Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Pårørendes rettigheter

Jo mindre pasienten er i stand til å ivareta seg selv, jo flere rettigheter har pårørende. Pårørendes rettigheter gjelder både i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Pårørende i samtale med helsepersonell
Foto: Johnér Bildbyrå AB

Pårørendes rett til veiledning og informasjon

Alle pårørende har rett til generell veiledning og informasjon når de henvender seg til helse- og omsorgstjenesten. Selv om helsepersonell har taushetsplikt om pasientens sykdom eller andre personlige forhold så har de alltid lov til å snakke med deg som pårørende. Helsepersonell kan for eksempel gi generell informasjon som:

  • Kontaktinformasjon til helsetjenesten
  • Rutiner, ansatte og tilbud
  • Muligheten til å søke om hjelpemidler, velferdsteknologi, osv
  • Lovverk, saksbehandling og rettigheter
  • Tilbud til pårørende, barn og voksne
  • Informasjon om bruker- og pårørendeorganisasjoner

Helsepersonell bryter ikke taushetsplikten ved å lytte til pårørende. Helsepersonell bryter heller ikke taushetsplikten ved å snakke med deg om opplysninger du er kjent med fra før. Når du kjenner diagnosen til pasienten, kan helsepersonellet, uten å bryte taushetsplikten, snakke generelt om årsaker til tilstanden, symptomer, vanlig behandling og prognose. 

Rett til informasjon om pasientens helsetilstand og helsehjelp

Som nærmeste pårørende har du rett til informasjon i den grad pasienten gir tillatelse til det (samtykke). Den helserettslige myndighetsalder er 16 år. Pasienter over 16 år bestemmer som hovedregel over sine egne helseopplysninger og helsepersonell har taushetsplikt om disse. Samtykket fra pasienten avgjør derfor hvilken informasjon du som nærmeste pårørende har rett på. Pasienten kan for eksempel samtykke til at du får informasjon om en enkelt sykdomsepisode, en diagnose, eller et skadetilfelle.

Rett til innsyn i pasientens journal

Reglene om pårørendes rett til informasjon om helsehjelpen til pasienten gjelder også for innsyn i pasientens journal. Samtykket fra pasienten avgjør hvilke deler av journalen du kan få innsyn i. Som nærmeste pårørende har du også rett til innsyn i journal etter en pasients død, om ikke særlige grunner taler mot dette.

Pasientens rett til innsyn i journalopplysninger fra deg som pårørende

Når du som nærmeste pårørende gir informasjon til helsetjenesten, vil dette bli skrevet ned i pasientens journal dersom informasjonen er relevant og nødvendig for helsehjelpen. Pasienten har rett til innsyn i sin egen journal, og denne innsynsretten omfatter vanligvis også opplysninger gitt av andre, for eksempel opplysninger fra pårørende.

Pasienten kan nektes innsyn i slike opplysninger av hensyn til pårørende, eller hvis det kan være til fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv dersom pasienten får innsyn.

Foreldres rettigheter ved helsehjelp til barn

Rett til informasjon om barns helsetilstand og helsehjelp

Foreldre eller andre med foreldreansvaret har som hovedregel rett på informasjon om barnets helsetilstand og innholdet i helsehjelpen inntil barnet fyller 16 år, men rettighetene endrer seg med barnets alder.

Når barnet ditt er mellom 12 og 16 år, så har du ikke rett på barnets helseopplysninger, hvis han eller hun ikke ønsker det og har grunner som bør respekteres. Barnets samtykke fritar helsepersonellet fra taushetsplikten, på samme måte som for voksne pasienter.

Som forelder har du imidlertid rett på informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret, frem til ungdommen din er 18 år.  Dette kan være informasjon om mer alvorlige psykiske lidelser, fare for selvskading, omgang med ulovlige rusmidler, opplysninger om selvmordsfare og innleggelse i døgnavdeling, samt opplysninger om hvor ungdommen befinner seg.

Rett til å samtykke til helsehjelp på vegne av barn

Foreldre har som hovedregel rett til å takke ja eller nei (samtykke) til helsehjelp for barn inntil de fyller 16 år.  Når helsehjelpen regnes som en del av den daglige og ordinære omsorgen for barnet så holder det at én av dere foreldrene samtykker. Det samme gjelder helsehjelp som er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade.

Etter hvert som barnet utvikler seg og modnes, skal dere foreldrene høre hva barnet har å si før dere samtykker. Når barnet er fylt 12 år, skal barnet få si sin mening i alle spørsmål som angår egen helse. Det skal legges økende vekt på hva barnet mener ut fra alder og modenhet.

Rett til informasjon om tjenestetilbudet

Foreldre har rett på den informasjonen som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet til barnet, og for å kunne ivareta barnet sine rettigheter.

Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien? (helsedirektoratet.no)

​Rett til å representere en pasient som ikke kan ivareta seg selv

​Når en pasient over 16 år ikke kan ivareta sine egne interesser, har du som nærmeste pårørende rett til nødvendig informasjon som gjør det mulig å få innsikt i helsetilstanden til pasienten og innholdet i helsehjelpen slik at du kan sikre pasientens rettigheter og interesser.

