Barn trenger åpenhet om sykdom

Barn påvirkes når noen i familien har helseutfordringer. Når familien snakker om sykdommen, skaden eller avhengigheten er det lettere for barn og unge å mestre det som skjer.

Hvordan påvirkes barn og unge?

Barn påvirkes når foreldre, søsken eller andre nære omsorgspersoner opplever fysisk eller psykisk sykdom eller rusavhengighet. Dette gjelder fra de minste til de største barna.

Det som er vanlig kan bli annerledes – eller har vært annerledes lenge. Det kan være hverdagsrutiner som måltider, oppfølging av skole eller fritidsaktiviteter. Det kan være hvordan voksne og barn oppfører seg, eller det at noen i familien er lei seg, bekymret eller har det vondt.

Barn får ofte med seg mer enn det vi voksne tror, selv om vi prøver å skjerme dem fra noe vi tror de ikke har godt av eller noe vi ikke ønsker barn skal vite.

Eksempler på hva barn kan legge merke til:

  • Stemmen og ansiktsuttrykkene til mamma er annerledes
  • Pappa er hjemme fra jobb
  • Mamma går ut av rommet når hun snakker i telefonen
  • Storesøster holder seg mest for seg selv
  • Folk rundt familien oppfører seg annerledes

Vanlige reaksjoner

Barn og unge reagerer på ulike måter når de opplever sykdom eller avhengighet i egen familie. Noen er nysgjerrige og aktive, mens andre er mer rolige og stille. Andre søker seg bort fra det som skjer. Alle er vanlige reaksjoner og måter å være på.

Eksempler på vanlige reaksjoner hos barn:

  • Tanker: Hva kommer til å skje? Blir han eller hun frisk igjen? Er det min skyld?
  • Følelser: Sinne, bekymring, redsel, håp, omsorg, alenefølelse, skam, sjalusi, tristhet.
  • Atferd: omsorgsfull, urolig, (endrer atferd), beskyttende, stille, hjelpsom, passiv, trekker seg unna.
  • De minste barna kan bli urolige, søke bekreftelser eller gi opp å få kontakt med foreldrene.

Barns reaksjoner er vanlige måter å mestre på. De tenker og gjør ting for å føle seg trygge, tilpasse seg og for å lage seg forklaringer på hva som skjer. Når barn og unge lager forklaringer på egenhånd, stemmer de ikke alltid med virkeligheten. Forklaringene er uansett viktige fordi de gir mening for dem, selv om de ikke alltid virker like fornuftige for oss voksne.

Barn gjør oppgaver i familien

Mange barn tar på seg eller får oppgaver som de kanskje ikke hadde før. Barn og unge ønsker ofte å hjelpe til. Å få være til nytte for familien kan bidra til at barn og unge opplever delaktighet og mestring. Samtidig har voksne ansvar for at oppgavene ikke går ut over barnas helse, skole eller fritid.

Eksempler på oppgaver barn tar eller får:

  • Husarbeid, renhold, innkjøp, vedlikeholdsarbeid
  • Tjene penger, betale regninger, ha møter med barnehage eller skole, medisinering, ta telefoner, tolke
  • Omsorg for søsken, barnepass
  • Trøste, holde med selskap, motivere, passe på
  • Av- og påkledning, hjelp til vask, dusj eller toalettbesøk

Noen barn får egne problemer

Mange barn opplever sykdom eller avhengighet i familien i løpet av oppveksten. Det er en normal del av barns liv. De fleste mestrer det de opplever, men noen barn får egne problemer. Vi kan ikke på forhånd vite hvem som får problemer. Barns personlighet, type sykdom eller avhengighet, varighet på helseutfordringene og hvordan familien ivaretar barnas behov er eksempler på hva som kan ha betydning.

Eksempler på problemer som kan oppstå hos barn:

  • Mobbing
  • Atferds- og konsentrasjonsproblemer
  • Frafall fra skole og utdanning
  • Fysiske og psykiske plager

Hva trenger barn og unge?

Barn trenger åpenhet når noen i familien er syke

Det gir trygghet. Åpenhet betyr å snakke sammen om det som skjer og hvordan det oppleves. Informasjon deles og ingen holdes utenfor. Barna får vite at det er lov å spørre om det de lurer på og at de voksne svarer ærlig.

