Sykdomsrelatert underernæring
Hvis du får i deg lite mat og drikke får kroppen din mindre energi og protein enn den har behov for og du blir underernært. Når du er syk, gir underernæring deg dårligere forutsetninger for å tåle medisinsk behandling eller operasjon.
- Hva er sykdomsrelatert underernæring?
- Symptomer på sykdomsrelatert underernæring
- Årsaker til sykdomsrelatert underernæring
- Utredning og diagnose
- Behandling av sykdomsrelatert underernæring
- Selvhjelp og råd
- Risikofaktorer ved sykdomsrelatert underernæring
- Rettigheter ved sykdomsrelatert underernæring
Hva er sykdomsrelatert underernæring?
Underernæring er når du får i deg mindre energi (kalorier) eller protein enn kroppen din trenger. Når du er syk kan energi- og proteinbehovet være økt, samtidig som matlysten ofte er redusert.
Sykdomsrelatert underernæring kan få negative konsekvenser for deg og behandlingen av sykdommen din. Det kan for eksempel:
- redusere din fysiske og mentale funksjon
- gjøre at du ikke kan gjennomføre planlagt medisinsk behandling eller operasjon
- føre til at det tar lenger tid før du blir frisk
- redusere livskvaliteten din
Sykdomsrelatert underernæring kan forekomme i alle aldersgrupper og vektklasser.
Behandlingen for underernæring må tilpasses den enkelte. Målet er å øke næringstilførselen. Å øke energi- og proteininntaket kan bedre prognose og livskvalitet hvis du er underernært.
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring (NKSU) har laget denne informasjonsfilmen:
Symptomer på sykdomsrelatert underernæring
Symptomer på underernæring kan være:
- Redusert matinntak
- Vekttap
- Tap av muskelmasse eller muskelstyrke
- Lav kroppsmasseindeks (KMI eller BMI)
Når bør du oppsøke helsepersonell?
Ta kontakt med helsepersonell hvis du har kjent sykdom og samtidig har:
- spist mindre enn vanlig på grunn av vanskeligheter med å få i deg nok mat eller
- hatt vekttap uten å ha gjort forsøk på det
Årsaker til sykdomsrelatert underernæring
Underernæring ved sykdom oppstår når du får i deg mindre mat og drikke enn det kroppen har behov for. Dette har ulike årsaker:
Redusert inntak av næring
Det kan for eksempel forekomme ved nedsatt matlyst, kvalme, nedsatt tygge- og svelgefunksjon eller depresjon.
Redusert opptak av næring
Det kan for eksempel forkomme ved oppkast og diaré eller ved redusert funksjon i tarmen.
Økt behov for næring
Det kan for eksempel være etter en stor operasjon eller skade der sår skal gro eller ved mange kroniske sykdommer.
Utredning og diagnose
Når du mottar helse- og omsorgstjenester, skal helsepersonell regelmessig vurdere om du er i risiko for underernæring. De setter diagnosen basert på visse kriterier, og vurderer om du har behov for behandling.
For å finne ut om du er underernært, gjør helsepersonell undersøkelser og stiller deg spørsmål om nåværende og tidligere matinntak og kroppsvekt. Undersøkelsene inkluderer å måle vekt og eventuelt høyde og kroppssammensetning. Det kan også være aktuelt å ta en blodprøve.
Behandling av sykdomsrelatert underernæring
Alle som spiser for lite over en viss tid, trenger ernæringsbehandling. Behandlingen kan være alt fra en motivasjonssamtale til mer avansert medisinsk ernæringsbehandling.
Du vil få en tilpasset behandling for underernæring. Den vil avhenge av din diagnose, prognose og hva som gjør at du ikke får i deg nok næring. Målet er i alle tilfeller å øke næringstilførselen.
