å snakke med andre som har mistet noen ved selvmord. LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord tilbyr blant annet sorggrupper og samtaler med likepersoner.
Du bør vurdere å søke profesjonell hjelp. I mange kommuner finnes det kriseteam. Sjekk din kommunes nettside for informasjon om dette. Fastlegen din kan også hjelpe deg. Fastlegen kan også henvise deg videre til en psykolog. Hvis du trenger akutt hjelp, og fastlegen ikke er tilgjengelig, kontakt legevakt på telefonnummer 115 116.
Her kan du finne flere råd om hvordan bearbeide sorg.
Barn som etterlatte etter selvmord
Barn er forskjellige, og vil reagere ulikt på et selvmord. Det er viktig for barna at de har voksne rundt seg som har tid til dem. Gi barna mulighet til å uttrykke alle sine følelser, også sinne eller lettelse. Ha rom for alle følelsene barna har, og ikke korriger deres måte å sørge på.
Vær åpen
Fortell barna hva som har hendt. Å holde ting hemmelig kan føre til at de lager sine egne forklaringer. Bruk ord som barn kan forstå, og som er tilpasset deres alder og utvikling.
Snakk med barna om hva de tror kan ha ført til selvmordet, og forsøk å korrigere eventuelle misoppfatninger de har om dette. Ta opp eventuelle rykter de har hørt, og avklar disse.
Fortell barna at det som har skjedd ikke er deres feil. Forklar at selvmord ikke er en vanlig eller god løsning på problemer. Det kan redusere eventuell angst eller frykt for at andre i familien også kan ta selvmord.
Gi barna støtte og hjelp til å vite hvordan de skal møte spørsmål om det som har skjedd. Involver skolen eller barnehagen.
La barna delta i det praktiske
Barna bør få muligheten til å delta i planlegging og gjennomføring av begravelse og minnesamvær.
Legg til rette for å møte likesinnede
Legg om mulig forholdene til rette for at barna kan treffe andre barn som har mistet noen de var glad i.
Last ned LEVE sin brosjyre "Hvordan bistå unge etterlatte etter selvmord" (PDF).