Åpenhet handler ikke om å dele alt, men om å dele det som er viktig for barna og familien. Når dere er tidlig ute med å snakke sammen er det enklere å ta opp ting senere.

Å være en del av fellesskapet

Det er bra for barn å være med og delta i det som skjer i familien. De fleste barn ønsker å være med å bestemme, gjøre oppgaver og bli regnet med som en del av felleskapet.

Eksempler på hvordan barna kan delta:

  • Være med når dere snakker om sykdommen eller avhengigheten.
  • Besøke helsetjenesten eller behandlingstedet til den som er syk.
  • Være med på å planlegge hvilke oppgaver de kan gjøre: rydde, ta ut søppel, passe søsken.
  • Være med å bestemme over hvordan de skal ha det og hva de skal delta på.

Å vite og forstå

Barn trenger å forstå hva som skjer med den som er syk, med seg selv, familien og med livet i hverdagen. De trenger konkret informasjon og forklaringer for å vite hvordan de kan forstå situasjonen de er i. Tilpass informasjonen du gir til barnas alder, personlighet og modenhet. Barn trenger ikke vite alt, men det som sies må være sant.

Eksempler på hva barn trenger å vite:

  • Informasjon om helseutfordringene; diagnose, behandling og prognose.
  • De er ikke skyld i eller har ansvar for helseutfordringene.
  • De er trygge og blir tatt vare på både nå og fremover.
  • Hvordan de kan bidra i familien.
  • De er verdsatt og er en viktig del av familien.
  • Det er lov å ha det bra, ha egne behov og fortsette å leve sine liv.

Rutiner og forutsigbarhet

Å vite hva som skjer fremover gir trygghet og mindre bekymring. Dere kan beholde rutiner som fungerer eller lage nye. Planlegg hvordan familien skal håndtere situasjonen og hvordan livet skal leves utenfor familien. Lag gjerne en enkel familieplan.

Eksempler på rutiner og planlegging – kan gjerne inngå i en familieplan:

  • Oversikt over barnas og familiens rutiner, som måltider, lekser, husarbeid og leggetider.
  • Oversikt over barnas aktiviteter, som tider, steder, hente og bringe.
  • Oversikt over det som angår barna om helseproblemene, som behandling, besøk til behandlingsstedet, oversikt over kontaktpersoner.
  • Kontaktinformasjon til familiemedlemmer og andre viktige personer.

Barnehage, skole og fritid

Barn og unge trenger gode arenaer utenfor familien. Det gir trivsel, utvikling og kontakt med jevnaldrende og trygge voksne. Tid utenfor familien gir også pauser fra helseutfordringene. Gode arenaer kan være venner, nabolag, fritidsaktiviteter, barnehage eller skole. Barn trenger at viktige voksne er informert om sykdommen eller avhengigheten. Større barn bør få være med å bestemme hvem som skal vite hva i eget nettverk. 

Tenk over, og snakk gjerne med barna om:

  • Hvilke personer og arenaer er viktige for barna?
  • Hva ønsker dere andre skal få vite om helseutfordringene?
  • Hva kan barna kan si hvis noen spør?

Anerkjennelse

Barn trenger å vite at deres måte å håndtere situasjonen på er ok. Barn og unge er forskjellige og de mestrer og forstår ulikt. Det er viktig at det enkelte barn får lov til å finne fram til sin måte å delta og forstå på. Det gjør at barn føler seg respektert og verdsatt.

Eksempler på å anerkjenne barn:

  • Lytte til det barn sier og være oppmerksom på det de gjør.
  • Respektere barns egen forståelse og gi ros når de bidrar i familien.
  • Fortelle at det er lov å være trist, lei seg, sinna eller glad.
  • Fortelle at det er lov å ha det bra og gjøre ting de synes er gøy.
  • Si og vise at barna er viktige for familien og verdsatt for den de er.

Hvordan snakke med barn og unge?

Hva trenger voksne?

Voksne er viktige for barna i familien. Foreldre eller andre omsorgspersoner er vanligvis de nærmeste til å se hva barna trenger og til å gi dem omsorg, støtte og kjærlighet.

Sykdom eller avhengighet hos en av en av de voksne eller et av barna gir ofte utfordringer for familielivet. Det er fornuftig å tenke gjennom hva dere voksne trenger for å ivareta familien, hverandre og dere selv.

