Nettsikkerhet

Med enkle grep kan du som nettbruker selv hindre at uvedkommende får tak i passord og personopplysninger.

Med enkle grep kan du som nettbruker selv hindre at uvedkommende får tak i passord og personopplysninger.
Foto: Johnér Bildbyrå AB

​​​Sikkerhetsråd for bruk av tjenestene på helsenorge.no

Vær forsiktig med lenker du mottar fra andre

Klikk aldri på lenker til helsenorge.no som du mottar i en epost eller SMS. Du bør alltid skrive adressen til helsenorge.no i nettleseren selv, eventuelt bruke en snarvei du har opprettet selv.

Sjekk at du er på ID-porten hos DIFI når du logger inn på helsenorge.no.
Les mer om innlogging på helsenorge.no.

Vær forsiktig når du bruker andre datamaskiner eller mobile enheter enn din egen. Benytt ikke offentlige datamaskiner eller internettkaféer til å se på dine helseopplysninger.

Facebook og andre sosiale medier

Helsenorgeredaksjonen vil fra tid til annen legge ut lenker på Helsenorges egen Facebook-side, men også andre kan legge ut lenker på denne siden. Sjekk derfor at lenkene går til riktig side før du følger dem.

Helsenorge er ikke aktiv på andre sosiale medier enn Facebook, og du bør derfor sjakke at lenker fra andre sosiale medier er riktige før du følger dem.

Bruk passord

Sørg for at opplysningene dine er passordbeskyttet. Hvis du lagrer helseopplysninger fra Helsenorge lokalt på din enhet (for eksempel journaldokumenter fra Pasientjournal-tjenesten), bør du sørge for at disse opplysningene er passordbeskyttet. Den enkleste måten er å passordbeskytte selve enheten hvor opplysningene er lagret, enten det er PC-en, nettbrettet eller mobiltelefonen din.

Logg ut når du er ferdig

Logg alltid ut av helsenorge.no når du er ferdig. Når du logger ut kan ingen finne spor etter dine opplysninger. Slik kan du forhindre at uvedkommende kan misbruke dine personopplysninger. Hvis du ikke logger ut, men bare lukker nettleseren, kan det ta litt tid før informasjonskapslene (cookies) i nettleseren blir slettet, og da kan det være at noen andre som bruker maskinen etter deg får tilgang til opplysningene dine. Du kan også forsikre deg om at informasjonskapslene blir slettet når nettleseren lukkes, ved å endre på innstillingene i nettleseren din. Du bør fra tid til annen sjekke at disse innstillingene ikke endres.

Sikkerhet på nett

  • Slå på automatisk oppdatering av operativsystem, nettleser og annen programvare. Forsikre deg om at oppdateringene blir gjennomført, spesielt etter at maskinen har vært avslått over lenger tid.
  • Installer sikkerhetsprogramvare som beskytter mot ondsinnet programvare (virus, trojaner) og som inneholder brannmur. Forsikre deg om at sikkerhetsprogramvaren er oppdatert og at du har gyldig lisens.
  • Still inn din nettleser slik at du advares før noe lastes ned på din PC. Gratisprogramvare og fildelingstjenester smitter ofte med virus eller annen ondsinnet programvare. Vær kritisk til nedlastning fra ukjente kilder.
  • Når du velger passord, bør du sørge for at de er vanskelige å gjette og holde dem hemmelige. Bruk gjerne en frase eller setning du vet du vil huske.
  • Oppgi aldri PIN-koder, engangskoder eller passord på henvendelser fra noen, verken på epost, telefon eller direkte forespørsel.
  • Ikke send sensitiv informasjon med e-post, slik som for eksempel fødselsnummer, PIN-koder, engangskoder, passord, bank- og kredittkortnummer og helseopplysninger.
  • Unngå å sende personopplysninger over ukrypterte koblinger på internett. En kryptert kobling kjennetegnes ved at det står «https://» foran nettadressen. Står det kun «http://» er koblingen ukryptert, og du bør unngå å sende personopplysninger over den. «https://» viser kun at forbindelsen er kryptert, så sjekk også at du er på riktig nettsted og ikke bare et som ligner.

På nettvett.no finner du informasjon, råd og veiledning for sikrere bruk av internett.