De nærmeste pårørende til pasienter uten samtykkekompetanse har også rett til å medvirke sammen med pasienten. Helsepersonellet tar beslutningen om helsehjelp, men som nærmeste pårørende har du i disse tilfellene blant annet rett til å:

  • motta informasjon om helsetilstand og helsehjelp
  • uttale deg om hva pasienten ville ha ønsket av helsehjelp
  • medvirke, sammen med pasienten ved gjennomføring av helsehjelp
  • medvirke ved utforming av tjenester og ved utarbeidelse av individuell plan

Rett til avlastningstiltak for å lette omsorgsbyrden

Du som er pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver kan ha rett til tiltak for å lette omsorgsbyrden, det vil si avlastende tiltak. Rettigheten kan gjelde både for deg som er omsorgsgiver uten omsorgsplikt og for foreldre med omsorgsplikt for barn med store hjelpebehov.

Avlastningen skal gi deg mulighet til nødvendig fritid og ferie, yrkesaktivitet, familieliv og deltakelse i samfunnsaktiviteter.

Kommunale tjenester som f.eks. praktisk bistand, og velferdsteknologi som f.eks. varsling og lokaliseringsutstyr, kan gis som avlastning for deg som omsorgsgiver.

Avlastningstiltak er gratis. Kommunen kan ikke kreve egenbetaling for avlastning. Dette gjelder også praktisk bistand, tilbud på dagsenter eller korttidsopphold på institusjon, det vil si tjenester med avlastende effekt som det ellers kan kreves egenandel for.

Rett til involvering ved tvungen helsehjelp

Rett til involvering ved tvungent psykisk helsevern

Nærmeste pårørende har en del rettigheter i forbindelse med etablering og gjennomføring av tvungent psykisk helsevern: 

  • Rett til generell veiledning, herunder fra helsetjenesten, kontrollkommisjonen og fylkesmannen
  • Rett til å be kommunelegen om å vedta tvungen legeundersøkelse for å konstatere om vilkårene for tvungent psykisk helsevern er oppfylt
  • Rett til å uttale seg før det fattes vedtak om etablering av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, og ved opphør av tvungent psykisk helsevern
  • Rett til informasjon om at det er fattet vedtak om tvungen observasjon eller etablering, opprettholdelse eller opphør av tvungent psykisk helsevern, og om overføringer av pasient mellom institusjoner eller mellom tvungent psykisk helsevern med døgnopphold og uten døgnopphold
  • Klagerett til kontrollkommisjonen på vedtak nevnt i forrige punkt
  • Rett til informasjon om en rekke gjennomføringsvedtak etter psykisk helsevernloven kapittel 4, for eksempel om tvungen medisinering, dersom pasienten samtykker til dette, og rett til å påklage slike vedtak til kontrollkommisjonen/fylkesmannen
  • Rett til å bringe kontrollkommisjonens vedtak om tvungen observasjon, etablering eller opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern og vedtak overføring til døgnopphold i institusjon inn for retten
  • Hvis nærmeste pårørende klager på vedtak om opphør av tvungent psykisk helsevern, kan  de be kontrollkommisjonen om å utsette iverksettelsen av opphør  til klagen er avgjort

Rett til å melde inn og få utredet omfattende rusmiddelmisbruk

Pårørende kan melde fra om omfattende rusmiddelmisbruk til kommunen. Kommunen skal i slike tilfeller foreta en undersøkelse av saken og vurdere om det bør fremmes sak om tilbakehold i institusjon uten eget samtykke. Når saken er utredet har pårørende rett til å få en tilbakemelding om dette.

Rett til involvering ved bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemming

Verge og nærmeste pårørende skal trekkes inn i vedtaksprosessen sammen med tjenestemottakeren når bruk av tvang eller makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 kan være aktuelt. Synspunktene til pasienten eller brukeren og dennes representant skal fremgå av kommunens vedtak. Som nærmeste pårørende har du rett til å:

  • uttale deg i saker som skal overprøves
  • klage
  • bringe vedtaket inn for Fylkesmannen som tilsynsmyndighet

Rett til involvering ved helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelp

Hvis pasienten mangler samtykkekompetanse og motsetter seg helsehjelp finnes det regler for hvordan du som nærmeste pårørende skal involveres.

  • Nærmeste pårørende skal, der det er mulig, forhåndsvarsles før vedtak om helsehjelp fattes.
  • Nærmeste pårørende skal, der det er mulig, få mulighet til å gi informasjon om hva pasienten ville ha ønsket.
  • Nærmeste pårørende har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen.
  • Helsepersonell skal undersøke om deltakelse fra pårørende kan bidra til å unngå motstand ved gjennomføring av helsehjelpen.
  • Nærmeste pårørende skal informeres snarest mulig når vedtak fattes. Du skal ha informasjon om klagerett og uttalerett, og om retten til å se dokumentene i saken.

Pårørendes rett til økonomiske ytelser

​Som pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver kan du søke om omsorgslønn.

Pårørende kan også ha rett til andre økonomiske ytelser. Les mer om blant annet pleiepenger, hjelpe- og grunnstønad og Folketrygdens ytelser hos NAV.