Hva er forstuing?
Forstuing skjer når leddbånd, sener og/eller muskler blir strukket for langt eller revner. Leddbånd er de sterke båndene som holder benene sammeni et ledd. En forstuing kan gjøre vondt, og området som er forstuet kan bli hovent og få blåmerker. Forstuingen kan variere fra mild til alvorlig, avhengig av hvor mye bløtvevet er skadet.
Førstehjelp ved forstuing:
Bruk RICE-prinsippet når du skal gi førstehjelp ved forstuing. Dette er en engelsk forkortelse, og står for:
- Rest (beskyttelse og ro): Hold kroppsdelen som er skadet i ro. Unngå å belaste området som er skadet og finn en behagelig stilling.
- Ice (is - nedkjøl skadestedet): Kjøl ned området som er skadet for å redusere smerte og hevelse. Du kan bruke en ispose, isbiter, snø, kaldt vann, en pose frosne grønnsaker fra fryseren eller lignende. Bruk et beskyttelseslag, som et fuktig håndkle, mellom hud og det kalde for å unngå forfrysninger.
- Compression (kompresjon): Bruk en støttebandasje eller elastisk tøy for å gi støtte og stabilitet. Pass på at bandasjen er stram nok til å gi støtte, men ikke så stram at den kutter av blodsirkulasjonen.
- Elevation (elevasjon - hev): Hev den skadede kroppsdelen over hjertets nivå for å redusere hevelsen. Du kan for eksempel legge foten på en pute.
RICE-handlingane demper hevelsen og reduserer smerten. Når den verste smerten og hevelsen er borte, bør du gradvis begynne å belaste foten.
Råd for behandling
Du kan avslutte kuldebehandlingen etter 20 minutter. Gjenta den hvis smerten og hevelsen bli verre. Pass på at den skadede ikke får frostskader. Et tegn på dette er at huden blir hvit.
Hvis huden rundt støttebandasjen hovner opp og blir rød og blå er støttebandasjen for stram, og du må løsne den.
Fortsett behandlingen i 24 timer og ikke belast skadestedet. Du kan lære mer om behandling av skader på skadefri.no
Hva er brudd?
Et brudd er en skade på bein hvor det oppstår et brudd eller en sprekk i beinvevet. Ved brudd kan det være tydelig feilstilling, deformering, hevelse, og intens smerte ved berøring eller bevegelse. Hvis den skadde ikke klarer å stå på foten eller vri på armen, bør du mistenke brudd. Det er ikke alltid så lett å avgjøre om det er brudd eller ikke. Ta den skadde til lege eller legevakt hvis du mistenker brudd.
Førstehjelp ved brudd:
- Hold det skadede området helt i ro. Bevegelse kan gjøre skaden verre og øke smerten.
- Hvis du mistenker brudd i nakken, ryggen eller hoften, er det viktig å ikke flytte den skadde. Ring 113 og vent på ambulansen. Du kan prøve støtte opp med klær eller tepper hvis det kan hjelpe på smerter. Ved brudd i store knokler, som lår og overarm, må man også vurdere om det kan være fare for indre blødning.
- Dekk den skadde med varme plagg for å hindre at personen blir nedkjølt.
- Lag en enkel spjelk og bruk fatle som en foreløpig støtte for å begrense bevegelse og gi støtte til beinet eller armen. Pass på at du ikke legger press på skadestedet. Du lager en spjelk ved å legge en eller flere trepinner på hver side av bruddstedet og deretter bandasjere rundt. Har du ikke trepinner, kan du for eksempel bruke hardt sammenrullede aviser eller en papplate.
Dersom bruddet har laget hull på huden må du dekke det til med rene bandasjer, helst med sterile bandasjer.