Hjertesvikt

Hva er hjertesvikt?

Hjertesvikt betyr at hjertet ikke pumper blodet rundt i kroppen din så godt som det skal. Det skjer som regel fordi hjertet er blitt skadet av en annen medisinsk tilstand, som for eksempel et hjerteinfarkt.

Det finnes flere typer hjertesvikt. Hvilken type du har avhenger av hvilken del av hjertet som fungerer dårlig.

Symptomer på hjertesvikt

Symptomene på hjertesvikt kan være svært like symptomene på enkelte andre helseproblemer. Legen må undersøke deg nøye og gjøre en god utredning før hen kan si at du har hjertesvikt. Hvor vel du føler deg vil sannsynligvis variere fra dag til dag.

• Det er normalt å hive etter pusten etter trening, men hvis du har hjertesvikt, kan du få tung pust mens du gjør dagligdagse ting. Tungpust kalles på fagspråket dyspne.
• Noen opplever tung pust i hvile, spesielt når de ligger flatt. Mange med nattlig hjertesvikt hever hodeenden av sengen fordi det gir mindre tung pust.
• Hjertesvikt kan også gi svakhet og tretthet. Blodet inneholder energi fra maten du spiser, og du føler deg trett fordi hjertet ikke pumper nok blod og energi til musklene.
• Hjertesvikt fører også til at kroppen holder på for mye væske, og fordi hjertet ikke klarer å pumpe unna nok blod, hoper det seg opp i lungene eller ute i kroppen. Ved alvorlig hjertesvikt kan væske lekke inn i lungene og gi såkalt lungeødem. Dette kan få deg til å hoste opp rosa, skummende slim, og man skal da ringe 113 for akutt hjelp.
• Overflødig væske kan også gi hovne og oppblåste føtter, ankler og bein. Slik hevelse kalles ødem.

Dersom noen av symptomene dine plutselig blir verre, bør du kontakte lege eller ambulanse.

Behov for akutt helsehjelp

Ved brystsmerter, pusteproblemer og en følelse av at du holder på å besvime må du straks ringe 113 for å få ambulanse.

Behov for helsehjelp

Det er også viktig at du følger med på eventuelle forandringer i symptomene. Får du nye symptomer eller en generell symptomforverring bør du kontakte lege.

Følg med på og kontakt lege ved:

• hoste
• vektforandringer
• kortpustethet i hvile eller når du ligger flatt
• søvnvansker
• manglende matlyst
• mer hevelse i bena enn vanlig

Behandling

Det finnes flere behandlingsformer som kan hjelpe ved hjertesvikt. Legemidler kan kontrollere symptomene og forlenge livet. En av de viktigste grunnene til at personer med hjertesvikt havner på sykehus, er at de slutter å ta legemidlene sine eller ikke tar dem på riktig måte.

Fysisk aktivitet og sunt kosthold kan også hjelpe hvis du har hjertesvikt.

Sannsynligvis vil du behøve flere legemidler samtidig. De vanligste er:

• vanndrivende legemidler
• ACE-hemmere
• betablokkere

Vanndrivende legemidler

Vanndrivende legemidler, på fagspråket kalt diuretika, hjelper kroppen å kvitte seg med ekstra væske. Dette kan gi bedre pust og mindre hevelse i bein og føtter.

To eksempler på diuretika er bumetanid og furosemid. Det har ikke vært mye forskning på diuretika, men de har vært i bruk lenge og erfaring tilsier at de virker.

ACE-hemmere

ACE-hemmere utvider blodårene, noe som reduserer belastningen på hjertet. Mange studier har vist at ACE-hemmere kan forhindre sykehusinnleggelser, forlenge livet og forebygge brystsmerter eller hjerteinfarkt.

Noen vanlige ACE-hemmere er kaptopril, enalapril og ramipril. Legen vil sannsynligvis at du starter med en lav dose som økes over et par uker.

ACE-hemmere kan ha bivirkninger. Om lag en tredjedel får tørrhoste. Hvis dette plager deg, bør du snakke med legen din. ACE-hemmere kan også gi svimmelhet, spesielt hvis du samtidig tar en høy dose med vanndrivende. Men hjertesvikt i seg selv kan gjøre at du føler deg svimmel, så det er vanskelig å vite om det er legemiddelet som forårsaker dette.

Betablokkere

Om du tar et legemiddel som kalles en betablokker i tillegg til ACE-hemmer, avlastes hjertet ytterligere. Sykehusinnleggelse blir mindre sannsynlig, og du vil sannsynligvis leve lengre. Betablokkere virker ved å dempe hjerteaktiviteten så det ikke trenger så mye oksygen.

