Angstlidelser

Hva er angst?

Cirka 20-25 % av befolkningen opplever en angstlidelse i løpet av livet. Av disse er det flest som enten opplever spesifikk eller sosial fobi.

Det er helt normalt å kjenne på bekymring og uro i løpet av livet. Å ha en angstlidelse er ikke det samme som å bekymre seg litt eller være litt urolig, men en psykisk lidelse som påvirker deg over tid. Angstlidelser kan føre til funksjonstap som kan gå ut over hvordan du håndterer blant annet arbeid, skole og studier.

Symptomer på angst

Noen former for angst er forbundet med bestemte objekter eller situasjoner. Andre former for angst er ikke knyttet til bestemte ting, og du vet ikke hva du er redd for. Tilstanden kan være preget av vedvarende bekymringer, rastløshet, uro og irritabilitet, eller komme som plutselige anfall.

Angst innebærer ofte en rekke fysiske symptomer, som for eksempel:

• tretthet
• uro
• hodepine
• kvalme​​
• nummenhet i hender og føtter
• muskelspenninger og/eller muskelsmerter
• problemer med å svelge
• pustevansker
• konsentrasjonsvansker
• skjelvinger og rykninger
• irritabilitet
• svetting
• rastløshet
• søvnløshet/søvnproblemer
• svimmelhet
• hjertebank
• redsel for å dø
• tristhet

Et sentralt trekk ved angstlidelser er utvikling av unngåelsesatferd – at du aktivt unngår steder eller situasjoner som du tror vil fremkalle angsten. Denne atferden er en sentral årsak til at angsten opprettholdes, og kan være det største problemet for deg i det daglige. Det er ikke uvanlig å ha flere angstdiagnoser samtidig. I tillegg er det en nær sammenheng mellom angst og depresjon.

Fem hovedtyper angst

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse er en tilstand med «frittflytende» angst, det vil si at angsten ikke er knyttet til spesifikke situasjoner eller gjenstander.

Tilstanden preges av vedvarende sterk spenning, uro, rastløshet og bekymringer, samt kroppslige symptomer som skjelving og svimmelhet. Det er ofte ting eller hendelser i dagliglivet som blir gjenstand for overdreven angst, for eksempel bekymring for at barna dine skal bli påkjørt, partneren din skal bli syk eller lignende. For å få denne diagnosen må tilstanden ha vart i minst seks måneder.

Panikklidelse

Panikklidelse kalles også panikkangst eller panikkanfall. Angsten kommer brått og uten forvarsel, gjerne sammen med fysiske reaksjoner som pustevansker og kvelningsfornemmelser, hjertebank, svetting, skjelving, smerter i brystet, kvalme, svimmelhet, nummenhet, følelse av å skulle besvime og dødsangst. Disse anfallene kan være svært skremmende.

Fordi de kroppslige symptomene er så sterke, kan du mistolke dette og tro at du har fått en alvorlig kroppslig sykdom som for eksempel hjerteinfarkt eller slag. Dette kan føre til at du blir var for endringer i kroppen, og opptatt av om du får raskere puls, tiltagende hjertebank, rask pust eller liknende.

Fobier

Fobier er irrasjonell og intens frykt for bestemte situasjoner, gjenstander eller aktiviteter. Det er vanlig å dele inn fobier i tre hovedtyper: sosial fobi, spesifikke fobier og agorafobi.

Ved sosial fobi er du redd for omgang med andre mennesker. Det kan være andre mennesker generelt eller bestemte grupper mennesker, eventuelt i bestemte situasjoner. Sosial fobi kan innebære en overdreven redsel for å dumme deg ut eller bli ydmyket.

Spesifikke fobier dreier seg om helt bestemte gjenstander eller situasjoner, som edderkopper, hunder, høyder eller flyreiser.

Agorafobi er frykt for å forlate hjemmet og begi seg ut på områder som oppfattes som usikre. Denne fobien er særlig knyttet til åpne plasser og steder med mange mennesker, for eksempel butikker, offentlige transportmidler etc.

Posttraumatisk stresslidelse

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) oppstår som en forsinket eller langvarig reaksjon på en hendelse som opplevdes som ekstremt skremmende eller psykisk smertefull. Denne hendelsen kan innebære en trussel om død for en selv eller andre, eller mot ens egen eller andres fysiske, seksuelle eller psykiske integritet. Eksempler er katastrofer, alvorlige ulykker og voldtekt. Trusselen oppleves som overveldende i forhold til den enkeltes evne og mulighet til å mestre situasjonen.

Den opprinnelige skrekkopplevelsen gjenoppleves gjerne gjennom flashbacks, tanker eller mareritt. Andre symptomer er anspenthet, skvettenhet, sinne, fysiske smerter og søvnproblemer («autonom hyperaktivitet») og unnvikelse av alt som minner om den traumatiske hendelsen. Dette kan være veldig energitappende.

Det kan også være at du har konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer. Formelle diagnostiske kriterier krever at symptomene varer mer enn en måned, og at de forårsaker betydelig svekkelse i sosiale, yrkesmessige eller andre viktige funksjonsområder.