Snakk sammen om barna og familien

God kommunikasjon gjør livet i familien enklere. Snakk jevnlig om hvordan helseutfordringene påvirker familien og hva dere gjør for å mestre det.

Bruk «gode dager» til å snakke sammen om barna, familien og framtiden. Sykdommen kan gjøre det utfordrende å gjennomføre slike samtaler.

Eksempler og råd om å snakke om barn og familie:

  • Snakk om hvordan barna har det og hva de trenger.
  • Avtal hva dere skal fortelle barna om sykdommen eller avhengigheten.
  • Snakk om hvordan dere kan løse det praktiske hjemme: økonomi, husarbeid og aktiviteter.
  • Avtal hvordan dere kan håndtere kriser eller dårlig perioder.
  • Lag avtaler, planer eller lister for en gitt periode og avtal når dere skal snakke om neste periode.

Søk informasjon om helseutfordringene og barnas behov.

Informasjon om diagnose, behandling og prognose er nyttig for å forstå hva helseutfordringene innebærer, hva du kan forvente av helsetjenestene og hva du selv kan bidra med.

Kjennskap til barnas behov hjelper deg som er forelder eller omsorgsperson. Det kan gi deg trygghet til å ivareta barna på en god måte. Det finnes mange gode informasjonskilder om barn. Du finner gode lenker på denne nettsiden.

Eksempler og råd for å søke kunnskap: 

  • Søk informasjon og kunnskap du kan stole på, gjerne offentlige nettsteder eller kjente organisasjoner.
  • Lytt til andres erfaringer, men husk at deres situasjon kan være annerledes enn din.
  • Finn ut hvilke rettigheter du har. Da vet du hva du kan forvente og hva du kan etterspørre.

Ta vare på deg selv

Samle overskudd for å ta vare på barna. Barna trenger deg i så god form som du klarer å være. Du trenger ikke ha dårlig samvittighet for å «hvile deg i form» for å være der for barna dine. Dette gjelder både voksne som har helseutfordringer og de som ikke har det.

Eksempler på hvordan du kan ta vare på deg selv:

  • Tenk over hva som er viktig for deg å bruke kreftene dine til.
  • Ta pauser og gjør noe som gir deg glede og påfyll.
  • Oppretthold kontakt med familie og venner.
  • Snakk med andre som har lignende erfaringer.
  • Snakk med arbeidsgiver – kan jobben din tilpasses?.
  • Ta ansvar for egen helse – ingen er tjent med at du sliter deg ut

Hvor kan du få hjelp og støtte?

Takk ja til hjelp og støtte fra andre – selv om dere ikke alltid trenger det. Andres bidrag gjør at du lettere kan prioritere hva du bruker energien din på. Det er vanlig at folk ønsker å bidra og det er klokt å gi dem muligheten.

De fleste barn og unge klarer seg bra når noen i familien har helseutfordringer. Mange får støtten og omsorgen de trenger gjennom familie, venner og nettverk. Mange barn får også god hjelp gjennom gode hjelpetjenester – du finner forslag lenger nede i dette kapitlet.

Det finnes flere gode støttespillere og tjenester som både kan og vil bidra. Det viktige er at du finner hjelpen som passer deg og barna.

Familie og nettverk

Barn og unge ønsker vanligvis hjelp og støtte fra noen de kjenner og er trygge på. De fleste barn får den støtten de trenger i egen familie, hos venner eller nettverk.

Mange barn forteller også om «den ene», den spesielle voksenpersonen som alltid stiller opp og har tid. Slike personer finnes oftest i familien eller nettverket rundt.

Eksempler på hjelp og støtte fra familie og nettverk:

  • Praktiske oppgaver som, matlaging, husarbeid eller vedlikehold
  • Barnepass
  • Gjennomføring av fritidsaktiviteter, hente og bringe
  • Invitere til sosiale aktiviteter, selskap, kino eller turer

Barnehage og skole

Hvis barnehage eller skole kjenner familiens situasjon kan de tilrettelegge for barn og unge. De har egne rutiner og ansatte for å følge opp barn som trenger det.

