Artrose (slitasjegikt)

Hva er artrose?

Artrose er en sykdom som rammer leddene. Hyppigst rammes leddene i knærne, hoftene, hendene og ryggraden. Ved artrose blir brusken i leddet gradvis slitt ned. Når brusken blir skadet, vil beinvevet rundt leddet forandres. Det kan vokse frem påleiringer og beinutspring og dannes cyster inne i beinet.

Risikoen for å utvikle artrose øker med alderen. Andre faktorer som spiller inn kan være overvekt, tidligere skader eller at du har familiemedlemmer med artrose.

Symptomer på artrose

Symptomene på artrose kommer vanligvis gradvis, noen ganger over flere år.

De vanligste symptomene er:

• Smerter – smertene kan være konstante, eller starte når du bruker leddet. De kan være brennende, verkende eller skarpe.
• Stivhet – ofte verst om morgenen
• Bevegelsesvansker – vanskelig å gå i trapper eller nå øverste hylle
• Hovne og fortykkede ledd
• En knirkende følelse i leddene når du beveger dem
• Klumpete ledd, for eksempel finger og kneledd
• Muskelsvakhet omkring leddet som er angrepet

Utredning og diagnose

For at legen skal kunne stille diagnosen, er det viktig at du beskriver smerten, hvor den er lokalisert, om det er bevegelser eller andre forhold som lindrer eller forsterker smerten. Legen vil også bestille undersøkelser, som røntgen og blodprøver, for å finne ut om plagene dine skyldes artrose.

Behandling av artrose

Det finnes ingen kur for artrose, men det finnes behandling som kan redusere smerten og ubehaget. Behandlingen vil også kunne gjøre det lettere å bevege seg.

Fysisk aktivitet og trening

Veiledet trening er førstevalget ved behandling av artrose. 

Moderat, regelmessig trening reduserer smertene, og hjelper deg til å holde deg aktiv og bevege deg lettere. Det kan hende du må tilpasse treningen til hva du tåler.

En fysioterapeut vil kunne gi råd om øvelser som kan hjelpe. Svømming, gange og sykling er gode treningsformer. 

Er du overvektig, kan du prøve å gå ned i vekt for å minske belastningen på leddene. 

Du kan lese mer om artrose og fysisk aktivitet her. 

Annen ikke-medikamentell behandling

En støttebandasje eller sportstape kan gi støtte til kneet, slik at smerten reduseres. Du bør snakke med legen og få hjelp fra en fysioterapeut før du eventuelt bruker dette.

Det finnes ingen god dokumentasjon på om akupunktur har effekt på kne- eller hoftesmerter.

Medikamentell behandling

Ikke-steroide anti-inflammatoriske medikamenter (NSAIDs) virker godt mot smerter og hevelse i leddene ved artrose. Det kan gjøre det lettere å bevege leddene.

De fleste tar NSAIDs som tabletter. Du kan kjøpe noen NSAIDs, som ibuprofen, reseptfritt på apoteket. Andre NSAIDs kan rekvireres av legen din, som for eksempel naproksen, celekoksib og diklofenak.

Regelmessig bruk av NSAIDs kan irritere magen, gi fordøyelsesbesvær og magesår. I sjeldne tilfeller kan det oppstå blødninger i tarmsystemet. Legen vil  rekvirere laveste dose for å redusere risikoen for at dette skjer. Det kan også være aktuelt å  rekvirere et annet legemiddel for å beskytte magen for de alvorligste bivirkningene.

Noen NSAIDs gir en svært liten økning i risikoen for å få hjerteinfarkt eller slag. Du vil derfor få spørsmål om du har hatt hjerteproblemer før legen rekvirere disse.

Paracetamol kan redusere smerte og ømhet ved artrose, og dermed lette hverdagslige aktiviteter som å reise seg fra stolen eller å gå en tur. Paracetamol er ikke like effektivt som medikamentene kalt NSAID, men noen foretrekker likevel paracetamol, siden bivirkningene er færre. Paracetamol kan imidlertid gi leverskade dersom du bruker høyere dose enn anbefalt.

Ved uttalte smerter brukes noen ganger opioider som for eksempel tramadol. Disse kan gi hard mage, og det er fare for avhengighet ved regelmessig bruk.

Injeksjoner

Kortisoninjeksjoner i kneleddet kan redusere smerte, men effekten varer bare inntil fire uker. Man vil unngå svært mange kortisoninjeksjoner for å unngå langtidsbivirkninger.

Kirurgi

Er artrosen alvorlig og smertene svært plagsomme, kan kirurgi være et alternativ. Målet med kirurgi er å redusere smerter og bedre funksjon.

Proteseoperasjon

Det er gode muligheter for at smerten og stivheten vil forsvinne helt etter en proteseoperasjon, men dette er en omfattende operasjon som ikke passer for alle. Du vil trenge noen uker for å komme deg etter en proteseoperasjon i hofte, tommel,skulder eller kne. Opptrening etter inngrepet er nødvendig for de fleste. En fysioterapeut vil kunne gi deg råd om trening.

Osteotomi

En annen type operasjon, kalt osteotomi, der man fjerner en liten kile av lårbeinet i kneet, kan bedre smerter og bevegelighet.

Hip resurfacing

Et alternativ til protese i hoften er hip resurfacing, som innebærer at man erstatter overflaten av hofteleddet med et kunstig belegg. Noe forskning viser bedring av smerter, stivhet og bevegelighet etter dette inngrepet, men man trenger flere studier for å se på sikkerheten av denne behandlingsformen over lengre tid.

Hjelp til å velge behandling ved artrose

Det finnes flere ulike behandlingsmuligheter ved både kne- og hofteartrose. Samvalgsverktøy kan hjelpe deg å få kunnskap om sykdommen og behandlingsmulighetene som finnes, slik at du kan ta et informert valg når du og legen sammen skal finne den beste behandlingen for deg.

• Gå til samvalgsverktøy for kneartrose
• Gå til samvalgsverktøy for hofteartrose

Se ventetider og velg behandlingssted

Du har rett til å velge behandlingssted for alle undersøkelser og behandlinger du blir henvist for. På "Velg behandlingssted" vil du se at ventetidene kan variere.

Selvhjelp og råd

Dette kan du gjøre selv for å redusere smerter og stivhet ved artrose:

• Enkel aerob trening – du kan forsøke å gå en tur eller å svømme.
• Stokk eller krykke – du kan føle deg tryggere hvis du bruker stokk eller krykke.
• Gode sko med myk såle og godt grep på underlaget.

Prognose

Artrose er en sykdom som vanligvis, men ikke alltid, utvikler seg sakte, gjerne over mange år. Perioder med forverring kan komme og gå. Smerten og stivheten kan til og med bli mindre uttalt med tiden. Fysisk aktivitet og normal vekt kan virke forebyggende.

Mange sykdommer kan forebygges og behandles med fysisk aktivitet. Ofte kan fysisk aktivitet erstatte legemidler eller redusere behovet.