Du bør først forsøke å dekke behovet med vanlig mat og drikke, ved å for eksempel:
- velge energi- og proteinrike mat- og drikkevarer
- øke antall måltider per dag
Hvis behovene ikke kan dekkes med vanlig mat og drikke, kan det suppleres med:
- næringsdrikker
- sondemat
- intravenøs ernæring
Samtidig med ernæringsbehandlingen, vil du få hjelp til å håndtere årsaken til at du ikke får i deg nok næring. Dette kan for eksempel være kvalmestillende medisiner når du er kvalm, eller praktisk hjelp hvis du ikke klarer å spise selv.
Vanligvis vil lege eller sykepleier planlegge ernæringsbehandling sammen med deg. Klinisk ernæringsfysiolog kan involveres om det er behov for det.
Selvhjelp og råd
Når du er syk, er det viktig at du er oppmerksom på å få i deg nok mat og drikke, og følger med på hvor mye du veier. Spis det du har lyst på og klarer. Det kan være viktigere å spise noe enn at det er “sunt”.
Noen vanlige tiltak du kan gjøre selv er:
- Velg energi- og næringsrik mat og drikke.
- Unngå lettprodukter.
- Velg mat som er lett å tygge og svelge.
- Spis flere måltider enn du pleier eller legg til mellommåltider.
- Be om hjelp hvis du ikke klarer å handle eller lage mat.
Risikofaktorer ved sykdomsrelatert underernæring
Alle som er syke over lengre tid og har vansker med å få i seg tilstrekkelig næring, er i risiko for å bli underernærte.
Tilstander og sykdommer som er forbundet med økt forekomst av underernæring er:
- kreft og andre kroniske lidelser som hjertesvikt, tarmsykdom, nyresykdom, leversykdom eller lungesykdom
- nevrologiske lidelser eller demens
- nedsatt funksjonsevne, inkludert utviklingshemming
- tygge- og svelgevansker
- kroniske psykiatriske lidelser eller rusbrukslidelser
- mange sykdommer samtidig
- høy alder
Om lag 14 % av personer over 70 år i Norge er underernærte. Andelen er høyere for beboere på sykehjem (24 %). I norske sykehus er i gjennomsnitt hver tredje voksne pasient underernært eller i risiko for underernæring.
Rettigheter ved sykdomsrelatert underernæring
Hvis du er underernært eller i risiko for underernæring kan det være nyttig å vite hva du har rett på.
Retten til forsvarlig helsehjelp plikter helsetjenesten til oppfølging av dine medisinske og helsemessige behov uavhengig av hvor du får helsehjelp. Det inkluderer grunnleggende behov knyttet til ernæring.
Hvis du er underernært eller i risiko for underernæring skal helsepersonell utarbeide en individuell ernæringsplan for å sikre deg tilpasset og tilstrekkelig ernæring.
Du kan få dekket utgifter til næringsdrikker, sondemat og intravenøs ernæring etter visse kriterier. Legen din kan skrive ut blå resept på slike næringsmidler og søke Helfo om å få dekket utgiftene.
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring (NKSU)
Kolberg M, Paur I, Sun YQ, Gjøra L, Skjellegrind HK, Thingstad P, et al. Prevalence of malnutrition among older adults in a population-based study - the HUNT Study. Clin Nutr ESPEN. 2023;57:711-7. Tilgjengelig fra: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37739727/
Ottestad I, Thoresen L, Tangvik RJ, Fjeldstad SH, Authen MM, Følstad S, et al. Inadequate nutritional care for malnourished patients in four university hospitals – The QuaNuT study. Clinical Nutrition Open Science. 2024;54:63-77. Tilgjengelig fra: https://www.clinicalnutritionopenscience.com/article/S2667-2685(24)00002-0/fulltext
Schuetz P, Fehr R, Baechli V, Geiser M, Deiss M, Gomes F, et al. Individualised nutritional support in medical inpatients at nutritional risk: a randomised clinical trial. Lancet. 2019;393(10188):2312-21. Tilgjengelig fra: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31030981/
Tangvik RJ, Tell GS, Guttormsen AB, Eisman JA, Henriksen A, Nilsen RM, Ranhoff AH. Nutritional risk profile in a university hospital population. Clin Nutr. 2015;34(4):705-11. Tilgjengelig fra: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25159298/