Tegn på at datamaskinen din kan være infisert av skadevare

  • Nye ikoner eller verktøylinje.
    Visuelle elementer eller andre ting som du ikke selv har lagt til på datamaskinen din.
  • Popup-annonser.
    Annonser som spretter opp, selv uten at du er tilkoblet internett.
  • Filer slettes automatisk.
    Filer som forsvinner, uten å være midlertidige systemfiler.
  • Startsiden er endret.
    Du får en annen startside enn den du har bedt om, når du starter nettleseren.
  • Ukjente bokmerker.
    Ukjente bokmerker har plutselig dukket opp i listen din.
  • Sikkerhetsprogramvaren stoppes.
    Du får ikke installere, kjøre, oppdatere eller vedlikeholde sikkerhetsprogramvaren din.
  • Du får ikke avinstallere et program.
    Skadelig programvare vil ofte hindre deg i å avinstallere det aktuelle programmet.
  • Du får opp andre nettsider enn de du ber om.
    Selv om du skriver inn adressen selv, blir du videresendt til andre adresser.
  • Brannmuren ber deg tillate ukjent trafikk.
    Skadelig programvare kan forsøke å få åpnet for enda mer skadelige ting, ved å be deg åpne for dem.
  • Datamaskinen din sender ut e-poster av seg selv.
    Datamaskiner kan bli kapret og satt til å sende ut tusenvis av søppelposter til kjente og ukjente.
  • Poster på facebook uten at du ber om det.
    Facebook-virus kan føre til at din konto sender meldinger og poster uten at du har bedt om det, eller vet om det.
  • Dine kontakter mottar meldinger fra deg som du ikke har sendt.
    Noen former for skadelig programvare kan kopiere kontaktlisten din og sende meldinger til dem, uten at du vet om det.

Hva er personopplysninger?

Personopplysninger er opplysninger eller vurderinger som kan knyttes til deg som enkeltperson, slik som for eksempel navn, adresse, telefonnummer, bilnummer, fingeravtrykk, bilder og fødselsnummer.

Opplysninger om ditt adferdsmønster er også en form for personopplysninger, slik som for eksempel hva du handler og hvor du handler det, hva du ser på TV, og hva du søker etter på nettet.

Sensitive personopplysninger er opplysninger som identifiserer for eksempel ditt politiske ståsted, etniske bakgrunn, religiøse eller filosofiske oppfatning, ditt rulleblad, medlemskap i foreninger, eller seksuelle forhold. Din helsetilstand og -historikk er også regnet som sensitive personopplysninger.

Du kan lese mer om personvernprinsippene hos Datatilsynet.

Elektronisk ID

Elektronisk ID brukes til å bekrefte at du er den du gir deg ut for å være, og er nødvendig for at du skal få utført tjenester fra stat og kommune på nett. Det finnes flere ulike former for elektronisk ID, som har ulike sikkerhetsnivå:

BankID

BankID gir tilgang til offentlige tjenester på høyt sikkerhetsnivå (nivå 4). Mer informasjon om BankID.

For å sperre BankID må du kontakte banken din.

Buypass

Buypass gir tilgang til offentlige tjenester på høyt sikkerhetsnivå (nivå 4). Mer informasjon om Buypass ID.

Du kan sperre din Buypass ID på Buypass.no.

Commfides

Commfides gir tilgang til offentlige tjenester på høyt sikkerhetsnivå (nivå 4). Mer informasjon om Commfides.

Du kan sperre din Commfides-ID ved å ringe deres sperretelefon på (+47) 21 55 62 80, eller sende en e-post til sperring@commfides.com. Fyll da ut e-posten som beskrevet på commfides.com og du vil bli kontaktet for verifisering av sperringen. Du kan også sperre din Commfides-ID ved å møte opp i Commfides lokaler på Lysaker i Oslo.

MinID gir ikke tilgang til Helsenorge-tjenestene

MinID gir tilgang til offentlige tjenester på mellomhøyt sikkerhetsnivå (nivå 3). Mer informasjon om MinID.

Du kan dessverre ikke bruke MinID for å logge deg inn på helsenorge.no. Det er fordi MinID er en elektronisk ID som ikke har høyt nok sikkerhetsnivå. Norske myndigheter har vurdert at man trenger elektronisk ID på høyeste sikkerhetsnivå for å få tilgang til tjenester som inneholder helseopplysninger.