Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) kan ramme mennesker som har vært involvert i eller vært vitne til en eller flere livstruende eller svært traumatiske hendelser. Det finnes behandling for PTSD.
- Hva er Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)?
- Symptomer på PTSD
- Behov for helsehjelp
- Behandling
- Selvhjelp og råd
- Prognose
Hva er Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)?
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) utløses av en traumatisk hendelse du enten har opplevd selv eller har vært vitne til. Mange forbinder PTSD med voldtekt eller krig, men andre utløsende årsaker kan for eksempel være at en nær person plutselig dør eller du blir involvert i en dramatisk trafikkulykke.
Tilstanden kjennetegnes av at man gjennomlever hendelsen på nytt og har stadige mareritt om det som skjedde. PTSD preger hverdagen din, og kroppen er i stadig alarmberedskap, anspent eller nervøs.Noen ønsker ikke å snakke om eller tenke på hendelsen og forsøker å unngå personer eller steder som minner om den. Andre symptomer kan være irritabilitet, sinne og konsentrasjonsproblemer.
Det er vanlig å føle seg engstelig etter en traumatisk hendelse, men de fleste blir bedre etter en tid, ofte med støtte fra venner og familie. Opplever du at symptomene forverres, at de vedvarer over tid og hindrer deg i vanlige gjøremål kan du ha posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
De fleste med PTSD får symptomer rett etter at å ha vært gjennom en opprivende hendelse, men hos noen kommer ikke symptomene før etter måneder eller år.
Symptomer på PTSD
Vanlige symptomer på PTSD er:
- Sterke minner om den traumatiske hendelsen
- "Flashbacks", der du gjennomlever hendelsen på nytt og har mareritt om det som skjedde.
- At kroppen er i stadig alarmberedskap, anspent eller nervøs.
- Å unngå personer eller steder som minner om hendelsen.
- Å unngå å snakke om eller tenke på det som skjedde.
- Irritabilitet og sinne
- Isolasjon
- Lav selvfølelse
- Svimmelhet
- Kvalme
- Hodepine
- Hjertebank
- Søvnvansker
- Nedsatt konsentrasjon
Det er viktig å åpne seg for terapeuten/legen dersom du har symptomer på PTSD. Leger kan feilaktig tro at PTSD skyldes noe annet, som for eksempel depresjon. Tilstanden kan også opptre samtidig med angst, pille- og alkoholmisbruk.
Behov for helsehjelp
Bestill time hos fastlegen din først. Fastlegen kan henvise deg til spesialist i behandling av PTSD, for eksempel en psykolog.
Noen oppsøker støttegrupper i sitt nærområde.
Behandling
Dersom den utløsende hendelsen har skjedd nylig og symptomene ikke er veldig sterke, kan man ofte vente med spesifikk behandling. Omsorg fra familie og nære venner kan bety mye i denne fasen. Dersom symptomene gir deg store plager eller de varer ut over tre måneder, bør du oppsøke profesjonell hjelp. Legen din vil kunne hjelpe til med en henvisning til spesialist.
Både samtaleterapi og legemidler kan brukes i behandling av PTSD.
Samtalebehandling
En form for samtalebehandling som kalles traumefokusert kognitiv atferdsterapi, kan hjelpe mennesker med PTSD. Terapien skal gjøre det lettere for deg å forstå tanker og følelser du har om hendelsen. I samarbeid med terapeut vil dere finne frem til praktiske måter å mestre disse på. Det finnes god forskning som viser at traumefokusert kognitiv atferdsterapi kan gjøre deg mindre engstelig og redusere symptomer på PTSD. Noen blir helt friske av behandlingen.
Det kan være vanskelig å snakke om den traumatiske hendelsen, og noen avslutter terapien på grunn av dette ubehaget. Kognitiv adferdsterapi fokuserer ikke direkte på traumet og kan derfor være et godt alternativ. Denne formen for terapi lærer deg å bryte negative tankemønstre og håndtere vonde følelser omkring hendelsen. Terapien kan også bidra til å reduserer stress.
En annen form for samtaleterapi kalles Eye Movement Desensitisation and Reprocessing (EMDR). Her ber terapeuten deg om å huske noe fra den traumatiske hendelsen du gjennomgikk. Mens du fremkaller minnene gjør terapeuten bevegelser i luften med en finger, og du følger bevegelsene med øynene. Når man husker en hendelse mens du blir distrahert, hjelper det deg å organisere minnene slik at de blir mindre plagsomme. Noen terapeuter bruker lyder som distraksjon (en tone eller en rytme som markeres med foten eller hånden). Med samtalebehandling møter man vanligvis terapeuten ukentlig i åtte til tolv uker. Du finner en oversikt over utdannede terapeuter på https://emdrnorge.no/terapeuter/.
Legemidler
Legemidler mot depresjon (antidepressiva) brukes noen ganger dersom samtalebehandling ikke gir god nok lindring eller hvis en pasient ikke ønsker samtaleterapi. Det finnes flere legemidler å velge mellom. Bedring inntreffer vanligvis etter en til to uker, men det kan ta seks til åtte uker før full effekt er oppnådd. Dosering gjøres i samarbeid med behandlende lege. Vanligvis anbefaler legene ett års behandling for å stabilisere effekten og hindre tilbakefall.
Antidepressiva kan gi bivirkninger som for eksempel tørr munn, svimmelhet, søvnproblemer eller urolig mage. Noen må prøve ut flere typer antidepressiva før de finner den beste behandlingen.
Avslutning av behandlingen bør skje i samarbeid med behandlende lege. Det er vanlig å trappe ned dosen gradvis for å unngå ubehag som kan oppstå ved brå avslutning.
Selvhjelp og råd
Råd til deg som har opplevd traumatiske hendelser
Når hendelser og situasjoner oppleves som utrygge og ligner på opplevelser fra fortiden, er det helt vanlig å bli minnet om tidligere traumer og tap.
Prognose
Det kan være vanskelig å be om hjelp, men dette er veldig viktig. Behandling kan lindre de psykiske smertene og bidra til at du kommer deg videre med livet ditt. Det er aldri for sent å starte behandling.
Med behandling vil mange bli helt symptomfrie. Noen opplever at symptomene kommer og går, det vil si at du kan føle deg bedre til tider, for så å føle deg verre. Forverring skjer ofte når man opplever noe som minner om den traumatiske hendelsen. Hvis dette er tilfelle for deg, kan behandling hjelpe deg å mestre situasjonen bedre.
Depresjon
Depresjon er en psykisk lidelse som påvirker humøret, følelsene og atferden din.
Trenger du noen å snakke med?
Det finnes flere hjelpetelefoner, chat-tjenester og støttegrupper der du kan dele tanker og følelser helt anonymt, og få støtte, råd og veiledning.
- Mental Helse: 116 123
- Kirkens SOS: 22 40 00 40
Her finner du flere hjelpetelefoner og chat-tjenester som kan være til hjelp når du har det vanskelig.
For barn og unge:
- Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111
- Kors på halsen (drevet av Røde Kors): 800 333 21
- SnakkOmPsyken.no: Chattetilbud drevet av Blå Kors
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD), Helsebiblioteket, 2023.
Post-traumatic stress disorder (pdf), Originalbrosjyre fra BMJ Best Practice, 2021.