 Eksempler på hjelp og støtte i barnehage og skole:

  • Oppmerksomhet og forståelse for barn(et)s situasjon
  • Muligheter for pauser eller time-out
  • Tilrettelegging av lekser, prøver og eksamen.
  • Hvordan gi informasjon til og fra familien og barnehagen eller skolen 
  • Kontakt med støttepedagog, sosiallærer, eller rådgiver
  • Kontakt med Pedagogisk Psykologisk tjeneste (PPT)
  • Kontakt med helsestasjon og skolehelsetjeneste

Helsetjenester for barn og unge

Barnets fastlege vet hva som kan være god hjelp for barn og har god oversikt over andre hjelpetjenester. Det er fornuftig at fastlegen er informert om familiens og barnets situasjon.
 
Alle kommuner har helsestasjon og skolehelsetjeneste. Helsestasjonen er for barn fra 0-5 år og skolehelsetjenesten er for barn og unge fra 6-20 år. Her kan du få hjelp med det meste som har å gjøre med barn og unges helse og trivsel. Se informasjon på kommunenes nettside eller ring kommunens sentralbord.
 
Mange kommuner har familie- eller oppveksttjenester. Her finner du som regel alle kommunens barne- og familietjenester. De bistår deg med å finne den hjelpen du trenger.

Sykehusene har egne tjenester for barn og unges psykiske helse. De hjelper barn som står i fare for å utvikle egne problemer, eller som har utviklet egne problemer. Hjelp herfra krever henvisning fra lege, som oftest fastlegen.

Vær oppmerksom på reaksjoner hos barn som varer over tid. Det kan være lurt å søke hjelp hvis barnet:

  • får kroppslige plager som hodepine eller mageknip
  • isolerer seg
  • endrer oppførsel i barnehage/skole
  • slutter å leke
  • slutter å ta med venner hjem
  • blir overdrevent føyelig
  • skulker skolen

Barneverntjenesten

Barneverntjenesten gir barn, unge og familier hjelp og støtte. De samarbeider tett med familien, og de aller fleste hjelpetiltakene er frivillige. De fleste er godt fornøyd med hjelpen de får hos barneverntjenesten.

Eksempler på hjelp og støtte fra barneverntjenesten:

  • Råd og veiledning
  • Støttekontakt
  • Avlastning eller besøkshjem
  • Familieråd
  • Plass i barnehage eller skolefritidsordning
  • Økonomisk støtte

Frivillige organisasjoner

Mange frivillige organisasjoner har tilbud til familier som opplever sykdom eller avhengighet. Sjekk ut hvilke som er der du bor og om de gir et tilbud som passer din familie.

Flere organisasjoner tilbyr også tjenester på internett i form av chatter, telefonsvar og informasjon.

Eksempler på tjenester fra frivillige organisasjoner:

  • Kreftforeningen: Treffpunkt - for barn 6-16 år, Kreftlinjen – rådgivning, Kreftkoordinator i kommunen
  • Røde Kors: leksehjelp, Kors på halsen – samtaletilbud, Ferie for alle – ferietilbud
  • Blå Kors: Barnas Stasjon – familietilbud, Kompasset – for ungdom med rusbruk i familien, Ferietilbud
  • Pårørendesentre: Flere steder i landet har pårørendesentre. Sjekk om det finnes et nær deg
  • Home-start Familiekontakten: For familier med små barn. Finnes i 32 kommuner
  • Pårørendesenteret i Oslo: Noen på hjertet? – chat for de mellom 10 og 25 år med fysisk eller psykisk sykdom i familien eller vennegjengen
  • Barsnakk.no – chat for barn med rusbruk i familien

 Helsetjenesten til den i familien som er syk

De som gir deg eller dine behandling, skal også sørge fra for at dine barn eller søsken under 18 blir ivaretatt. Helsetjenester skal bidra til at barn og søsken til pasientene sine får god informasjon og oppfølging.

Det gjelder særlig når pasienter får helsehjelp for psykisk sykdom, rusavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade.

Eksempler på hva helsetjenester gjør når pasienter har barn eller søsken under 18 år: 

  • Spør om pasienten har barn eller søsken under 18 år.
  • Spør om hva barna heter, hvor gamle de er og hvor de bor.
  • Spør om hvordan de har det og hvilke behov de har/hva de trenger.
  • Tilby samtaler med pasient, barn og familie.
  • Tilrettelegge når barn og unge skal besøke helsetjenesten.
  • Bistå med å kontakte andre tjenester.