Symptomer på diabetes
Diabetes type 1 gir vanligvis symptomer som at du:
- er mer tørst
- tisser oftere
- går ned i vekt til tross for at du spiser mer
Mange personer med diabetes type 2 får ingen symptomer eller tenker ikke over dem. De oppdager sykdommen først etter flere år, når komplikasjoner som hjerteinfarkt, hjerneslag eller nyreskader har oppstått.
Symptomer på diabetes type 2 kan være at du:
- Er sliten og trøtt
- Klør i underlivet (på grunn av soppinfeksjon)
- Rifter, kutt og sår gror saktere
- Har tåkete syn
- Er mer tørst
- Tisser oftere, særlig om natten
- Går ned i vekt
- Får lettere infeksjoner
Årsak til diabetes
Diabetes type 1 rammer i stor grad tilfeldig og det er ingen sikre årsaker til sykdommen. Diabetes type 1 kan derfor per i dag ikke forebygges. Sykdommen blir utløst ved at kroppens immunforsvar angriper og ødelegger cellene som produserer insulin i bukspyttkjertelen.
Insulin er nødvendig for at glukose (sukkerstoffer) fra karbohydratene i maten du spiser skal komme seg fra blodet og videre inn i cellene. Der blir glukosen brukt som energi. Når glukosen ikke kommer inn i cellene hoper den seg opp i kroppen og blodsukkeret blir høyt. Et høyt blodsukker over tid er skadelig for blodårene og organene i kroppen.
Diabetes type 2 skyldes i de aller fleste tilfeller overvekt, lite aktivitet og usunt kosthold, kombinert med en arvelig disposisjon. Derfor kan sykdommen som oftest forebygges.
Ved diabetes type 2 blir cellene mindre følsomme for insulin, slik at insulinet får dårligere effekt og blodsukkeret øker. Dette kan skje selv om kroppen fortsatt produserer mye insulin. Dette kalles insulinresistens. Noen med diabetes type 2 får også etter hvert lavere insulinproduksjon.
Arv og diabetes
Du kan arve en disposisjon for å få diabetes type 1, men det er svært få av de som er arvelig disponert som får sykdommen. Det er trolig faktorer i miljøet som påvirker hvem som får det. Nøyaktig hva som gjør at immuncellene angriper de insulinproduserende cellene er usikkert, men forskning tyder på at det noen ganger kan skyldes virusinfeksjoner tidlig i livet.
Ved diabetes type 2 er den arvelige komponenten sterkere. Du kan arve en disposisjon for å utvikle diabetes type 2, og hvis du blir overvektig, er inaktiv eller spiser usunt, kan sykdommen utvikles. Hos noen få er den arvelige komponenten så sterk at man kan utvikle diabetes type 2 uten å ha overvekt eller usunne levevaner.
Alder og diabetes
Diabetes type 1 oppstår i halvparten av tilfellene hos barn eller unge voksne.
Diabetes type 2 oppstår oftest etter fylte 40 år. Flere barn utvikler i dag overvekt og fedme og derfor er det nå noen få tilfeller av diabetes type 2 blant barn i Norge. Dette fører også til at betydelig flere utvikler sykdommen allerede som ung voksen.
Forekomster av diabetes
Omtrent 25 000 personer i Norge har diabetes type 1. Dette er omkring 0,4 % av befolkningen. Antall personer som får diabetes type 1 er svakt økende i Norge og i store deler av verden, men det er usikkert hvorfor.
Omtrent 250 000 personer i Norge har diabetes type 2. Dette er omkring 5 % av befolkningen. Det er fortsatt en utfordring at en del personer har diabetes type 2 uten å vite om det.
Antall personer som får diabetes type 2 har de siste tiårene økt mye i hele verden, inkludert i Norge. Økningen har flere årsaker, som usunne levevaner, økning i overvekt og fedme, og at personer med diabetes i Norge lever lengre.
Behandling av diabetes
Diabetes type 1 må alltid behandles med insulin. For å ha god helse og leve et godt og langt liv med diabetes type 1 er det viktig med god kontroll av blodsukkeret. En viktig del av behandlingen er også å ha sunne levevaner som å spise sunt, være i regelmessig fysisk aktivitet og unngå tobakk.
Utviklingen av diabetes type 2 kan i de fleste tilfeller forsinkes eller gjøres mindre alvorlig ved å endre levevaner. Noen kan også stoppe utviklingen av sykdommen, klare seg uten medisiner eller til og med reversere den (såkalt diabetesremisjon), ved å gjøre store endringer i levevaner. Dette betyr at man har overvekt eller fedme og går mye ned i vekt.
Hvis endringene i levevaner ikke fører til lave nok blodsukkerverdier, må personer med diabetes type 2 bruke medisiner for å senke blodsukkeret. På et tidspunkt må de fleste regne med å trenge en eller flere blodsukkersenkende medisiner. Noen få trenger insulin for å få blodsukkeret tilstrekkelig ned, og en del flere vil trenge insulin etter hvert.
Forebygging av vanlige senkomplikasjoner
Ved begge typer diabetes har du økt risiko for å få hjerte- og karsykdom, nyre-, nerve og øyesykdom senere i livet. Behandlingen av diabetes legger derfor like stor vekt på å forebygge dette, som på kontroll av blodsukkeret. Det betyr at en like viktig del av behandlingen er å passe på at blodtrykket er lavt, at du har et lavt nivå av LDL-kolesterol i blodet, å følge med på nyreprøver og at du ikke røyker.
Et sunt kostkold, regelmessig fysisk aktivitet, normal vekt og at du ikke røyker vil bidra til å holde blodtrykket og fettstoffene i blodet på et gunstig nivå. Allikevel vil det ved begge typer diabetes være mange som har nytte av medisiner som reduserer risikoen for senkomplikasjoner.