Vanedannende medisiner - råd om bruk og nedtrapping

Medisiner mot søvnproblemer, angst og sterke smerter er nyttige og effektive. Men medisinene kan skape avhengighet. De aller fleste bør bare bruke slike medisiner i korte perioder.

Foto: Scanstock Photo

Angstdempende medisiner (benzodiazepiner)

Angstdempende medisiner av typen benzodiazepin kan være til god hjelp i korte perioder (2-4 uker). Langvarig bruk kan gi plagsomme bivirkninger, skape avhengighet og gjøre det vanskelig å slutte med medisinen.

Bivirkninger

Benzodiazepiner kan blant annet gi døsighet, konsentrasjonsproblemer og balanseproblemer.

Førerkort

Benzodiazepiner kan påvirke evnen til å kjøre bil. Du kan kjøre bil (førerkortgruppe 1) dersom du bruker

  • oksazepam inntil 30 mg/døgn
    - eller -
  • diazepam inntil 10 mg/døgn

Ved bruk av andre benzodiazepiner har du ikke lov til å kjøre bil.

Dersom du bruker andre typer legemidler som kan påvirke kjøringen, må dosen reduseres. Snakk med legen din om dette.

Se mer informasjon om reglene om legemiddelbruk og bilkjøring på Helsedirektoratets nettsider.

Vanedannende sovemedisiner (benzodiazepiner, zopiklon eller zolpidem)

Innsovningsvansker går i mange tilfeller over av seg selv uten bruk av tabletter. Likevel kan sovemidler med benzodiazepiner, zopiklon eller zolpidem være til god hjelp i en kort periode (2-4 uker) ved alvorlige søvnvansker. Langvarig bruk av sovemedisin kan derimot forverre søvnproblemene og gi avhengighet.

Bivirkninger

Sovemedisin kan blant annet gi døsighet, konsentrasjonsproblemer og balanseproblemer.

Førerkort

Sovemedisin kan påvirke evnen til å kjøre bil. Du kan likevel kjøre bil (førerkortgruppe 1) ved bruk av følgende sovemedisiner dersom den er tatt minst 8 timer før kjøring:

  • zopiklon inntil 7,5 mg /døgn
    - eller -
  • zolpidem inntil 10 mg/døgn
    - eller -
  • nitrazepam inntil 10 mg /døgn

Dersom du bruker andre typer legemidler som kan påvirke kjøringen, må dosen reduseres. Snakk med legen din om dette.

Sterke smertestillende legemidler (morfin og morfinlignede)

Sterke smertestillende medisiner som inneholder opioider (morfin eller lignende stoffer) er effektive, men kan også gi bivirkninger og skape avhengighet.

Opioider brukes:

  • I korte perioder etter skader og operasjoner og ved andre akutte smerter.
  • Over lengre tid ved uhelbredelige sykdommer som kreft.
  • I sjeldne tilfeller ved kroniske smerter som ikke skyldes kreft.

Opioid-epidemien i USA har vist at leger må tenke seg godt om før unge pasienter settes på langvarig behandling med sterke smertestillende.

Riktig bruk

Dosen må tilpasses hver enkelt pasient. Ofte er det nødvendig å øke dosen gradvis til man finner den dosen som gir tilstrekkelig smertelindring.

Mange pasienter får en fast dose med en langtidsvirkende tablett (depottablett) og i tillegg en korttidsvirkende tablett som brukes ved behov. Depottabletter frigir virkestoffet litt etter litt. Slike tabletter skal svelges hele og må ikke deles eller knuses.

Bivirkninger

Den vanligste bivirkningen av opioider er forstoppelse. Du bør snakke med legen om hva du kan gjøre for å hindre dette. Noen pasienter opplever tretthet eller kvalme, men disse plagene gir seg ofte etter kort tid.

Førerkort

Bruk av sterke smertestillende legemidler med opioder påvirker evnen til å kjøre bil. Ved kortvarig bruk av slike legemidler kan du bare kjøre bil dersom

  • du bare bruker én dose daglig
    - og -
  • dosen er anbefalt av lege
    - og -
  • du tar legemiddelet minimum 8 timer før kjøring

Ved langvarig behandling med sterke smertestillende kan du kjøre bil (førerkortgruppe 1) dersom

  • det er klar medisinsk indikasjon
    - og -
  • det er minst en uke etter siste doseøkning
    - og -
  • døgndose tilsvarer inntil 300 mg morfin
    - og -
  • legemidlene er langtidsvirkende
    - og -
  • det har gått 8 timer etter inntak av ekstra dose korttidsvirkende opioid

Dersom du bruker flere legemidler som påvirker kjøreevnen, må dosen reduseres. Snakk med legen om dette.

De detaljerte reglene om bruk av opioider og førerkort finner du på nettsidene til Helsedirektoratet.