Tvangslidelser

Tvangslidelser arter seg som tvangstanker og tvangshandlinger. Tvangstankene er forbundet med angstforestillinger. Tvangshandlinger er ofte konsekvenser av tvangstankene og tjener til å redusere angsten.​

Behov for helsehjelp

Snakk med familie og med venner du har tillit til. Å sette ord på egne følelser og få tilbakemelding fra andre, kan gjøre det lettere å komme videre. Det er imidlertid ikke bestandig at dette er nok. Da kan det være hensiktsmessig å oppsøke profesjonell hjelp.

Det offentlige tilbudet

Helsetjenester

• Fastlege.Det første skrittet er gjerne å ta kontakt med fastlegen din. Mange forteller legen om smerter eller andre kroppslige plager, men egentlig er det en angstlidelse som ligger til grunn for plagene. Dette gjør det vanskeligere for legen å oppdage angstproblemene. Det er også nødvendig at legen vurderer helseundersøkelse og blodprøver for å utelukke at plagene skyldes noe annet enn angst. Hos fastlege kan du få hjelp til å finne et passende tilbud i kommunen, eller henvisning til psykiatrisk poliklinikk eller privat-praktiserende psykolog/psykiater for videre behandling.
• Kommunens psykiske helsetjeneste. Kommunene har helsearbeidere innen psykisk helsevern, og mange har kommunalt ansatte psykologer.
• Rask Psykisk Helsehjelp er et kommunalt lavterskeltilbud for voksne (over 18 år eller over 16 år i enkelte kommuner) med ulike typer angst og milde og moderate problemer med depresjon, gjerne med søvnproblemer i tillegg. Tjenesten er gratis og gir direkte hjelp uten henvisning fra lege. Målet er at en skal få tilbud om hjelp innen én til to uker slik at problemene ikke setter seg. Tjenesten er etablert, eller under etablering i 45 kommuner/bydeler.
• Psykiatrisk poliklinikk innenfor spesialisthelsetjenesten (DPS). Henvisning gjennom fastlege. 
• Familievernkontor. Psykiske lidelser kan være nært forbundet med problemer innad i familien, for eksempel vansker i parforholdet, skilsmisser etc. Da kan hjelp fra et familiekontor være et egnet tilbud.

Det private tilbudet

Privatpraktiserende psykolog eller psykiater (fastlegen kan henvise). Noen har offentlig driftstilskudd, slik at du bare betaler egenandel. Det finnes privatpraktiserende psykologer og psykiatere som jobber med barn og ungdom.​

Selvhjelpsgrupper

Mange har utbytte av å delta i selvhjelpsgrupper. Å treffe andre med tilsvarende problemer kan gjøre at man føler seg mindre alene. Dessuten kan det være mer inspirerende å arbeide med problemene med utgangspunkt i et anerkjennende fellesskap.

Angstringen Norge er en stiftelse med mål å spre erfaringsbasert kunnskap om angst og selvhjelp. Angstringen sprer kunnskap om angst og starter grupper.

Behandling

Informasjon og veiledning er viktig for å lære seg å mestre angst. Ved at du får en forståelse for hva som skjer i kroppen og i tankene under et angstanfall, kan angsten oppleves som langt mindre plagsom. Kunnskap og informasjon om angst kan også gjøre det lettere å oppsøke behandling, og øke forståelsen av hvorfor behandlingen er som den er.

Hvis du føler at angsten går ut over livskvaliteten din, og for eksempel stopper deg fra å gjøre det du pleier eller har lyst til å gjøre, kan det være lurt å oppsøke hjelp for å bli kvitt den.

Eksponeringsbehandling

Eksponeringsbehandling er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at man gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønstre. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.

Kognitiv terapi

Kognitiv terapi er en strukturert form for samtaleterapi, som forener elementer fra atferdsterapi og mer tradisjonell psykoterapi. Kjernen i kognitiv terapi er å støtte brukeren/pasienten i å mestre sine livsproblemer, og å endre uhensiktsmessige tankemønstre og uhensiktsmessig atferd som er forbundet med problemene. Terapien er et aktivt samarbeid mellom pasient og terapeut. Gjennom samtaler øker pasientens innsikt i egne tankeprosesser og fortolkning av virkeligheten.

Psykomotorisk fysioterapi

Psykomotorisk fysioterapi kan virke like bra som kognitiv terapi. Ved psykomotorisk fysioterapi lærer du deg å slappe av i kropp og sinn, og takle stress. Disse to terapiformene kan også brukes i kombinasjon.

Behandling av angst med medisiner

Noen antidepressiva kan ha positiv effekt ved angstlidelser. Det tar tid før disse legemidlene virker. Andre legemidler med raskt innsettende og dempende effekt på angstsymptomene kan medføre fare for avhengighet.

Gruppeterapi

Her får du mulighet til å se din egen livssituasjon i sammenheng med andres, få innblikk i hvorfor andre gjør som de gjør, og du ser at du ikke er alene om å ha disse plagene. Du kan også bli bedre kjent med egne tanker, følelser, handlinger og reaksjonsmønstre. Gruppeterapi kan i tillegg fungere som motivasjon for annen terapi.