Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Bilkjøring, narkotika og legemidler

Det er ikke tillatt å kjøre bil eller annet motorisert kjøretøy i påvirket tilstand. Det gjelder uavhengig av om sjåføren er påvirket av alkohol, narkotika eller legemidler.

Bilkjøring og legemidler

Foto: Scandinavian Stockphoto

​​​​​​​​​​​Der er fastsatt grenser for 28 forskjellige rusgivende stoffer og legemidler i Veitrafikkloven, i tillegg til alkohol. Midlene omfatter blant annet beroligende midler, søvnmidler og narkotika. Grensene gjelder ikke for legemidler lege eller tannlege har skrevet ut til deg. Målet med rusmiddelgrensene er færre skadde og drepte i trafikken.

Slik vurderes ulykkesrisikoen

Mange legemidler kan føre til at du blir mindre kritisk, mindre årvåken og får lengre reaksjonstid. I tillegg kan legemidlene svekke en rekke andre ferdigheter som er viktige når du kjører bil eller fører et annet motorkjøretøy.

Legemidler som kan være trafikkfarlige, er merket med rød varseltrekant. Hvis du bruker legemidler, bør du alltid sjekke om pakningen har varseltrekant. I tillegg bør du lese pakningsvedlegget. Mange medisiner påvirker først og fremst kjøreferdighetene den første tiden etter at du har begynt å ta medisinene, inntil kroppen har vent seg til legemiddelet. Om du er usikker på om legemidlene du bruker kan påvirke kjøreevnen din, bør du diskutere dette med fastlegen din.

Hvilke legemidler regnes som trafikkfarlige?

Disse legemiddeltypene påvirker i særlig grad evnene dine som sjåfør:

  • Sovemidler og beroligende midler som inneholder benzodiazepiner eller liknende stoffer. Eksempler er Vival, Sobril, Mogadon og Imovane. Du kan framdeles være påvirket morgenen etter inntak av sovemiddel.
  • Sterke smertestillende midler som for eksempel Dolcontin eller Paralgin forte.
  • Hostedempende som inneholder kodein eller andre sentraltvirkende stoffer, for eksempel Solvipect Comp eller Cosylan.
  • Midler mot rusavhengighet som Metadon eller Subutex.
  • Eldre midler mot depresjon, som Sarotex eller Sinequan. Nyere midler mot depresjon ser ikke ut til å øke risikoen, eksempler på slike er Cipramil, Fontex og Seroxat.
  • Sentralstimulerende midler som brukes mot ADHD eller narkolepsi, som amfetaminholdige midler eller Ritalin.
  • Eldre allergimidler av typen antihistaminer, for eksempel Vallergan og Phenergan.

Dette er ikke en fullstendig liste over trafikkfarlige medisiner. En rekke andre legemidler enn de som er nevnt ovenfor kan påvirke kjøreferdighetene. I noen tilfeller må man vurdere sykdom og legemiddel sammen for å kunne si noe om ulykkesrisikoen. Dette gjelder blant annet ved epilepsi, diabetes og hjertesykdom. Det er egne retningslinjer for epileptikere.

Rusmiddelgrensene gjelder ikke legemidler som er forskrevet av lege

Flere legemidler sammen gir økt risiko

​Legemidler kan forsterke hverandres effekt. Samtidig bruk av to eller flere legemidler kan medføre påvirkning, selv om medisinene hver for seg ikke nødvendigvis ville gitt påvirkning. Dette kan gjelde selv om medisinene tas i lave doser. Forskning viser også at alkohol, selv i små mengder, kan redusere kjøreferdighetene når det tas i tillegg til enkelte medisiner.

Narkotika

Narkotiske stoffer påvirker hjernen på ulike måter og med kritikkløshet, prestasjonsforringelse og økt risikovillighet til følge. Dette gjelder for amfetamin, kokain, ecstasy, cannabis (hasj, marihuana), heroin og morfin. Noen slike stoffer brukes også som legemidler, men da i lavere doser. Dette gjelder for eksempel amfetamin og opioider.