Avhengighet og nedtrapping

Vanedannende legemidler gjør deg avhengig dersom du bruker dem daglig i mer enn 4-6 uker. Dette kan gjøre det vanskelig å slutte med tablettene, selv om du i det lange løp vil ha det bedre uten.

Du kan bli avhengig ved at:

  • kroppen venner seg til virkningen, og du får gradvis mindre effekt av legemidlet etter få ukers bruk (toleranse).
  • du får ubehagelige symptomer når du forsøker å slutte med dem (abstinens). Angst, skjelvinger, muskelkramper og søvnvansker er vanlig.
  • du venner deg til tanken på at legemidlene er nødvendige for å unngå angst eller søvnproblemer (psykisk avhengighet).

Ved avhengighet kan du ofte ha alle disse tre problemene på en gang. I tillegg er det vanlig å få bivirkninger ved lang tids regelmessig bruk. Dette betyr at de fleste som har brukt medisinene lenge vil få mindre plager uten medisiner, selv om det å slutte med slike medisiner kan gi ubehag.

Råd om nedtrapping

Dersom du har brukt sterke smertestillende i mer enn 4-6 uker, bør dosen trappes ned i samråd med legen. Dette kan være aktuelt når medisinen ikke gir ønsket effekt eller dersom du får plagsomme bivirkninger.

Dersom du har brukt sovemedisiner eller angstdempende legemidler (benzodiazepin, zopiklon og zolpidem) i inntil 4-6 uker, kan du trappe ned dosen i løpet av noen få dager. Dersom du har brukt benzodiazepin, zopiklon eller zolpidem i mer enn 4-6 uker, bør du redusere dosen gradvis over lengre tid.

Det er viktig å lage en nedtrappingsplan og holde seg til denne. Du kan få hjelp av legen din, eller prøve på egenhånd ved å følge oppskriften nedenfor. Det er ikke farlig å prøve på egenhånd.

Forslag til nedtrapping

Bruk en uke på å finne ut hvor stor dose du bruker i gjennomsnitt. Skriv ned nøyaktig dose hver dag, og regn ut gjennomsnittet.

Dersom du bruker flere vanedannende legemidler, skriver du ett legemiddel på hver linje under overskriften «Legemiddel og styrke».

Under «Total dose» skriver du summen av antall mg for hver dag.

Du kan be legen din om tabletter med styrker som gjør det mulig å trappe gradvis ned, eventuelt et annet legemiddel med lignende virkning.

Vi anbefaler at du trapper ned med omtrent 10 prosent av den opprinnelige dosen hver uke. Du kan forlenge et nedtrappingstrinn, men du bør unngå å gå tilbake til tidligere doser. Du skal altså unngå å trappe opp igjen når du først har klart å gå ned et trinn.

Ikke alle får abstinensreaksjoner under nedtrapping. Hvis du likevel får det, vil det bli gradvis bedre og til slutt gå over. Abstinensplagene kan vare en god stund etter at du har tatt den siste tabletten, men vanligvis ikke mer enn 6 uker.

Eksempel på ukeplan uke 1

Total dagsdose Valium 5 mg: 40 mg
Total dagsdose Zopiclone 7,5 mg: 15 mg

  • Klokken 08:00: 2 tabletter Valium 5 mg
  • Klokken 12:00: 2 tabletter Valium 5 mg
  • Klokken 16:00: 2 tabletter Valium 5 mg
  • Klokken 20:00: 2 tabletter Valium 5 mg
  • Klokken 22:00: 2 tabletter Zopiclone 7,5 mg

Eksempel på ukeplan uke 2

(nedtrapping omtrent 10 prosent av opprinnelig dose)

Total dagsdose Valium 5 mg: 35 mg
Total dagsdose Zopiclone 7,5 mg: 15 mg

  • Klokken 08:00: 2 tabletter Valium 5 mg
  • Klokken 12:00: 1 tabletter Valium 5 mg
  • Klokken 16:00: 2 tabletter Valium 5 mg
  • Klokken 20:00: 2 tabletter Valium 5 mg
  • Klokken 22:00: 2 tabletter Zopiclone 7,5 mg

Eksempel på ukeplan uke 3

(nedtrapping omtrent 10 prosent av opprinnelig dose)

Total dagsdose Valium 5 mg: 35 mg
Total dagsdose Zopiclone 7,5 mg: 11,25 mg

  • Klokken 08:00: 2 tabletter Valium 5 mg
  • Klokken 12:00: 1 tabletter Valium 5 mg
  • Klokken 16:00: 2 tabletter Valium 5 mg
  • Klokken 20:00: 2 tabletter Valium 5 mg
  • Klokken 22:00: 1,5 tabletter Zopiclone 7,5 mg

Last ned word-dokument med skjema for nedtrapping.