Elevens rett til helsehjelp i skolen
Mange elever med en funksjonsnedsettelse har behov for helsehjelp mens de er på skolen. Fordi denne oppfølgingen ikke alltid regnes som opplæring, er det helse- og omsorgssektoren som har ansvaret for å gi hjelpen.
Skolen bør legge til rette for at elever kan få nødvendig helsehjelp eller andre nødvendige helse-og omsorgstjenester i skoletiden når det er behov for dette.
Det kan være vanskelig å vurdere om oppfølgingen regnes som helsehjelp eller opplæring. Utdanningsdirektoratet har derfor laget en forklaring på regelverket om skolens ansvar.
Hva kan eleven trenge hjelp til?
Elever med funksjonsnedettelser kan ha ulikt behov for helsehjelp. Mens noen trenger omfattende hjelp for å dekke grunnleggende behov som å puste og å spise, trenger andre lettere tilrettelegging.
Elever med samme diagnose kan ha ulikt behov for hjelp, så diagnosen alene definerer ikke hva eleven trenger hjelp til. I tillegg til kunnskap om diagnosen, må skolen derfor skaffe seg spesifikk kunnskap om elevens funksjon og behov ved å snakke med eleven, foresatte og eventuelt tjenesteapparatet som kjenner eleven.
Eksempler på hjelp barn med funksjonsnedettelser kan trenge og hva hjelpen kan være:
- Puste, for eksempel bistå med god, oppreist sittestilling, utføre lungedrenasje eller håndtere pustehjelpemiddel.
- Spise, for eksempel påminning om å ta opp matpakken, skjære opp mat eller gi mat gjennom sonde.
- Ta medisiner, for eksempel akuttmedisinering ved epileptisk anfall eller inhalasjon av astmamedisin.
- Tømme blære og tarm, for eksempel påminning om å gå på toalettet (eliminasjon), kateterisering, eller skifting av bleie.
- Være i bevegelse, for eksempel gjennom treningsgrupper eller fysioterapi, eller tilpassing av forflytningshjelpemidler som rullestol.
- Balansere mellom aktivitet og hvile, for eksempel gjennom vanlig aktivisering, tilgang på eget hvilerom eller tilrettelagt arbeidssted og utstyr.
- Kommunisere, gjennom bruk av ulike kommunikasjonshjelpemidler.
Hvordan kan hjelpen organiseres?
Organisering av hjelpen varierer fra kommune til kommune, fra skole til skole, og fra person til person.
Hvem som gir hjelpen og hvordan denne organiseres er også avhengig av hvilken type hjelp barnet trenger. Helsehjelp kan for eksempel gis av skolehelsetjenesten. Men det kan også bli gitt av kommunens helse-og omsorgstjenester eller spesialisthelsetjenesten.
Å være avhengig av hjelp til det mest nødvendige setter eleven i en spesielt sårbar situasjon. Det er derfor viktig at eleven opplever at hjelpen gis på en respektfull måte og er godt organisert.