Depresjon hos voksne

Hva er en depresjon?

Det er normalt å være trist fra tid til annen, men når du er deprimert, varer det lave stemningsleiet mye lenger og påvirker søvn, relasjoner til andre, jobb og appetitt. En depresjon er sjelden noe du med letthet kommer deg ut av, og mange trenger profesjonell hjelp.

Det finnes ulike typer depresjoner. Denne informasjonen handler om depressive episoder og tilbakevendende, depressive episoder. På fagspråket heter det klinisk depresjon.

Symptomer på depresjon

Alvorlig deprimerte opplever ofte at de ikke er i stand til å takle hverdagen.

Hovedsymptomene på depresjon er:

• Tristhet mesteparten av tiden
• Nedsatt interesse for ting du vanligvis liker

Hvis du er deprimert, har du hatt minst ett av hovedsymptomene over og fem av følgende plager, nesten hver dag de siste to ukene:

• Søvnvansker (sover for mye eller for lite)
• Manglende matlyst eller økt appetitt
• Lite energi
• Lav selvfølelse eller grunnløs skyldfølelse
• Veldig rastløs eller at alt går sakte
• Vansker med å tenke og konsentrere seg
• Selvmordstanker

Visse medisiner og enkelte medisinske tilstander og infeksjoner kan gi de samme symptomene som depresjon. Når du oppsøker hjelp mot depresjon vil derfor legen gjøre undersøkelser for å utelukke andre bakenforliggende årsaker.

Leger diagnostiserer depresjon ut fra hvor mange av symptomene på listen du har og alvorlighetsgraden. Dette kan gjøres ved bruk av et spørreskjema. Det er viktig at du svarer ærlig på spørsmålene. Opplysningene du gir kan påvirke behandlingen. Legen er også interessert i om du har vært deprimert tidligere og om du bruker legemidler eller rusmidler, som for eksempel alkohol.

Sjekk om du er deprimert (ifightdepression.com)

Årsaker

Vi vet ikke helt sikkert hvorfor noen blir deprimerte, men en depresjon er knyttet til endringer i hvordan hjernen fungerer. Hjernen sender signaler mellom nerveendingene ved hjelp av signalstoffer som kalles nevrotransmittere. Hvis du er deprimert, så kan noen av signalstoffene være ute av balanse og ikke virke slik de skal.

Risikofaktorer

Depresjon kan utløses av stressende hendelser som samlivsbrudd, dødsfall i familien eller økonomiske problemer. Den kan også være forårsaket av sosial isolasjon, som mangel på venner eller familie i nærheten. En vanskelig barndom kan gjøre deg sårbar for episoder med depresjon.

Depresjon kan være arvelig (genetisk betinget). Hormonendringer kan også bidra til depresjon, spesielt hos kvinner. Har du hatt hjerneslag eller hjerteinfarkt, eller sliter med kronisk sykdom, øker risikoen for å bli deprimert.

Behandling av depresjon

En depresjon gjør det vanskeligere å takle hverdagslige ting som å ta vare på seg selv. Men det er viktig at du prøver å få i deg nok næring, er fysisk aktiv og holder kontakten med venner og familie.

Dessverre er ventelistene lange hos psykologer og mange opplever også å få henvisninger avvist. Her er noen råd:

Mosjon og dans

En depresjon gjør det vanskeligere å takle hverdagslige ting som å ta vare på seg selv. Men det er viktig at du prøver å få i deg nok næring, er fysisk aktiv og holder kontakten med venner og familie.

De positive effektene av fysisk aktivitet som behandlingsmetode ved milde til moderate former for depresjon er godt dokumentert. Noen studier viser at fysisk aktivitet kan redusere depressive symptomer like bra som medikamentell behandling med antidepressiva. Noen små studier fremhever dans som den aller beste behandlingen mot moderat depresjon for de som dette passer for. Når du danser, møter du andre, føler mestring og kan glede deg over musikken. Samtidig får du god mosjon. Flere burde prøve dette for å hjelpe seg selv.

eMestring

Noen kan ha god nytte av eMestring- et tilbud du finner på internett. eMestring inneholder de samme elementene som ordinær kognitiv atferdsterapi med behandler i poliklinikk. Tilbudet er rettet mot personer som sliter med panikklidelse, sosial angst eller depresjon.

Mindfulness

Mindfulness eller oppmerksomt nærvær har egne kurs i stressreduksjon, meditasjon og tilstedeværelse. Ved å fokusere på takknemlighet, aksept av egne følelser og bedring i relasjoner, vil man kunne oppleve større mestring og glede over livet. Det finnes kurs og apper både på norsk og engelsk. En gratis app som har fått svært gode tilbakemeldinger heter Healthy Minds Program.

Lysterapi

Pasienter som plages med vinterdepresjon kan oppleve bedring med lysterapi. Denne brukes i mørketiden. Du kan kjøpe en egen lyslampe som gir 10000 Lux og som du setter på 20-30 minutter om morgenen når du spiser frokost. Lyset vekker deg opp og regulerer kroppens egne døgnrytmer bedre. Da får du mer overskudd på dagen og sover bedre til natten.

