Hvordan du opplever smerte er svært individuelt og kan være avhengig av fødselsforløpet, forventninger, tidligere opplevelser og fødselserfaringer.
Det er viktig at du sier fra om dine ønsker og behov, gjerne før fødselen, slik at helsepersonellet kan ta hensyn til dette så langt det er helsemessig forsvarlig. Dine ønsker og behov for smertelindring vil også vurderes fortløpende under fødselen.
Smertelindring uten legemidler
For å få en god fødselsopplevelse er omsorg, motivasjon for fødsel, trygghet og medvirkning i valg av fødselsmetode og smertelindringsmetode viktig.
I den første fasen av fødselen endres livmorhalsen. Dette kan ta mange timer, særlig for førstegangsfødende. Deretter starter den aktive delen av fødselen. Mormunnen har blitt myk og åpner seg, og riene er regelmessige. Det er viktig med god menneskelig støtte og oppmuntring så du ikke blir motløs i denne fasen.
Disse tiltakene har varierende effekt fra person til person, men er trygge å bruke:
- Bevegelse: gå rundt, bytte stilling. Kvinner beveger seg ofte spontant for å lindre smerten. Dette kan gjøre fødselen raskere og minske behovet for medisinsk smertelindring
- Gymball. Kan gi en lavere smerteopplevelse
- Varmt bad eller varm dusj kan oppleves å lindre smerte, men har ikke sikker effekt på smertelindring
- Massasje kan gi lavere smerteintensitet. Den fødende styrer hvor og hvordan hun vil ha massasjen.
- Varmepakning som rispose eller vannpose på rygg eller nederst på magen kan oppleves som smertelindrende
- Pusteteknikk og avslapping kan bidra til lindre smerter.
- Steriltvannspapler er punktvise injeksjoner av små mengder sterilt vann under huden. Dette gir en sviende følelse som ved vepsestikk i ca. 20 sekunder som etterpå kan gi smertelindrende effekt ved ryggsmerter.
- TENS (Transkutan elektrisk nervestimulering) er et apparat som gir svak elektrisk strøm gjennom gel-plater festet på ryggen. Du kontrollerer selv styrken på impulsene. Effekten mot fødselssmerter er dårlig dokumentert, men det er tilgjengelig på mange fødeavdelinger.
- Akupunktur er nåler som settes inn i huden. Den smertelindrende effekten ved fødselssmerter er usikker.
Epidural- og spinalbedøvelse
Regional bedøvelse, epidural- eller fødespinalbedøvelse, benyttes ved om lag en tredjedel av fødslene i Norge, og kan tilbys ved de fleste fødesteder. Dette er den mest effektive smertelindringen ved fødsel. Anestesilegen setter bedøvelsen. Den smertelindrende effekten av epiduralbedøvelsen kommer gradvis og har vanligvis god effekt etter 15-20 minutter etter den er satt.
Du kan når som helst i fødselen få epiduralbedøvelse, men hvis fødselen er veldig nært forestående kan det hende at du ikke rekker å få effekt av bedøvelsen før barnet er født, og da anbefales ikke epiduralbedøvelse (se under om spinalbedøvelse). Jordmor og anestesilege kan hjelpe deg i vurderingen.
Epiduralbedøvelse er sjelden forbundet med alvorlige komplikasjoner. Mange kvinner får vanskeligheter med å late vannet spontant. Noen få opplever hodepine etter fødselen, og enkelte får midlertidig nedsatt nervefunksjon i beina etter epidural. Stillingsavhengig hodepinen kan skyldes lekkasje av spinalvæske. Slik spinal hodepine må behandles av anestesilege. Varige forandringer er imidlertid svært sjeldne.
Epidural er en prosedyre som tar noen minutter: Du får først lokalbedøvelse ved innstikkstedet, og ved hjelp av en nål føres et kateter inn i epiduralrommet i ryggraden, der det blir liggende til fødselen er over. Gjennom kateteret gis kontinuerlig smertestillende medisin som bedøver nerverøttene. Bevegelsesnervene blir lite påvirket av medisinen, og du vil fortsatt kunne gå oppreist og være aktiv under fødselen. Epiduralbedøvelse er særlig nyttig under åpningsfasen.
Helsepersonell anbefaler vanligvis epidural spesielt hvis:
- du skal ha setefødsel
- du skal ha tvillingfødsel
- du har høyt blodtrykk
- du har svangerskapsforgiftning
Når fødselen er kommet så langt at barnet snart vil bli født, kan du få spinalbedøvelse. Den virker raskere enn epiduralbedøvelsen, og varer i ca. to timer. Anestesilegen setter spinalbedøvelsen ved å gi deg et sprøytestikk i ryggen.
Noen få pasienter kan ikke tilbys epidural- eller spinalbedøvelse. Dette gjelder for eksempel pasienter som får blodfortynnende behandling eller har problemer med koagulasjonen, eller pasienter med infeksjon i nedre del av ryggen.
Lystgass og andre bedøvelser
Pudendalbedøvelse
Når det er full åpning og du er utdrivningsfasen (trykkefasen) kan det hende du har behov for mer smertelindring. Da er pudendalbedøvelse et alternativ. Det kan være du har behov for dette selv om du har epidural. Jordmor eller fødselslege gir pudendalbedøvelsen med et stikk på hver side innvendig i skjeden. Den virker raskt og bedøver nervene i nedre del av skjeden. Dette har en moderat til god smertelindrende effekt med få bivirkninger, men det blir litt vanskeligere for noen å kjenne trykketrang. Da vil jordmor eller fødselslege veilede deg i trykkefasen.
Lokalbedøvelse
Jordmor kan sette lokalbedøvelse ved skjedeåpningen i siste del av trykketiden.
Lystgass
Lystgass tilbys enkelte steder og kan brukes gjennom store deler av fødselen. Lystgassen pustes inn via en maske og brukes under hver ri. Det er viktig å time bruken av lystgass i forhold til rier for å få optimal effekt. Noen kan bli kvalme og svimle av lystgass, men det går raskt over når du slutter å bruke lystgassen.
Opioider
Opioider er morfin og morfin-lignende medisiner. De kan gis som tablett, sprøytes inn i en muskel eller inn i blodet via et venekateter. Opioider har en moderat smertelindrende effekt i fødsel. Noen blir kvalme og trøtte av opioider. I store doser tett på fødselen kan det påvirke pusten til det nyfødte barnet.
Remifentanil er et opioid som brukes noen få steder i Norge i forbindelse med fødsel. Bruk av remifentanil krever nøye overvåking av pusten til mor mens behandlingen pågår. Det kan være et alternativ til epidural hos de som av medisinske årsaker ikke kan få epidural.
Hvordan velge riktig smertelindring?
Med flere alternativ til smertelindring kan det være vanskelig å velge den behandlingen som passer best for deg. Det kan være lurt å legge en foreløpig plan for smertelindring før du kommer til fødselen, men også være forberedt på å lage endringer i denne planen hvis situasjonen endrer seg. Det er til syvende og sist du som skal føde som bestemmer hvilken behandling du ønsker å motta, men de fleste foretrekker å samarbeide med jordmor, fødselslege eller anestesilege om en plan for smertelindring.
