Lungekreft

Symptomer på lungekreft

Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at du bør ta kontakt med lege hvis symptomene varer i over tre uker.  

Hoste

Hoste kan være et tidlig symptom på irritasjon i bronkiene. Røykere har ofte røykhoste, og for denne gruppen skal man være oppmerksom på endringer i hostemønsteret. Du skal også merke deg nyoppstått hoste som vedvarer over 2-3 uker og som ikke relateres til forkjølelse.

Kortpustethet

Kortpustethet er et vanlig symptom ved lungekreft. Opptil 60 prosent av pasientene har pustevansker samtidig med hoste, heshet og pipelyder.

Blod i spyttet 

Blod i spyttet kan man få dersom kreftsvulsten har vokst gjennom bronkialslimhinnen. Det er sjelden store blødninger, men skal alltid tas alvorlig med mindre det foreligger andre sikre årsaker til dette.

Gjentagende luftveisinfeksjoner 

Gjentagende luftveisinfeksjoner kan være et resultat av at svulsten ligger som en hindring eller tilstoppelse i bronkiene.

Smerter i brystet 

Smerter i brystet kan forekomme hvis svulsten vokser inn i brysthinnen eller inn i brystveggen/muskelatur/skjelett. Mange pasienter med lungekreft opplever imidlertid ikke brystsmerter.

Smerter mellom skulderbladene 

Smerter mellom skulderbladene er rapportert hos flere pasienter. Smertene er relatert til muskelsmerter og noen pasienter oppsøker fysioterapeut for plagene sine. Den fysikalske behandlingen gir imidlertid ikke ønsket resultat.

Generelle symptomer 

Generelle symptomer som slapphet, nedsatt appetitt og vekttap er også vanlige plager hos pasienter med lungekreft.

Ofte oppdages sykdommen tilfeldig ved at man tar røntgenbilde av lungene, i forbindelse med en antatt lungebetennelse.

Undersøkelse og diagnose

Klinisk undersøkelse

Klinisk undersøkelse omfatter sjekk av lungene, hjertet og grundig leting etter hovne lymfeknuter på halsen, i armhulen og ved kragebeinet.

Røntgen av lungene 

Røntgen av lungene (kreftforeningen.no) er en vanlig undersøkelse, og gjerne den første undersøkelsen som blir utført. Denne undersøkelsen kan ikke med sikkerhet utelukke lungekreft. Mistenkes lungekreft, blir pasienten henvist til videre undersøkelser.

CT-undersøkelse

CT-undersøkelse gjøres ved mistanke om lungekreft. CT vil kunne vise svulstens størrelse og om den eventuelt har spredt seg til den andre lungen og til lymfeknuter i området.

PET/CT

PET/CT (kreftforeningen.no) er nyttig for vurdering av utbredelse av sykdommen og for vurdering av mistenkelige lymfeknuter, og skal alltid tas ved vurdering av eventuell helbredende behandling.

MR-undersøkelse

MR-undersøkelse kan av og til gi tilleggsinformasjon utover CT og gjøres hos enkelte pasienter. Det er da særlig snakk om MR av hodet eller av ryggsøylen og ryggmargen.

Bronkoskopi 

Bronkoskopi er en mye brukt og viktig undersøkelse ved mistanke om lungekreft. Et kikkertrør inspiserer slimhinnene i luftveiene og man kan ta celleprøve eller vevsprøve fra svulsten eller det mistenkelige området.

Biopsi (vevsprøve)

Biopsi (kreftforeningen.no) forteller hvilke celletyper svulsten inneholder og gir en presis diagnose. Man gjør diverse undersøkelser av vevsprøven for å kunne skreddersy behandlingen best mulig. Biopsi kan tas i forbindelse med bronkoskopi eller under en CT-undersøkelse.

Endobronkial ultralydundersøkelse (EBUS)

Endobronkial ultralydundersøkelse (EBUS) brukes ofte som et alternativ til mediastinoskopi for å få oversikt over og ta prøver av eventuelle lymfeknuter i mediastinum.

To hovedgrupper lungekreft

Det finnes to hovedtyper av lungekreft: Småcellet lungekreft som utgjør cirka 15 % og ikke-småcellet lungekreft som utgjør 85 %.