Noen betablokkere er bisoprolol, karvedilol og metoprolol.

Betablokkere kan ha bivirkninger, men de er vanligvis milde. Noen mennesker opplever svimmelhet eller kalde hender og føtter. Du bør ikke ta betablokkere om du har astma.

Annen behandling

Hvis du følger behandlingsopplegget og likevel får symptomer, må du gå til lege. Legen kan foreslå andre legemidler som aldosteronantagonister. Du kan få behandling som er tilpasset den typen hjertesvikt du har. For eksempel, hvis hjertet slår uregelmessig, kan du få et legemiddel mot dette. 

Kirurgi som behandling ved hjertesvikt

Kirurgi kan i visse tilfeller brukes til å behandle hjertesvikt.

• Hvis blodårene i hjertet er tette eller skadet, kan de noen ganger blokkes ut.
• Hvis hjertet ikke slår med riktig puls, eller de ulike delene av hjertet ikke slår koordinert, kan en pacemaker hjelpe.
• Du kan også få operert inn en bitte liten hjertestarter i brystet som slår seg på dersom hjertet skulle slutte å slå.
• Enkelte pasienter vil også få tilbud om en kombinert pacemaker og hjertestarter.

Selvhjelp og råd

Hvis du har hjertesvikt, er det mange ting du kan gjøre for å bli bedre. Røykeslutt, sunn livsstil og riktig legemiddelbruk vil kunne bedre både funksjon og prognose.

Sørg for at du tar medisinene

En av de vanligste årsakene til at personer med hjertesvikt blir innlagt på sykehus er at de ikke tar tablettene sine. Noen er ikke så nøye med å ta legemidlene regelmessig, andre har sluttet med dem pga bivirkninger.

Hvis du har bivirkninger som du tror skyldes legemidler bør du ta dette opp med legen din. Legen kan kanskje gi deg langtidsvirkende tabletter som tas sjeldnere eller endre til et legemiddel eller en dose med mindre bivirkninger.

Det kan være lettere å huske tablettene hvis du tar dem på samme tid hver dag, for eksempel i forhold til måltid. Du kan prøve å lage en timeplan som viser når du skal ta hvilke tabletter. Du kan også skaffe en pilledosett, altså en eske der medisinene ligger bak luker som åpnes til forskjellige tider.

Kutt ut røyken

Hvis du røyker, bør du slutte. Det kan være vanskelig, men røykeslutt kan gi mindre tungpust og gjøre deg sunnere. Det kan også forhindre hoste og infeksjoner i luftveiene.

Forskning viser at det er lettere å slutte å røyke hvis du får hjelp av en lege. Du kan kjøpe reseptfrie nikotinpreparater, som plaster eller tyggegummi. Det finnes også reseptbelagte legemidler som for eksempel bupropion og vareniklin som kan hjelpe. Legemidler passer ikke for alle, og noen kan få bivirkninger.

Mange synes det er lettere å slutte å røyke hvis de velger en dato og holder seg til den. Men gi ikke opp håpet hvis du ikke klarer å slutte første gang. Mange prøver flere ganger før de lykkes.

Vei deg regelmessig

Hjertesvikt kan føre til at kroppen holder på for mye vann. Den enkleste måten å sjekke om det er mye vann i kroppen er å veie seg regelmessig. Legen eller sykepleieren vil fortelle deg hvor ofte du må veie deg. Hvis du legger på deg mer enn to kilo på mindre enn tre–fire dager, kan det være fordi det er for mye vann i kroppen. Hvis du merker plutselig vektøkning bør du si ifra til legen din, som kanskje må endre medisineringen.

Kutt ned på saltinntaket

Salt gjør at kroppen holder på mer vann. Dette kan være skadelig ved hjertesvikt. Hos friske mennesker anbefaler leger ikke mer enn cirka seks gram salt per dag. Det er omtrent en teskje. Legen din kan foreslå at du prøver å spise enda mindre salt enn dette.

Mat uten salt kan ha mindre smak, men det kan du venne deg til. Når du lager mat hjemme, kan du bruke løk, sjalottløk, hvitløk, ingefær, chili, urter, sitron, lime, vin, eddik eller sort pepper for å tilføre smak uten å bruke salt.

Det er mye salt i ferdigmat, bearbeidede matvarer, for eksempel frokostblandinger, hermetikk, buljong, ferdigretter, hurtigmat og kjeks. Så hvis du kan kutte ned på dette, vil saltinntaket reduseres.

