Laktoseintoleranse

Hva er laktoseintoleranse?

Personer med laktoseintoleranse har problemer med å fordøye melkesukkeret i melken, også kalt laktose. Dette skyldes mangel på laktase, som er et enzym som bryter ned laktosen i tarmen.  

Melk fra pattedyr inneholder laktose. Det gjelder også morsmelk. Heldigvis tåler nesten alle spedbarn og småbarn laktose. Senere vil noen utvikle laktasemangel og få nedsatt evne til å fordøye melkesukker. Dette er arvelig og nokså sjelden i Nord-Europa, men svært vanlig i andre deler av verden. Laktoseintoleranse er den vanligste årsaken til at større barn og voksne får ubehag av melk. 

Symptomer på laktoseintoleranse

Typiske symptomer på laktoseintoleranse er:

• oppblåsthet
• tarmgass
• luftsmerter
• diaré

Utredning

Diagnosen kan stilles på flere måter. Du kan i første omgang observere dine egne symptomer ved inntak av melkeprodukter med og uten laktose. Du kan for eksempel se hvordan du reagerer på brunost (med laktose) og gulost (uten laktose). Eller du kan prøve om laktosefri melk tåles bedre enn vanlig melk.  

En blodprøve (laktasegentest) kan fortelle om du er genetisk disponert for å utvikle laktoseintoleranse.  

En laktosebelastningstest kan vise om opptaket i tarmen er redusert. Under testen drikker du en laktoserik løsning og får deretter målt blodsukkerstigningen eller økning av hydrogen og metangass i utpust.

Selvhjelp og råd ved laktoseintoleranse

Kosthold ved laktoseintoleranse

Toleransen for laktose er individuell. Mange kan tåle litt melkesukker, gjerne tilsvarende to desiliter melk per dag. Andre er mer følsomme og foretrekker å spise helt laktosefri kost.  

De fleste med laktoseintoleranse tåler: 

• gulost og andre faste eller lagrede hvite oster (disse er naturlig laktosefrie), samt tubeost/smelteost 
• laktosereduserte eller laktosefrie melkeprodukter (melk, yoghurt, ferskost, iskrem, rømme og fløte) 
• vanlig smør og margarin 

Syrnede meieriprodukter, som yoghurt, surmelk, kefir og rømme, tåles ofte bedre enn søtmelk. Disse inneholder melkesyrebakterier som hjelper til med å spalte laktosen.  

Kjøtt, fisk, egg, frukt, grønnsaker, kornvarer og matoljer, og produkter av disse matvarene, kan brukes på vanlig måte i en laktoseredusert eller laktosefri diett. 

Blandede produkter kan inneholde melk. Det skal i så fall være tydelig merket i ingredienslisten. Ingrediensene oppgis etter fallende vekt. Hvis melk nevnes sent, er det lite melk i varen. Mange tåler mat og retter som inneholder litt vanlig melk eller fløte. 

Mange får symptomer av: 

• melk som drikke 
• brunost, prim og andre mysebaserte produkter 
• produkter eller retter som inneholder mye vanlig melk, for eksempel risgrøt, hvit saus, gratenger, vaniljesaus, puddinger, vafler og pannekaker 

På nettstedet melk.no finner du oversikt over laktoseinnhold i meieriprodukter. 

Laktosefrie og laktosereduserte produkter

Laktosefrie og laktosereduserte produkter er behandlet med enzym som spalter laktosen. Laktoseredusert melk er litt søtere enn vanlig melk. Dette er fordi melkesukkeret er omdannet til sukkerarter som smaker søtere. Bruker du laktosereduserte produkter i matlagingen, kan du derfor redusere litt på sukkermengden i resten av retten. 

I laktosefri melk er en del av melkesukkeret filtrert bort før tilsetning av enzym, slik at smaken blir mer lik vanlig melk.  

Laktosefrie og laktosereduserte meieriprodukter har omtrent samme næringsinnhold som andre meieriprodukter og er gode kilder til blant annet protein, kalsium, jod og B-vitaminer. Plantebaserte erstatningsprodukter har ikke samme næringsverdi. 

Viktig å skille mellom laktoseintoleranse og allergi mot melk

Allergi mot melk rammer først og fremst spedbarn og småbarn. Ved melkeallergi reagerer immunforsvaret på proteiner i melken, og kosten må være helt fri for melk og meieriprodukter.  

Har du laktoseintoleranse, er det ikke nødvendig med melkefri kost, men du bør passe hvilke meieriprodukter du velger og tilpasse mengdene.  

Før du kutter ut melk fra kostholdet, er det derfor viktig at du får en god utredning. Da vet du hva du reagerer på og hvilke forholdsregler du må ta.

Allergi mot mjølk

Mjølkeallergi er ein allergisk reaksjon på protein i kumjølk. Symptoma er ofte magesmerter, diare og utslett. Mjølkeallergi rammar som oftast små barn.

Illustrasjon: Cseh Ioan / Mostphotos

Prognose

Primær laktoseintoleranse (arvelig) utvikles i løpet av oppveksten og følger deg gjennom hele livet. Du kan fint leve med laktoseintoleranse ved å ta forhåndsregler på hvilke produkter du spiser.  

Sekundær laktoseintoleranse skyldes ofte skade på tarmvevet, for eksempel ved tarmbetennelse eller ubehandlet cøliaki, og vil kunne forsvinne når tarmen er leget.