Behandling av samtidige rusproblemer og psykiske lidelser

En rekke undersøkelser både i Norge og andre land viser at alvorlig psykisk syke svært ofte har rusproblemer. Og omvendt, at mennesker som er avhengig av alkohol eller narkotiske stoffer svært ofte er psykisk syke.

Samtidig slår forskning fast at behandlingen av rusavhengighet og psykisk sykdom blir mer effektiv når den ses i sammenheng.

Samordnet behandling viktig

Hvis du har samtidig ruslidelse og psykisk lidelse - dette blir ofte kalt ROP-lidelse på fagspråket - må behandlingen settes inn fra begge kanter samtidig:

• Det er viktig å behandle de psykiske problemene – og øke mestringen av dem – for å få kontroll med bruk av rusmidler. 
• Samtidig kan de psykiske problemene bli lettere å håndtere hvis du oppnår rusfrihet eller god ruskontroll.

Det er viktig at behandlerne samarbeider godt, slik at pasientene får enhetlig oppfølging. Ofte vil det fungere best om behandling for begge typer problemer gis av samme behandlere eller samme team.

Du er med på å utforme behandlingen

Ved ruslidelse og ved en del psykiske problemer er det sentralt å ta valg som gjør at du som pasient kan nå dine egne langsiktige mål.

Du bør i størst mulig grad være med på å sette mål og utforme de tiltakene som settes i gang. På den måten blir behandlingen og bedringen et resultat av dine egne aktive valg.

Motivasjon for å ruse deg mindre

Du har kanskje opplevd at motivasjonen for å endre rusbruken kan svinge. I behandlingen er det behov for ulike strategier for motivering, og det vil kunne brukes ulike samarbeidsformer mellom behandlerne og deg på ulike stadier.

En viktig del av behandlingen er å forsøke å oppnå at motivasjonen din for å redusere rusmiddelbruk holder seg over tid.

Redusere psykiske problemer

At psykiske problemer reduseres og mestres bedre, er viktig for å redusere rusmiddelbruken. For mange er det sentralt å oppnå god og stabil behandlingskontakt over tid.

For noen er behandling med medisiner viktig, men slik behandling må alltid kombineres med samtaleterapi – enten individuelt eller i grupper. Selvhjelpsgrupper kan ha god effekt.

Å oppnå en god, langsiktig relasjon med enkeltpersoner eller grupper i løpet av behandlingen, kan være vel så viktig som selve behandlingsmetoden.

Ofte kan støttetiltak knyttet til bolig og aktiviteter være sentralt. Sosial trening, opplæring omkring egen sykdom og hjelp til utdanning er andre supplerende virkemidler. Det er viktig å legge til rette for en meningsfull og god hverdag.

For noen kan et viktig fremskritt være å komme i lønnet arbeid, og mange steder har Nav egne opplegg for å få det til. Les mer om Individuell jobbstøtte hos Nav.

Oppfølging fra ACT- og FACT-team

Noen kan trenge intens oppfølging over tid. Oppfølgingen kan organiseres i aktivt oppfølgende team – ofte kalt ACT-team – som består av behandlere med ulik faglig bakgrunn. Poenget med slike team er å møte deg som pasient der du er, uten krav om at du må møte i en poliklinikk. Det gjør det lettere å behandle psykisk lidelse og rusproblemer samtidig.

Teamene kan variere intensiteten av oppfølgingen over tid avhengig av behov, og blir da fleksible ACT-team, forkortet FACT-team eller FACT ung-team. Teamene er som regel et samarbeid mellom kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjeneste.

Hos Helsedirektoratet finner du mer informasjon om ACT-, FACT- og FACT ung-team.

Oppfølging i egen bolig

For noen er oppfølging i egen bolig – enten individuelt, i kollektiv eller i samlokalisert bolig – avgjørende for å oppnå bedre funksjon og livskvalitet.

Nært samarbeid med psykiatrisk spesialisthelsetjeneste er viktig – i noen tilfeller i form av brukerstyrte plasser. Dette er sengeplasser på institusjon hvor enkelte brukere har avtale om å få akuttplass etter eget ønske.

Andre kan klare seg med mindre omfattende oppfølging basert på oppmøte på poliklinikk, kombinert med ulike typer oppfølging på andre områder.

Døgnbehandling på institusjon

​Noen har behov for døgnbehandling i korte perioder for å komme seg ut av en vanskelig situasjon eller for å få en grundigere utredning.

Andre trenger døgnbehandling over lengre tid for å oppnå mer stabile og langsiktige endringer, ikke minst i bruken av rusmidler.

Svært tett oppfølging, trygg bolig og gode, meningsfulle aktiviteter etter utskrivelse er nødvendig for at behandlingsopphold ved institusjon skal gi varig bedring.

Her kan du finne en brukerversjon av ROP-retningslinjen.