Ikke-småcellet lungekreft

Ikke-småcellet lungekreft er den hyppigste formen for lungekreft. Den deles i undergrupper hvor adenokarsinom og  plateepitelkarsinom er de vanligste. Sykdommen klassifiseres i stadier, fra stadium I (minst sykdom) til stadium IV (mest utbredt sykdom). Inndelingen gjøres ut fra størrelsen på svulsten, og om den har spredd seg til lymfeknuter eller andre organer.

Småcellet lungekreft

Småcellet lungekreft har små celler som deler seg raskt og er den mest aggressive typen lungekreft. Svulsten ligger ofte sentralt i lungen. Småcellet lungekreft deles inn i «begrenset » eller «utbredt» sykdom avhengig av hvor stor svulsten er og om den har spredt seg til andre organer.

Møte m​ed legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

• ​Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen - det er kan være lett å glemme det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan evt misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for lungekreft

Pakkeforløp for lungekreft (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Lungekreftforeningen har i samarbeid med Akershus universitetssykehus laget en serie filmer som viser stegene og undersøkelsene i pakkeforløp for lungekreft. Her ser du filmene (lungekreftforeningen.no).

 

Behandling av lungekreft

Hovedformene for behandling er kirurgi, strålebehandling og medikamentell behandling. Medikamentell behandling kan være cellegift, immunterapi eller målrettet behandling. Ofte er det aktuelt med en kombinasjon av ulike typer behandling.

Det som avgjør behandlingsform er sykdomsutbredelse (hvilket stadium sykdommen er i), vevstype (småcellet eller ikke-småcellet) samt pasientens allmenntilstand og eventuelle andre sykdommer.

Å slutte å røyke før kreftbehandlingen starter gir flere fordeler (kreftforeningen.no). Det øker blant annet sjansene for god effekt av kirurgi, strålebehandling og cellegift.

Behandling av ikke-småcellet lungekreft

Kirurgi

Ved operasjon av lungekreft fjernes lungelappen svulsten sitter i. Ved store kreftsvulster kan det bli nødvendig å fjerne hele lungen. Hvis det er dårlig lungefunksjon, vil man prøve å fjerne bare svulsten i stedet for hele lungelappen. Operasjon kan bare gjøres når svulsten er liten og begrenset til lungen.

Rundt 25 prosent av pasientene med ikke-småcellet lungekreft blir operert. Etter operasjonen gis ofte cellegift. Hvis sykdommen har spredt seg til andre organer kan den ikke opereres. Da er behandlingen medikamentell behandling, strålebehandling eller en kombinasjon av disse.

Strålebehandling

Mange lungekreftpasienter vil i løpet av sin sykdom ha nytte av strålebehandling. Strålebehandling er aktuelt både som helbredende behandling, for å begrense sykdommen og for å lindre symptomer.

Ved små svulster i lungen, uten tegn til spredning, kan stereotaktisk strålebehandling være et godt alternativ til kirurgi. Ved stereotaktisk strålebehandling (kreftforeningen.no) får man noen få behandlinger med høydose røntgenstråling fra mange vinkler inn mot et lite lokalisert område. Strålene fokuseres direkte inn mot svulsten slik at effekten blir sterkere og omkringliggende vev og organer ikke blir skadet.

Cellegiftbehandling

Cellegift er en sentral behandlingsmetode. Cellegift brukes for å drepe kreftceller. Ved ikke-småcellet lungekreft er behandling med cellegift alene aktuelt ved sykdom som har spredt seg. Cellegift gis da som livsforlengende behandling. Ved sykdom som ikke har spredt seg til andre organer, gis cellegift ofte som tilleggsbehandling etter operasjonen, eller i kombinasjon med strålebehandling.

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.

Immunterapi

Immunterapi (kreftforeningen.no) aktiverer kroppens eget immunforsvar til å gå til angrep på kreftcellene. Immunterapi har de senere årene vært med på å forlenge livet til mange lungekreftpasienter, men ikke alle har effekt av behandlingen. En analyse av vevsprøven kan si noe om sannsynligheten for at immunterapien vil ha effekt.

Målrettet behandling

Ved spredning av lungekreft kan målrettet behandling (kreftforeningen.no) være aktuelt. Hos noen pasienter finner legen genforandringer i svulsten som behandlingen kan rettes mot.

