Beininfeksjon (osteomyelitt)

Hva er en beininfeksjon (osteomyelitt)?

​Infeksjoner er vanlige, og vi får dem alle fra tid til annen, oftest i luftveiene. Infeksjoner som oppstår i knoklene kalles osteomyelitt.

Osteomyelitt kan oppstå av flere grunner, som for eksempel:

• når en infeksjon sprer seg fra andre vev
• når en infeksjon sprer seg fra et kunstig ledd (protese), som for eksempel en hofte- eller kneprotese
• etter en skade i beinet
• etter en operasjon
• når immunforsvaret er svekket

Risikoen for osteomyelitt øker ved:

• injisering av narkotika
• diabetes
• HIV
• infeksjon i tannkjøttet (periodontitt). Denne infeksjonen kan spre seg til tennene og kjevebeinet.

Symptomer på beininfeksjon (osteomyelitt)

De første symptomene på en osteomyelitt er vanligvis feber, utmattelse og at du føler deg uvel. Andre symptomer kan være:

• smerte i den delen av kroppen der infeksjonen er
• rødhet og hevelse i leddet nærmest infeksjonen
• væsking fra åpne sår

For å fastslå diagnosen, vil man ta flere tester som inkluderer:

• ultralydundersøkelse, CT eller MR
• blodprøver
• tester fra leddvæsken i det vonde leddet
• tester fra en verkebyll

Behandling av beininfeksjon

Behandlingen du trenger avhenger av:

• om infeksjonen diagnostiseres tidlig
• om du har andre medisinske tilstander som man må ta hensyn til
• hvor sterkt beinet har blitt påvirket.

Antibiotika

Beininfeksjoner er nesten alltid forårsaket av bakterier, og den viktigste behandlingen er antibiotika. Antibiotika er legemidler som dreper bakterier.

Ulike antibiotika virker mot forskjellige bakterier. Behandlingen avhenger derfor av hvilke type bakterier som forårsaker infeksjonen.

Hvis infeksjonen diagnostiseres tidlig, kan antibiotikabehandling alene være tilstrekkelig. Du vil sannsynligvis trenge antibiotika intravenøst (IV) flere ganger over en periode på to uker, for deretter å ta antibiotikatabletter i noen få uker.

Det er viktig at du tar legemidlene akkurat som legen din anbefaler, slik at du blir helt kvitt infeksjonen.

Legen kan også skrive ut resept på smertestillende midler for å lindre smerter i det infiserte området.

Kirurgi

Ikke alle blir kvitt infeksjonene av antibiotika, og de vil trenge kirurgi. Risikoen ved en operasjon øker dersom:

• Noe av det smittede beinvevet har dødd. Dette kalles osteonekrose.
• Et ledd påvirkes av infeksjonen. Dette kalles septisk leddbetennelse (septisk artritt).

Før operasjonen vil kirurgen trolig ta små vevsprøver av bein fra det berørte området. Testing av disse vevsprøvene i laboratoriet vil gi svar på hvilken type bakterier som er involvert og hvor mye bein som er affisert.

Under operasjonen vil kirurgen fjerne dødt bein og fylle igjen tomrommet med fyllmateriale som sakte frigjør antibiotika.

Det finnes flere typer fyllmateriale. Noen av dem må fjernes noen uker etter operasjonen, mens andre oppløses av seg selv.

Hvis mye bein fjernes, kan man få en forkortning av området. Kirurgen bør gi deg grundig informasjon om fordeler og ulemper ved en operasjon. Du bør også kunne stille de spørsmålene du lurer på.

Etter operasjonen må du ta antibiotika i flere uker.

Andre muligheter

Kirurgi mot beininfeksjon kan være komplisert, og tilfriskning kan ta lang tid, spesielt hvis du har andre medisinske tilstander.

Noen pasienter velger å takke nei til en operasjon, spesielt hvis risiko ved å gjennomgå en operasjon kan være større enn fordelene. Disse kan trenge å bli behandlet kortvarig med antibiotika når symptomene blusser opp. Behandlingen helbreder ikke infeksjonen, men gjøre den lettere å håndtere.

Prognose

​De fleste som kun trenger antibiotika mot osteomyelitt blir helt friske uten komplikasjoner, men noen trenger et annet behandlingsforløp.

Trenger du en operasjon, vil det ta lenger tid å bli frisk. Du må kanskje ha rehabilitering for å styrke muskulaturen rundt beinet. Noen trenger en støtteskinne for å beskytte området som er rammet. Legen bør følge deg tett opp. 

For å forebygge ny infeksjon bør du spise sunt, ha god hygiene, ikke røyke og ikke bruke narkotika.

Du må kontakte lege dersom infeksjonen kommer tilbake, for eksempel ved rødhet, feber og smerte.