Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Om antibiotikaresistens

Antibiotika er viktige og effektive medisiner i behandling av infeksjoner som skyldes bakterier. Antibiotikaresistens innebærer at bakterier er motstandsdyktige mot antibiotika, og er i dag en av de største utfordringene innen moderne medisin.

​Antibiotikaresistens innebærer at bakterier kan leve videre og formere seg selv om de utsettes for antibiotika. Det vil si at antibiotikabehandling ikke lenger har effekt på disse bakteriene.

Noen bakterier er naturlig resistente overfor enkelte typer antibiotika, men uriktig og for mye bruk av antibiotika kan også føre til utvikling av resistente bakterier. Bakterier som er resistente mot to eller flere klasser antibiotika, kalles multiresistente.

Hvorfor er det viktig å forebygge antibiotikaresistens?

Resistens er en global utfordring og kan føre til

  • lengre sykdomsvarighet
  • manglende behandlingsmuligheter
  • økt dødelighet

Utvikling av nye antibiotika har nærmest stoppet opp de siste 30 årene. Derfor er det få behandlingsalternativ når kjente antibiotika ikke virker. Når stadig flere bakterier utvikler resistens mot stadig flere antibiotika, øker det sannsynligheten for at vi i fremtiden står uten livreddende behandling ved noen infeksjoner. Det betyr at bakterieinfeksjoner som i dag anses som ufarlige, kan bli svært vanskelige å behandle og i noen tilfeller livstruende.

En framtid uten effektive antibiotika er også en trussel mot moderne medisin. Blant annet vil en rekke kirurgiske inngrep, kreftbehandling og transplantasjoner bli vanskelige eller umulige å gjennomføre dersom sykehusene ikke kan tilby effektiv infeksjonsbehandling.

Internasjonalt blir det rapportert stadig flere tilfeller der pasienter har en infeksjon med bakterier som er motstandsdyktige mot alle tilgjengelige antibiotika. Dette gjelder også i Europa. Det fryktes at slike bakterier skal få fotfeste, særlig i helsetjenesten.

Heldigvis er situasjonen i Norge mer gunstig enn i de fleste andre land, men økt antibiotikabruk, reisevirksomhet, import av mat og spredning av resistente bakterier i matproduksjonen og miljø kan endre situasjonen.

Hvordan utvikler og sprer antibiotikaresistens seg?

​Den viktigste årsaken til antibiotikaresistens er bruk av antibiotika hos mennesker og dyr. Ukritisk bruk av antibiotika er et stort problem, og for å forhindre eller utsette resistensutviklingen er det viktig at antibiotika kun blir brukt når det er nødvendig.

Antibiotika virker ikke på virus. Disse legemidlene blir altfor ofte brukt som behandling ved infeksjoner som oftest skyldes virus, som forkjølelse, ørebetennelse, bihulebetennelse, halsbetennelse og noen andre luftveisinfeksjoner. På slike infeksjoner har antibiotika ingen effekt og fører heller ikke til lindring av plagene. Mange bakterielle infeksjoner går oftest over av seg selv, og krever ikke behandling med antibiotika.

Bruk av bredspektrede antibiotika, som kan være effektive mot mange ulike bakterier, gir mest resistens. Slike typer antibiotika skrives ut alt for ofte, og bidrar til den uheldige utviklingen.

Når bakterier er blitt resistente, kan videre spredning skje

  • gjennom kontakt mellom mennesker
  • gjennom kontakt mellom mennesker og dyr
  • til mennesker fra vann, mat og miljøet for øvrig
  • gjennom internasjonal reisevirksomhet og handel med matvarer som bidrar til spredning av antibiotikaresistente bakterier

Antibiotikaresistente bakterier vil ofte etablere seg i den normale bakteriefloraen, for eksempel blant bakteriene i tarmen. Personene blir da bærere av antibiotikaresistente bakterier. Bærere blir oftest ikke syke, men kan bidra til spredning av antibiotikaresistente bakterier til andre.

Hvordan forebygge antibiotikaresistens?

Antibiotikaresistens er et globalt problem, og det er behov for internasjonalt samarbeid hvis verdenssamfunnet skal kunne møte utfordringen.

Viktige forebyggende tiltak er mest mulig ansvarlig antibiotikabruk gjennom å

  • redusere bruken av antibiotika både hos mennesker og dyr
  • velge smalspektrede framfor bredspektrede antibiotika, det vil si antibiotika som er effektive mot et fåtall bakteriearter fremfor mange ulike bakteriearter
  • begrense spredning av antibiotikaresistente bakterier
  • forebygge infeksjonssykdommer med smitteforebyggende tiltak og vaksinasjon
  • begrense forurensning av miljøet med antibiotika

I tillegg er det viktig å utvikle nye antibiotika og overvåke antibiotikaresistens nasjonalt og internasjonalt.

Antibiotikaresistens er allerede en utfordring innen helsevesenet

Antibiotikaresistens er allerede i dag et problem innen helsevesenet. Slike resistente bakterier kalles ofte «sykehusbakterier», og omfatter blant annet meticillinresistente gule stafylokokker, MRSA. En infeksjon med antibiotikaresistente bakterier fører ofte til at det tar lengre tid for den enkelte pasient å bli frisk. Det kan føre til forlenget opphold i sykehus, og resultere i behandling med mindre effektive og ofte dyrere medikamenter enn vanlig.

I Norge har vi så langt kunnet kontrollere forekomsten av antibiotikaresistens ved iherdige og omfattende smitteverntiltak i helseinstitusjoner, men smittepresset kan etter hvert blir så stort at tiltakene ikke lenger er effektive.

Alle som har vært innlagt i sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene, må testes for om de er smittet med bakterier (MRSA) som er motstandsdyktige mot antibiotika før de legges inn på sykehus i Norge. Også helsepersonell som har jobbet i sykehus utenfor Norden må testes for smitte før de igjen kan begynne å arbeide i Norge.

Overvåking av antibiotikaresistens i Norge

​Overvåking av antibiotikaresistens er nødvendig dersom helsetjenesten også i fremtiden skal kunne levere medisinsk behandling på en trygg måte. I Norge overvåkes antibiotikaresistens på flere måter:

Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM)

NORM er et nasjonalt helseregister som overvåker resistens mot antibiotika i bakterier hos syke personer. Registeret rapporterer om forbruk av antibiotika og overvåker resistens hos de viktigste sykdomsfremkallende bakteriene hos mennesker.

Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober – veterinærmedisin (NORM-VET)

NORM-VET overvåker forekomsten av antibiotikaresistens blant bakterier fra dyr, fôr og næringsmidler i Norge.

Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS)

MSIS overvåker et utvalg av infeksjoner og bærerskap forårsaket av resistente mikrober.