Influensa

Hva er influensa?

Hvert år i perioden desember til april rammes befolkningen på den nordlige halvkule av influensaepidemier. Dette kalles sesonginfluensa. Vanligvis får mellom fem og ti prosent av befolkningen influensa i løpet av en vintersesong.

To typer influensavirus, type A og B, er årsak til disse epidemiene. Hvert år utvikler influensavirusene nye varianter som gjør vår immunitet mot de gamle variantene utdatert.

I tillegg forekommer ekstraordinært store verdensomspennende epidemier (pandemier) med noen tiårs mellomrom. Derfor overvåkes influensasituasjonen nøye gjennom hele året - både i Norge og globalt.

Influensa er en av de infeksjonssykdommene som bidrar til mest helsetap og dødelighet i den norske befolkningen.

Symptomer på influensa

Ved typisk influensa kommer symptomene brått med

• feber
• muskelsmerter
• hodepine
• påvirket allmenntilstand

I tillegg kan du ha luftveissymptomer som rennende nese, sår hals og tørrhoste.

Mageplager som oppkast og diaré er sjeldne hos voksne, men kan opptre hos barn.

Influensa varer oftest i sju til ti dager.

I tillegg til virussykdommen kan det oppstå komplikasjoner i form av bakterielle infeksjoner som lungebetennelse, bihulebetennelse eller ørebetennelse.

Mange av dem som smittes har få eller ingen symptomer, men kan likevel smitte andre.

Dråpe-, luft- og kontaktsmitte

Influensa smitter ved dråpe-, luft- eller kontaktsmitte. Ved dråpesmitte og luftsmitte puster du inn henholdsvis dråper eller aerosoler som inneholder influensavirus. Disse er spredt i luften når smitteførende personer hoster eller nyser. Når dråpene "lander", forurenses overflater i rommet, hvorpå du kan smittes ved kontaktsmitte. En liten smittedose er nok til å gi sykdom. 

Inkubasjonstiden fra smitte til symptomer er vanligvis to dager, men varierer fra en til fire dager. Du er smitteførende fra dagen før symptomene viser seg og i tre-fem dager etterpå. Det er også mulig å være asymptomatisk, men smitteførende. Barn og personer med svekket immunforsvar kan være smitteførende lenger. Den høye "smittetakten" gjør at epidemier kan utvikle seg meget raskt.

Når du har gjennomgått influensasykdom med én virusstamme, er du vanligvis immun i mange år etterpå mot denne stammen. Du kan også være immun mot lignende stammer, såkalt kryssimmunitet. Evnen til å utvikle immunitet varierer med alder.

Forebyggende tiltak mot influensa

Denne høsten og vinteren er det felles smittevernråd mot influensa, koronavirus og andre typer luftveissmitte.

Om mulig bør en unngå nærkontakt med syke personer.  

Hånd- og hostehygiene 

Ha god håndhygiene og hold hendene rene. Bruk såpe og vann eller alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel. Bruk papirlommetørkle eller albukroken når du hoster eller nyser. Kast lommetørkleet, og vask hendene etterpå.  

Når du har luftveissymptomer 

Hold deg hjemme hvis du er syk eller har nyoppståtte luftveissymptomer som feber, hoste, tungpustethet, hodepine, slapphet, muskelverk eller sår hals. Reduser omgangen med andre til du føler deg frisk igjen, spesielt personer med risiko for å få komplikasjoner som følge av influensa.

Smittevernråd ved forkjølelse, influensa, covid-19 og andre luftveisinfeksjoner (fhi.no)

Vaksine

Vaksine er det beste forebyggende tiltaket vi har mot influensa. Sesonginfluensavaksinen inneholder influensavirusvariantene som Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler. Vaksine for sesonginfluensa bør gis i oktober-desember. 

Folkehelseinstituttet anbefaler influensavaksine til personer med økt risiko for alvorlig influensasykdom. Vaksine anbefales også til ansatte i helsetjenesten og de som er nære immunsupprimerte.

Les mer om influensavaksinen her.

Mange av dem som anbefales vaksine mot sesonginfluensa anbefales også vaksine mot alvorlig pneumokokksykdom, såkalt pneumokokkvaksine. 

Les mer om pneumokokkvaksine til risikogrupper hos FHI

Behandling av influensa

Ved influensa er det i de fleste tilfeller symptomlindrende behandling som er aktuelt. Symptomer kan reduseres med febernedsettende og smertestillende legemidler som for eksempel paracetamol. Barn under 12 år med influensainfeksjon skal ikke behandles med acetylsalisylsyre (Dispril, Aspirin). Ørebetennelse og lungebetennelse er eksempler på tilstander som kan opptre i forløpet av en influensatilstand. Legen kan da vurdere om det er nødvendig med antibiotika. 

Legen må vurdere om pasienter med influensa, uavhengig av om de er testet eller vaksinert, skal tilbys antiviral behandling. Vurderingen må baseres på graden av symptomer, om pasienten tilhører risikogruppe, hvor lenge pasienten har vært syk, om det foreligger spesielle smittevernhensyn, og pasientens ønsker. Behandlingen bør starte innen 48 timer etter symptomdebut, men alvorlig syke pasienter kan ha nytte av behandlingen også ved senere oppstart. 

I noen tilfeller kan det være aktuelt å benytte antivirale legemidler som forebyggende behandling etter at man har vært utsatt for influensasmitte. Dette kan være aktuelt for eksempel i sykehjem, eller i husstander hvor et husstandsmedlem har nedsatt immunforsvar.