Amming og legemidler

Målet er at flest mulig mødre ammer barna sine – og at vi unngår at spedbarn får uheldige virkninger av den medisinen mor tar.

Mor ammer barnet sitt
Foto: Ole Walter Jacobsen

Når kan du amme?

​Noen medisiner kan brukes under amming, mens andre er usikre eller frarådes. Dette kan skyldes selve legemiddelet eller individuelle forskjeller.

Du kan fortsette ammingen dersom:​

  • Ingenting eller svært lite av medisinen går over i morsmelken.

  • Det er lang erfaring med bruk av medisinen hos ammende uten at det er påvist skadelige effekter på barnet.

  • Medisinen ødelegges raskt i barnets magesekk og tarm (Eksempler på dette er insulin som brukes ved diabetes, og heparin som brukes ved blodpropp).

Reseptfrie medisiner

Eksempler på vanlige reseptfrie medisiner som kan brukes av mødre som ammer (salgsnavn i parentes):

  • Smertestillende tabletter med virkestoffet paracetamol (Pamol, Panodil, Paracet, Paracetamol og Pinex).

  • Smertestillende tabletter med virkestoffet ibuprofen (Burana, Ibuprox, Ibumetin og Ibux).

  • Nesedråper/nesespray mot tett nese med virkestoffene xylometazolin (Naso, Nazaren, Otrivin, Zymelin) og oksymetazolin (Rhinox).

Tips for å redusere mengden

Små mengder av medisinen kan gå over i morsmelken. Slik reduserer du mengden medisin som barnet får i seg ved amming:

  • Kombiner amming og morsmelkerstatning.

  • Unngå å amme når du har mest medisin i kroppen (oftest kort tid etter inntak av medisinen).

Lege, helsesøster eller apotek kan gi deg råd om dette.

Enkelte medisiner kan påvi​​rke barn​​​et uheldig

Noen medisiner går lett over i morsmelken slik at barnet får i seg mye medisin ved amming. Eksempler:

  • Litium (brukes ved bipolar lidelse).

  • Lamotrigin (brukes ved epilepsi og bipolar lidelse).

Noen medisiner kan påvirke barnet selv om mengden medisin i melken er veldig liten. Et eksempel er cellegift som brukes ved behandling av kreft.

Det er​​ størst risiko for bivirkninger hos nyfødte

Risikoen for at barnet skal få bivirkninger av medisiner i morsmelken, er størst hos spedbarn under to måneder. Dette skyldes at nyfødte i mange tilfeller skiller ut medisinen langsommere enn større barn. Dette gjelder særlig for barn som er født for tidlig (premature). 

Noen ganger vet vi fo​​​r lite til å gi sikre svar

​I noen tilfeller må du i samråd med legen veie fordelene ved amming mot faren for at medisinen skal påvirke barnet uheldig. Dette er aktuelt når du bruker en medisin som i sjeldne tilfeller kan påvirke barnet uheldig, eller dersom du bruker en ny medisin. For nye medisiner vet vi ofte lite om hvor mye som går over i morsmelk, og hvordan dette kan påvirke barnet.

Råd fra Tr​​ygg Mammamedisin

Trygg mammamedisin er en gratis, offentlig tjeneste der leger og farmasøyter svarer på spørsmål om bruk av medisiner ved graviditet og amming.

Du kan ringe dem på 22 92 11 00 eller sende inn spørsmålet ditt via nettsiden tryggmammamedisin.no.

Av og til sier legene og ekspertene ved Tryg​g mammamedisin​ at det er i orden å bruke en medisin, selv om bruk ved amming frarådes i pakningsvedlegget. Dette skyldes at leger og fagfolkene ved Trygg mammamedisin kan gi individuelle råd på bakgrunn av tilgjengelig vitenskapelig informasjon. Oppdatering av teksten i pakningsvedlegget tar tid på grunn av strenge formelle krav.  ​