Behandling av småcellet lungekreft

Småcellet lungekreft blir som regel behandlet med cellegift, eventuelt i kombinasjon med strålebehandling. Det er sjelden at operasjon er aktuelt ved denne type lungekreft da sykdommen ofte har spredt seg utenfor lungene. Småcellet lungekreft er svært følsom for cellegift, men sykdommen kommer ofte tilbake etter noe tid.

Immunterapi

27.spetember.2021 ble et immunterapeutisk medikament godkjent for bruk i første linje (som førstevalg) til pasienter med utbredt, småcellet lungekreft. Dette gis i kombinasjon med cellegift.

Siden småcellet lungekreft ofte sprer seg til hjernen vurderes forebyggende strålebehandling mot hjernen.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Spredning av lungekreft

Ubehandlet vil begge typer lungekreft nesten uten unntak spre seg til andre organer. Kreftsvulsten vokser inn i lymfe- eller blodkar, og sprer seg videre gjennom blod- eller lymfebaner. De vanligste stedene lungekreften sprer seg til er lymfeknuter, videre i lungene, skjelett, lever, binyrer og hjerne.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Kreftforeningen har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd fra Kreftforeningen spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen (kreftforeningen.no) har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Lungekreftbehandling gir bivirkninger som:

• tretthet
• reaksjoner i huden
• sårhet i svelg og spiserør
• kvalme og nedsatt matlyst
• hårtap
• hodepine

Disse bivirkningene er stort sett forbigående og forsvinner gradvis etter avsluttet behandling. Dersom strålebehandlingen er gitt mot lungen kan dette medføre nedsatt elastisitet i lungen slik at lungekapasiteten blir nedsatt.

Dersom spyttkjertler har vært innenfor strålefeltet, kan man få utfordringer med tannhelsen i form av nedsatt spyttsekresjon og tørrhet i munn og slimhinner. Dette er stort sett en varig skade. Her finner du råd om dine rettigheter (kreftforeningen.no) ved eventuelle tannlegeutgifter.

Forebygging og risiko

Forskning viser tydelig at røyking er årsak til de fleste tilfeller av lungekreft, men ikke alle.

Faktorer som kan gi økt risiko for lungekreft

• Røyking (kreftforeningen.no). Risikoen for å utvikle lungekreft øker med antall sigaretter som røykes, antall år du røyker, røykestart i ung alder og mengde tjære og nikotininnhold i sigarettene. De som røyker er også ekstra utsatt når de i tillegg eksponeres for andre risikofaktorer.
• Radon (kreftforeningen.no) i inneluften i boliger. Risikoen for å få lungekreft som følge av radon er rundt 20–25 ganger høyere for røykere enn for dem som aldri har røykt.
• Farlige stoffer på arbeidsplassen (kreftforeningen.no), som for eksempel fra maling, trykkfarger, metallarbeid (nikkel, silisium, krom), maskinarbeid, røyk, stekos, sveiserøyk, diesel- og trafikkforurensning
• Asbest (kreftforeningen.no) – det er mest aktuelt i yrkessammenheng og noen ganger ved privat oppussing av eldre hus.
• Passiv røyking.
• Strålebehandling på grunn av annen kreft, men det er sjelden.
• Arv. Lungekreft er sjeldent arvelig betinget, men noen gener eller genvarianter kan ha betydning for utvikling av lungekreft. 

Utbredelse og overlevelse

I 2023 fikk 3319 mennesker lungekreft i Norge, 1696 menn og 1623 kvinner.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 27,8 prosent av mennene og 34,8 prosent av kvinnene som fortsatt lever.

Dersom sykdommen oppdages før den har spredd seg (Stadium I), er det 64,2 prosent av mennene og 72,7 prosent av kvinnene som lever etter fem år.

Hvis sykdommen har spredd seg til andre organer (Stadium IV), er det 7,7 prosent av mennene og 9,5 prosent av kvinnene som lever etter fem år.

I løpet av de siste 20 årene er overlevelsen av lungekreft tredoblet. At immunterapi har blitt en effektiv behandling for lungekreft har bidratt til økt overlevelse, og det forventes at dette blir enda bedre i fremtiden.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret, som samler inn data og utarbeider statistikk om kreftforekomsten i Norge.