Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Sosiale tjenester

Kommunene skal gjennom forebyggende virksomhet, råd, veiledning, økonomisk stønad og sosiale tjenester arbeide for at den enkelte settes i stand til å klare seg selv.

Retten til et sted å bo

Det kan være flere årsaker til at mennesker har problemer med å skaffe seg permanent bolig. I de fleste tilfeller har den det gjelder havnet i en spesiell livssituasjon som er vanskelig på flere måter. Helse- og omsorgstjenesten har et særlig ansvar for å hjelpe personer som ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet etter Helse- og omsorgstjenesteloven. Bestemmelsen gir et klart utrykk for at kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker.

Spørsmål og svar om bolig

Jeg har ikke et sted å bo, kan sosialtjenesten hjelpe meg?

Sosialtjenesten har plikt til å hjelpe deg med midlertidig bolig. Dette gjelder i utgangspunktet døgnovernattingssteder med kvalitetsavtale med kommunen. Hvis disse stedene er fulle, har sosialsentrene likevel plikt til å hjelpe deg med et annet midlertidig botilbud. Sosialtjenesten skal også gi deg råd og veiledning i forhold til hvordan du skal gå frem for å skaffe deg et varig bosted. Når du har en leiekontrakt som sosialsenteret har godkjent, kan du søke om hjelp til depositum i form av garanti eller kontant depositum hvis du ikke har mulighet for å klare dette selv. Du kan også søke om kommunal bolig, men her er det strenge krav til hvem som får tildelt slike boliger.

Hva slags opplysninger trenger sosialtjenesten?

Før sosialtjenesten kan avgjøre om du har krav på økonomisk hjelp, må den ha opplysninger som dokumenterer din økonomiske situasjon. Dette kan være ligningsopplysninger, lønnsslipp, leiekontrakt mv. Sosialtjenesten har ikke nødvendigvis rett til å se hele kontoutskriften din. Sosialtjenesten har ikke anledning til å innhente dokumentasjon som ikke er nødvendig for å behandle din søknad om sosialhjelp.

Kan sosialtjenesten nekte meg og levere søknad/søke om hjelp?

Du har rett til å få levere søknad. Søknader kan leveres muntlig eller skriftlig. Det anbefales likevel å levere skriftlig søknad. Hvis du ikke klarer å fylle ut søknadsskjema selv, har sosialtjenesten plikt til å hjelpe deg. Du kan laste ned søknadskjemaet til sosialtjenesten på hjemmsiden til kommunene.

Jeg har søkt om hjelp, men får ikke vedtak?

Du har krav på å få skriftlig vedtak på alt du søker om. Vedtaket skal være begrunnet. Vanlig saksbehandlingstid er fjorten dager. Hvis du søker om nødhjelp, har du rett på skriftlig vedtak samme dag, senest påfølgende dag. Sosialtjenesten har ikke lov til å avslå søknader muntlig.

Når kan jeg klage?

Du kan klage på alle vedtak du får om sosialhjelp, også på de vedtak der du får innvilget hjelp. Vanlig klagefrist er tre uker fra den dag du mottar vedtaket. Du kan likevel be om lengre klagefrist hvis det er årsaker til at du ikke får klaget innenfor fristen. Hvis du ikke klarer å formulere klagen selv, har sosialtjenesten plikt til å hjelpe deg med dette.

Har sosialtjenesten taushetsplikt?

Alle som jobber i sosialtjenesten har taushetsplikt. Dette betyr at de ikke kan gi opplysninger til noen om deg, uten at du har gitt ditt samtykke til dette.

Pleie og omsorg

​Den som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på sosiale tjenester.

Vilkåret for å ha krav på pleie- og omsorgstjenester fra kommunen fremgår av pasient- og brukerrettighetsloven. Den sier at pasient og bruker har rett til øyeblikkelig hjelp fra kommunen. Pasient og bruker har rett til nødvendig helse- og omsorgstjenester fra kommunen, og rett til et verdig tjenestetilbud. Kommunen plikter å gi den som søker eller trenger helse- og omsorgstjenester helse/behandlingsopplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett.

Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenesten reguleres i  helse- og omsorgstjenesteloven.


For å oppfylle ansvaret skal kommunen blant annet tilby følgende:

  • Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder:

    • helsetjeneste i skoler og

    • helsestasjonstjeneste

  • Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder:

    • legevakt,

    • heløgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste

  • Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning

  • Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering

  • Andre helse- og omsorgstjenester, herunder:

    • helsetjenester i hjemmet,

    • personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt,

    • plass i institusjon, herunder sykehjem og

    • avlastningstiltak.

Helse-og omsorgstjenesteloven angir de helse- og omsorgstjenester kommunen som et minimum

Personlig assistanse, praktisk bistand og støttekontakt

Bestemmelsen omfatter hjelp til egenomsorg og personlig stell. Videre omfattes hjemmehjelp og annen hjelp til alle dagliglivets praktiske gjøremål i hjemmet og i tilknyttning til husholdningen. Dette gjelder f.eks innkjøp av varer, matlaging og vask av klær m.m. Formålet med bestemmelsen er å bidra til å gjøre den enkelte mest mulig selvhjulpen i dagliglivet. Bistand til å delta i fritidsaktiviteter omfattes også. Støttekontakt er nevnt i lovtekseten som et eksempel på en måte å gi personlig assistanse på deltagelse i fritidsaktiviteter. Personlig assistanse kan også organiseres som bistand til organisert deltagelse i aktivitetsgrupper og individuelt tilrettelagt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon. Formålet er å hjelpe den enkelte til en meningsfull fritid og samvær med andre.

Støttekontakt

Både voksne og barn kan trenge støttekontakt. Noen voksne med nedsatt funksjonsevne har liten omgangskrets, og enkelte barn med nedsatt funksjonsevne har få lekekamerater. En støttekontakt har som sin viktigste oppgave å bidra til at den som mottar tjenesten får en mer meningsfull fritid. Oftest er det snakk om å følge vedkommende til ulike aktiviteter etter hans eller hennes eget ønske og interesse. Støttekontakter er som oftest privatpersoner uten spesiell fagbakgrunn, og nødvendig opplæring og veiledning skal gis fra sosialkontoret.

Tildelingen av støttekontakt skjer etter søknad og er basert på kommunens vurderinger. Tilbudet varierer i stor grad fra kommune til kommune. I noen kommuner er det etter hvert blitt vanskelig – eller umulig - å få tak i folk som vil være støttekontakter. En viktig årsak til dette er sannsynligvis godtgjørelsen er svært lav i mange kommuner. I tillegg til individuelle støttekontakter etter sosialtjenesteloven, har mange kommuner såkalte fritidsassistenter. Fritidsassistenter er vanligvis tilsatt i sosialtjenesten eller i kulturetaten. Disse assistentene organiserer fritidsaktiviteter for funksjonshemmede og andre som trenger spesiell tilrettelegging for å kunne delta. Fritidsassistenter er ikke en lovfestet tjeneste.

Plass i institusjon, herunder sykehjem

Bestemmelsen omfatter sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie. Kommunen skal gi pasienter/brukere plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester til dem som har behov for det på grunn av funksjonshemming, alder eller av andre årsaker. Lovteksten er ikke uttømmende, og er dermed ikke begrenset til disse institusjonstypene. En videreutvikling av den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan innebære at kommuner ønsker å bygge opp andre kommunale institusjoner. Det at sykehjem fremgår så klart av lovteksten er at sykehjemmene har en sentral plass i den kommunale helse og omsorgstjenesten.

Avlastningstiltak

Avlastningstiltak er et tilbud til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid. Avlastningstiltak skal hindre overbelastning, gi omsorgsyter nødvendig fritid og ferie samt mulighet til å delta i vanlige samfunnsaktiviteter. Avlastning kan gis ut fra behov og organiseres på ulik måte. Tjenesten kan tilbys i eller utenfor hjemmet, i eller utenfor institusjon og skal omfatte et forsvarlig tjenestetilbud for personen som har omsorgsbehovet.