En traumatisk hendelse er en hendelse eller situasjon som gjør at du føler en trussel mot eget eller andres liv og helse. Eksempler på en traumatisk hendelse kan være
- krig
- katastrofer
- terror
- vold og seksuelle overgrep
- plutselig eller skremmende død hos venner og familie
- det å være utsatt for eller vitne til alvorlig skade og lidelse
For mange som opplever noe traumatisk, vil umiddelbare symptomer og reaksjoner gå over av seg selv. For andre tar det lengre tid. Begge deler er vanlig.
Hvordan blir barn og unge påvirket av å oppleve krig?
Vanlige reaksjoner etter å ha opplevd krig er blant annet tristhet, redsel eller sinne. Noen trekker seg vekk fra andre og isolerer deg. Det er også vanlig å få vondt i kroppen, for eksempel i magen eller hodet, eller oppleve hjertebank og svimmelhet.
Barn som har opplevd krig reagerer ulikt, blant annet ut ifra hvor gamle de er. En del av reaksjonene er også like på tvers av alder.
Vanlige reaksjoner for førskolebarn:
- gråting eller skriking
- søvnproblemer og mareritt
- redd for å bli separert fra omsorgsgiver
- dårlig matlyst
Vanlige reaksjoner hos større barn og ungdom:
- sinne og irritabilitet
- skyldfølelse
- konsentrasjonsproblemer
- søvnproblemer
Vanlige reaksjoner hos eldre ungdommer:
- tristhet og ensomhet
- sinne og irritabilitet
- utvikle spiseforstyrrelser eller selvskading
- misbruk av alkohol eller andre rusmidler
- involvert i risikoatferd
Barn og unge kan også ha sterke minner om det de har opplevd. Det er vanlig å forsøke å unngå ting eller personer som minner om det som skjedde. Det er også vanlig å forsøke å unngå å snakke eller tenke på det. Dette bidrar til å forsterke de negative symptomene.
Hos mange vil disse reaksjonene bli mildere over tid. Hvis barnet sliter over tid, er det viktig å oppsøke hjelp. Kontakt fastlege eller lokalt hjelpeapparat.
Snakk med barna om det dere har opplevd
Det er viktig at barn og unge får alderstilpasset informasjon. Det er også viktig at de får snakke og stille spørsmål om det de har opplevd. Bekreft at følelsene og reaksjonene deres er normale.
- Si at det de føler er helt vanlig, at det vil bli enklere over tid og at de kan få hjelp hvis de har behov for det. Noen får ikke sterke reaksjoner. Det er også helt greit og helt vanlig.
- Snakk med barnet om det dere har opplevd i krigen og/eller under flukten og hva som vil skje framover. Gi mulighet til å stille spørsmål. Ikke anta at du vet hva barnet føler eller tenker. Planlegg å ha flere samtaler med barnet hvis barnet har mange spørsmål.
- Snakk om gode minner dere har sammen og hyggelige ting dere kan gjøre i framtiden.
Hjelp barna med å føle seg trygge
Forsøk å skap en normal og forutsigbar hverdag for barnet ditt. Dette kan være faste rutiner og sosialt samvær med jevnaldrende.
- Vis kjærlighet og omsorg til barnet/ungdommen og fortell at dere er trygge nå.
- Sørg for faste måltider og nok søvn. Skjerm barnet fra sterke inntrykk rett før leggetid. Lag faste, hyggelige kveldsrutiner tilpasset barnets alder.
- Oppstart i barnehage og skole er viktig for å komme inn i faste rutiner og bli kjent med jevnaldrende.
- Legg til rette for at barna kan føle positive følelser og oppleve positive ting. Dette inkluderer lek og sosialt samvær med andre barn og unge i samme alder. Kanskje finnes det en fritidsklubb eller sportsklubb i nærområdet? Eller naboer med barn/ungdom i samme alder?
- Vær bevisst når du snakker om krigen og bekymringer rundt dette mens barna hører på. Helt fra spedbarnsalderen fanger barn opp negative følelser hos foreldrene.
- Begrens inntrykk fra media, da dette kan bidra til usikkerhet og redsel hos barna. Førskolebarn bør bli skjermet fra alle TV-bilder fra krigen. For eldre barn og ungdom er det viktig å unngå at de blir eksponert for repeterende sterke inntrykk. Se på nyheter om krigen sammen slik at dere kan dele inntrykkene og snakke om det dere ser.
- Vær tålmodig både med deg selv og med barnet.