Det finnes salterstatninger i dagligvarebutikken, men du bør snakke med legen din før du prøver disse. De inneholder vanligvis kalium i stedet for salt. Noen typer hjertesvikt påvirker kaliummengden i kroppen din, og får du for mye, kan det være skadelig.

Ta vaksiner mot influensa og lungebetennelse

Influensa og lungebetennelse er farligere for mennesker med hjertesvikt, og du vil sannsynligvis bli anbefalt vaksine mot disse sykdommene. Du får vaksinene som sprøyter. Influensavaksinen må tas hvert år, men lungebetennelsevaksinen trenger du bare å ta én gang. Armen kan føles øm der du ble stukket, men vaksinene gir sjelden alvorlige bivirkninger.

Vaksinene kan ikke gi deg influensa eller lungebetennelse.

Drikk alkohol med måte

De fleste med hjertesvikt kan drikke alkohol så lenge det ikke blir for mye. Unntaket er når hjertesvikten er forårsaket av alkohol. Da er det bedre å ikke drikke alkohol i det hele tatt. Spør legen hva som er best for deg.

Alkohol kan øke effekten av et legemiddel som heter warfarin, merkenavnet på dette legemiddelet er Marevan. Hvis du tar warfarin, er det ekstra viktig å drikke alkohol med måte.

Gå ned i vekt hvis nødvendig

​Hvis du er overvektig og har hjertesvikt, er det en god idé å gå ned i vekt. Dette kan redusere belastningen på hjertet ditt og gjøre deg generelt sunnere. Lege, sykepleier eller klinisk ernæringsfysiolog kan gi deg råd om et sunt kosthold og vektreduksjon. Det er best å gå frem sakte og gradvis. Du bør ta sikte på å gå ned rundt 0,5-1 kilo i uken.

Det finnes mange forskjellige dietter og måter å gå ned i vekt på. Det viktigste er å velge en du kan holde deg til. Uansett hvilken du velger, må du holde deg aktiv og spise rikelig med frisk frukt og grønnsaker. Mange synes det er lettere å gå ned i vekt hvis de deltar i en gruppe og får støtte fra andre mennesker.

Mosjon og​​ trening

Du tenker kanskje at trening kan være farlig for hjertet. Forskning viser imidlertid at fysisk aktivitet kan gi økt velvære, mindre kortpustethet og også forlenge livet. Legen kan anbefale deg et spesielt treningsprogram. Men selv enkle ting, som å gå en tur et par ganger i uken, kan utgjøre en forskjell. Det er trolig best å velge en form for mosjon som du allerede liker og er komfortabel med.

Du får mest utbytte av øvelsen om den gjør at hjertet ditt slår raskere. Men det er ikke nødvendig å overdrive. Lege, en fysioterapeut eller sykepleier kan gi deg råd om hvilken treningsform som er best og tryggest for deg.

Å leve med

Du må kanskje endre noen av dagliglivets rutiner hvis du har hjertesvikt. Men det er en god idé å være så aktiv som du kan, å treffe venner og familie og vedlikeholde noen fritidssysler. Du må unngå ting som er veldig anstrengende for deg, men hvis symptomene dine er under kontroll, kan du leve et ganske normalt liv.

Arbeidsliv og bilkjøring

Det er viktig at du forteller legen din hva du jobber med. Legen kan hjelpe deg med å avgjøre om yrket kan påvirke hjertesvikten. Hvis du har en jobb der du er fysisk aktiv, kan det være behov for å tilrettelegge oppgavene.

Du bør også søke råd hos lege om du kan kjøre bil.

Sex

Noen bekymrer seg for om de kan ha sex. Det er ikke mye forskning på dette, men det er lite sannsynlig at det vil være noe problem. Hvis du er bekymret, kan du snakke med legen din. Leger er vant til å snakke om ømtålige temaer som sex.

Søvnproblemer

Har du problemer med å sove fordi du er tung i pusten, kan du prøve å støtte opp overkroppen med puter eller et hjertebrett. Du bør fortelle dette til legen.

Plages du av hyppige nattlige toalettbesøk kan du spørre legen om det er mulig å ta vanndrivende medisin om morgenen. Da er det er mindre sannsynlig at du må stå opp om natten.

Hvor kan jeg få mer hjelp og støtte?

Hjertesvikt kan være en alvorlig tilstand, og noen ønsker å snakke med andre som har hjertesvikt. LHL har oversikt over lokallag.