Allergisk sjokk og anafylaksi
Alvorlig allergisk reaksjon (anafylaksi) kan være livstruende og krever akutt behandling. Allergisk (anafylaktisk) sjokk er den kraftigste formen for allergisk reaksjon. Ved mistanke om anafylaksi, ring 113 øyeblikkelig.
- Hva er allergisk sjokk og anafylaksi?
- Ring 113 umiddelbart ved allergisjokk
- Symptomer på allergisk sjokk
- Årsaker til anafylaksi
- Utredning og diagnose av anafylaksi
- Behandling av anafylaksi
- Å leve med kraftig allergi eller anafylaksi
Hva er allergisk sjokk og anafylaksi?
Dersom du har allergi betyr det at kroppen din reagerer på stoffer som i utgangspunktet er naturlige og ufarlige. Når kroppens celler kommer i kontakt med noe du er allergisk mot, produserer kroppen antistoffer.
Hvor voldsom allergisk reaksjon du får, er forskjellig fra person til person. Symptomene kan variere fra lette allergisymptomer til allergisk sjokk. Mange mennesker er allergiske, men dødeligheten er lav, og det er kun et fåtall som får alvorlig reaksjon.
Anafylaksi er en alvorlig allergisk reaksjon som krever akutt behandling. Anafylaktisk sjokk er den kraftigste formen for allergisk reaksjon.
Ring 113 umiddelbart ved allergisjokk
Ved mistanke om allergisk sjokk, kontakt lege eller ambulanse øyeblikkelig. Ring 113.
Symptomer på allergisk sjokk
En alvorlig allergisk reaksjon utvikler seg raskt. Den kan komme få minutter etter du har blitt utsatt for noe du er allergisk mot. Som oftest kommer reaksjonen innen 30 minutter.
Det kan være lette allergisymptomer til å begynne med, som kløe i hodebunn, øreganger, håndflater og fotsåler. Det kan også være symptomer kun i området der det har vært kontakt. For eksempel rundt munn og svelg ved matallergi, eller ved stikkstedet dersom du er blitt stukket av et insekt.
Har du anafylaksi får du raskt symptomer fra flere organsystemer, for eksempel:
- generell hudkløe, rødme eller vabler (elveblest)
- hud og slimhinner hovner opp
- rennende nese og nysing
- pustebesvær, hoste og en følelse av at halsen blir trangere
- svimmelhet og tretthet
- uro eller angst
- varmefølelse og hjertebank
- magesmerter, kvalme, oppkast og avføringstrang
- kramper
- blodtrykksfall med blekhet, kaldsvette og eventuelt bevisstløshet
Årsaker til anafylaksi
De vanligste årsakene til anafylaksi er
- legemidler
- matvarer som for eksempel nøtter, skalldyr, egg og melk
- insektstikk (bie- og vepsestikk)
Utredning og diagnose av anafylaksi
Alle som har hatt anafylaksi skal bli henvist til utredning.
Diagnosen stilles på bakgrunn av en grundig gjennomgang av din sykehistorie. Det blir også tattblodprøver, og eventuelt hudtester og provokasjonstester.
Behandling av anafylaksi
Anafylaksi er en potensiell livstruende tilstand som krever akutt behandling. Tidlig behandling er avgjørende, så ved mistanke om anafylaksi må du kontakte lege eller ambulanse øyeblikkelig. Ring 113 – der vil du få råd og veiledning.
I akuttfasen er det viktigst å sikre luftveiene, samt å gi adrenalin i sprøyteform. Legen eller ambulansepersonalet vil straks gi adrenalin. Det kan også være aktuelt å gi andre medikamenter som stopper reaksjonen eller åpner luftveiene.
Forebyggende behandling
Ved alvorlige reaksjoner på veps- eller bistikk skal du bli vurdert for allergen immunterapi (allergivaksine).
Å leve med kraftig allergi eller anafylaksi
Har du hatt kraftige allergiske reaksjoner før, eller fått diagnosen anafylaksi, er det viktigste å unngå kontakt med det du har reagert på.
Er det fare for at du kan få en alvorlig allergisk reaksjon igjen, bør du alltid ha med deg adrenalinpenner. Adrenalinpenn er en engangssprøyte du kan sette selv eller andre kan sette på deg. Sprøyten skal settes i muskelen på utsiden av låret.
Du skal får opplæring av legen i hvordan du bruker sprøyten. Du bør også informere dine nærmeste om symptomene. Slik kan de hjelpe deg, dersom du får en ny allergisk reaksjon.
For å få nødvendig hjelp, kan du bære med deg et merke med informasjon om hva du har reagert på tidligere. Merket, som et armbånd eller SOS-kapsel, får du tak i på de fleste apotek.
Akutt medisinsk hjelp
113Dersom du trur at tilstanden er farleg eller lett kan bli det, skal du straks ringje medisinsk nødtelefon 113.
Legevakt
116 117Ring legevakta når det hastar å få hjelp, eller dersom fastlegen ikkje er tilgjengeleg.
Døgnope
LHL Astma og allergi
22 79 90 00Kvardagar kl. 08:30 - 12:00
Interesseorganisasjon for alle som har astma, allergi og eksem.
Astma- og allergiforbundet
23 35 35 35Kvardagar kl. 09:00 - 14:30
Interesseorganisasjon for alle som har astma, allergi, eksem og andre overfølsamheitssjukdommar.
Cardona V, Ansotegui IJ, Ebisawa M, El-Gamal Y, Fernandez Rivas M, Fineman S, et al. World allergy organization anaphylaxis guidance 2020. World Allergy Organ J. [Elektronisk artikkel]. 2020 Oct 30;13(10):100472. doi: 10.1016/j.waojou.2020.100472. PMID: 33204386; PMCID: PMC7607509 [hentet 2021-13-01]. Tilgjengelig fra: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33204386
Muraro A, Roberts G, Worm M, Bilò MB, Brockow K, Fernández Rivas M, et al.; EAACI Food Allergy and Anaphylaxis Guidelines Group. Anaphylaxis: guidelines from the European Academy of Allergy and Clinical Immunology. Allergy [Elektronisk artikkel]. 2014 Aug;69(8):1026-45. doi: 10.1111/all.12437. Epub 2014 Jun 9. PMID: 24909803 [hentet 2021-13-01]. Tilgjengelig fra: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24909803