Om selvhjelp ikke er tilstrekkelig, kan man snakke med fastlegen. Noen henvises til  samtaleterapi og/eller prøver ut antidepressive legemidler (antidepressiva). Ved mild til moderat depresjon anbefales samtaleterapi som førstevalg, fremfor medisiner.

Kombinasjonsbehandling med begge deler fungerer best for de med alvorlig depresjon. Det kan ta et par uker  før medisinene har ønsket effekt, og det er viktig å fortsette med medisinene når du føler deg bedre til annet er avtalt med lege. Men hvis du opplever bivirkninger, må du selvsagt ta opp dette med legen.

Samtalebehandling

Kognitiv terapi tar utgangspunkt i at mennesker med depresjon har en negativ selvoppfatning. For mange er disse tankene ubevisste, det vil si at man ikke reflekterer over at man tenker negativt om seg selv. Målet med kognitiv terapi er å avdekke negative tankemønstre og bearbeide dem. Slik kan man sakte endre tankemønstrene til et mer konstruktivt syn på både egen person og verden for øvrig. Mange opplever god bedring ved hjelp av denne behandlingen.

Interpersonlig terapi fokuserer på hvordan du fungerer i nære relasjoner, det vil si i forhold til partner, familie, arbeidskolleger og venner. Under interpersonlig terapi lærer du deg nye og bedre måter å forholde deg til andre mennesker på. Terapien kan dermed bidra til å styrke forholdet til familie og venner.

Problemløsende terapi tar utgangspunkt i spesifikke problemer som pasienten strever med. Ved å drøfte problemet fra mange sider og nærme seg løsninger med en trinnvis metode lærer man å finne løsninger på komplekse problemer. Metoden kan brukes på andre problemer senere i livet.

Ofte vil en erfaren terapeut bruke kombinasjoner av ovennevnte strategier og behandlingsmetoder. Samtalebehandling varer ofte i tre til fire måneder.

Antidepressiva

Antidepressiva er medikamenter som virker mot depresjon og kan fungere godt for mange. Det finnes flere typer antidepressiva, og legen vil vurdere hvilken som passer best for deg. . Bedringen inntreffer gjerne etter en til to uker, men markant bedring oppleves vanligvis etter seks ukers behandling. Du bør derfor ikke gi opp behandlingen for tidlig uten en god grunn.

Antidepressiva virker stabiliserende på følelseslivet og hjelper mot angst. Noen forteller at de blir mer likegyldige til sine egne plager. Ved manglende effekt kan man øke dosen i samråd med lege eller bytte til et annet antidepressiva.

Vanlige bivirkninger er munntørrhet, svimmelhet, søvnvansker eller urolig mage. Det finnes også andre mulige bivirkninger, men de fleste tåler behandlingen bra.

Den mest alvorlige bivirkningen er økt selvmordsfare i oppstartfasen. Ta kontakt med lege straks du opplever symptomer som gjøre deg bekymret. Noen ganger kan det være hjelp i å bytte til et annet antidepressiva.

Når du merker at antidepressiva har ønsket effekt, anbefales det ofte at du tar tablettene i ni til tolv måneder til. Har du tidligere hatt gjentatte depresjoner, kan legen din anbefale en lengre behandlingsperiode.

Når du slutter, er det viktig å trappe ned over minst en til to uker. Noen bruker lenger tid. Dersom du bråstopper, kan du oppleve nedtrappingssymptomer som gir sterkt ubehag. Da bør man ta medisiner som før, og deretter trappe ned kontrollert.

Psykomotorisk behandling

En annen behandling som kan være nyttig er psykomotorisk behandling veiledet av en fysioterapeut. Da kan man lære avslappingsteknikker og stressmestring.  Tilbudet er begrenset og ventetid kan være lang.

Elektrosjokkbehandling (ECT)

Mange assosierer elektrosjokkbehandling med overgrep og gammeldags behandling. Men moderne elektrosjokkbehandling viser gode resultater på pasienter med alvorlig depresjon og manglende bedring med vanlig terapi. Behandlingen skjer på sykehus og gis i narkose. Hjernen får svake, korte strømstøt, ofte i en behandlingsserie på tolv ganger. Behandlingen kan gi kortvarig svekkelse av hukommelsen.

Prognose

Behandling hjelper mange ut av en depresjon. Dersom du har hatt en alvorlig depresjon, er risikoen større for å bli deprimert igjen.

Omlag halvparten av alle som har hatt alvorlig depresjon, vil få tilbakefall i løpet av livet. Dette kan høres skremmende ut, men denne gangen vil du være bedre forberedt og kan raskere begynne med behandling som hjelper deg. 

Det er særlig viktig å søke hjelp dersom du er plaget med selvmordstanker.