Vedtak om endring av juridisk kjønnsstatus
Det er skattekontoret som fatter vedtak om endring av juridisk kjønnsstatus og tildeler nytt fødselsnummer i folkeregisteret. Hjemmelen for dette finnes i folkeregisterforskriften § 2-2. Det tredje siste sifferet i fødselsnummeret opplyser om du er registrert som kvinne eller mann i folkeregisteret.
Personer som har fylt 16 år søker selv om å få endre sitt juridiske kjønn. Barn og unge mellom 6 og 16 år må søke sammen med sine foreldre. Dersom bare én av foreldrene samtykker, kan Statsforvalteren i Viken likevel innvilge søknad om å endre juridisk kjønn hvis dette er til barnets beste. Hvis du får avslag er det mulig å klage til Statsforvalteren i Oslo og Viken (helseklage.no).
Barn under 6 år kan bare få endret juridisk kjønn hvis de har en medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling. Tilstanden må dokumenteres av helsepersonell.
Den 1. januar 2017 trådde en egen forskrift om endring av juridisk kjønn for norske statsborgere bosatt i utlandet i kraft (lovdata.no). I forskriftens § 1 er det bestemt at norske statsborgere som er bosatt i utlandet, har rett til å få endret sitt juridiske kjønn etter reglene i lov 17. juni 2016 nr. 46 om endring av juridisk kjønn (lovdata.no).
Forutsetningen for at norske statsborgere som bor i utlandet skal kunne søke om endring av juridisk kjønn, er at du er registrert i folkeregisteret med fødselsnummer.
Informasjon og veiledning
Du har rett til god informasjon og veiledning fra det offentlige om konsekvensene av og framgangsmåten for å endre juridisk kjønn. Du avgjør selv hva du trenger av informasjon og eventuell veiledning. For noen vil det være naturlig å søke råd hos helse- og sosialpersonell, for andre vil for eksempel Skatteetaten (folkeregistermyndigheten) være et naturlig sted å henvende seg med spørsmål.
Det finnes flere bruker- og interesseorganisasjoner som kan være aktuelle å kontakte:
- Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens
- Harry Benjamin ressurssenter
- Forbundet for transpersoner i Norge
- Foreningen FRI
- Skeiv ungdom
Praktisk informasjon og konsekvenser
Praktisk informasjon om endring av juridisk kjønn
- For å endre juridisk kjønn i folkeregisteret må du sende søknad til folkeregistermyndighetene. Søknadspapirer får du ved å henvende deg til Skatteetaten.
- Søknadspapirene du vil motta fra Skatteetaten, vil inneholde nærmere informasjon om vilkår for endring og selve søknadsprosessen. Informasjonen og veiledningen er ment for at du lettere skal kunne legge opp en plan for enkelte av de praktiske konsekvensene ved å endre juridisk kjønnsstatus i folkeregisteret.
- Du må returnere en svarslipp for å bekrefte søknaden og du bestemmer selv når du ønsker å bekrefte den.
- Når skattekontoret har mottatt en slik bekreftelse vil det bli registret et nytt personnummer for deg i folkeregisteret. Da vil du i løpet av 2–3 uker motta et brev med det nye personnummeret til din folkeregistrerte adresse.
Navneendring og endring av personnummer:
- Endring av navn og endring av personnummer er to ulike prosesser. Retten til endring av navn er hjemlet i navneloven og endring av personnummer er hjemlet i lov om folkeregistrering.
- Uansett om du kun bytter navn eller både navn og personnummer er det en del praktiske ting som ikke går automatisk, men som krever at du selv må henvende deg til ulike instanser for å få endret opplysningene som er registrert om deg.
- ID-papirer/legitimasjon som er knyttet til personnummeret ditt må du selv sørge for å få utstedt på nytt. Eksempler på dette er pass, førerkort og bankkort. Politiet utsteder pass, veikontoret i kommunen utsteder førerkort og banken din utsteder nytt bankkort.
- Når du har fått nytt personnummer, blir din tidligere brukerprofil ved ID-porten automatisk stengt. Dersom du har BankID, må du derfor kontakte banken din for å utstede ny BankID. Bruker du annen eID, som Commfides eller Buypass, må disse kontaktes. Hvis du bruker MinID, kan du få et nytt aktiveringsbrev her. MinID bruker ikke lenger PIN-kode.
Registeropplysninger
- Når en person får et nytt personnummer kobles det nye og det tidligere nummeret sammen i folkeregisteret. Opplysningene fra det tidligere personnummeret overføres til det nye nummeret hvor nye opplysninger framover vil bli registrert.
- En del offentlige registre samkjøres med / får data automatisk fra folkeregisteret, men for å sikre at gamle og nye nummer blir korrekt sammenkoblet må dette enkelte ganger gjøres manuelt.
Eksempler på registre som samkjøres med folkeregisteret:
- Nav og Helfo
- Utlendingsregisteret/UDI
- Sykehus
- Politi
Eksempler på registre som ikke samkjøres med folkeregisteret:
- Private medlemsregistre (lag og foreninger, interesseorganisasjoner)
- Arbeidsgivers registre
- Bank og forsikring (her er noen unntak)
- Enkelte studiesteder
Helse
For enkelte masseundersøkelser som mammografiscreening og screening for livmorhalskreft vil innkalling kun bli sendt til dem som er registrert som juridisk kvinne i folkeregisteret. Etter endring av juridisk kjønn vil det derfor være lurt å gjøre en grundig gjennomgang av behov for helsehjelp med for eksempel fastlegen.