Interaksjoner - når medisiner påvirker hverandre

Bruken av en medisin kan ha negativ effekt på en annen medisin som du bruker samtidig. Det kalles en interaksjon. Derfor må du og helsepersonell ha god oversikt over medisinene du bruker slik at medisinene gir den ønskede effekten.

Foto: Johnér

Interaksjoner kan i noen tilfeller ha en positiv effekt, men som oftest er det negativt.

En interaksjon kan skje på to måter:

En medisin kan påvirke konsentrasjonen av en annen medisin i kroppen

Vi ser dette når en medisin påvirker oppsugingen, nedbrytingen eller utskillelsen av en annen medisin. På fagspråket kalles dette en «farmakokinetisk» interaksjon.

Eksempel:
Per bruker en kolesterolsenkende medisin som inneholder simvastatin (produktnavn Zocor eller Simvastatin). Han går på legevakten med stygg hoste. Legen skriver resept på klaritromycin, som er et antibiotikum. Klaritromycin hemmer den normale nedbrytingen av simvastatin. Dette fører til at Per får høye konsentrasjoner av simvastatin i kroppen, og dette kan gi muskelsmerter og i verste fall alvorlig muskelskade.

Denne interaksjonen kunne vært unngått dersom legen hadde forhørt seg om hvilke medisiner Per brukte, eller dersom Per hadde vist fram medisinlisten sin.

En medisin kan forsterke eller hemme effekten av en annen medisin uten at konsentrasjonen av den andre medisinen endres.

På fagspråket kalles dette en «farmakodynamisk» interaksjon.

Eksempel:
Tone bruker den blodfortynnende medisinen dabigatran (produktnavn Pradaxa) for å forebygge hjerneslag. Hun går på legevakten med smerter i skulderen og legen gir henne diklofenak (produktnavn Voltaren, Diklofenac). Dette er en smertestillende medisin av typen NSAIDS.

Tre dager senere føler Tone seg slapp og svimmel, og hun ser at avføringen er svart. Forklaringen er at både dabigatran og dikofenak gir risiko for blødning. Når medisinene brukes sammen, blir risikoen mye større.

Denne interaksjonen kunne vært unngått dersom legen hadde forhørt seg om hvilke medisiner Tone brukte, eller dersom Tone hadde vist fram medisinlisten sin.

Hvordan unngå uheldige legemiddelinteraksjoner

Legen skal vurdere om medisinene du bruker passer sammen, og alle leger har nå gode systemer som kan varsle om uheldige interaksjoner. For å gjøre denne jobben skikkelig, må legen vite hvilke medisiner du bruker.

Som pasient må du bidra for å unngå uheldige interaksjoner:

  • Fortell fastlegen om alle medisinene du bruker. Husk også å oppgi reseptfrie medisiner, kosttilskudd og naturlegemidler.
  • Be fastlegen skrive ut en liste over medisiner du bruker. Vis fram listen hver gang du oppsøker lege, og når du henter medisiner på apoteket. Les mer om medisinliste.
  • Les pakningsvedlegget. Der står det om medisinen du har fått kan påvirke effekten av andre medisiner.
  • Dersom du bruker reseptmedisin, bør du sjekke med lege eller apotek før du bruker reseptfrie medisiner i tillegg.

Husk at noen medisiner holder seg i kroppen i lang tid. De kan gi interaksjoner med andre medisiner lenge etter at du tok dem. Eksempler på dette er Fluoksetin, som er en medisin mot depresjon og Amiodaron, som er et middel mot rytmeforstyrrelser i hjertet.

Eksempler på NSAIDs:

  • Ibuprofen (produktnavn Burana, Ibuprox, Ibumetin og Ibux)
  • Naproksen (produktnavn Naproxen)
  • Diklofenak (produktnavn Voltarol)

Mat og interaksjoner

Det kan oppstå interaksjoner mellom visse typer matvarer og medisiner. For eksempel kan grapefrukt hemme nedbrytingen av den kolesterolsenkende medisinen simvastatin og kan gi høye nivåer av simvastatin i kroppen. Det er også kjent at flere typer mat kan påvirke effekten av den blodfortynnende medisinen warfarin (produktnavn Marevan).