Kroppsmasseindeks (KMI) og midjemål

Finn ut hvordan du regner ut din KMI. Midjemål kan brukes sammen med KMI for å vurdere helserisiko. KMI kalles også BMI (body mass index).

BMI er vekten i kilo delt på høyden i meter i annen.
Foto: Johnér Bildbyrå AB

Kroppsmasseindeks (KMI), kalt body mass index (BMI) på engelsk, er et av målene man ser på for å vurdere en persons helserisiko.

I tillegg til ser man på:

  • midjemål
  • fysisk aktivitet
  • kosthold
  • røykevaner
  • annet som varierer fra person til person

Regn ut din KMI

For å regne ut kroppsmasseindeks, bruker du følgende regnestykke:

KMI er din vekt i kilo delt på din høyde i meter ganget med seg selv.

Slik regner du ut kroppsmasseindeksen ved hjelp av dette regnestykket:

  1. Mål hvor høy du er i meter, og gang tallet med seg selv. Tallet du får, kalles kvadratet av høyden din.
  2. Mål hvor tung du er i kilo, og del tallet på kvadratet av høyden din.
  3. Resultatet er din kroppsmasseindeks.

Hvis du er 1,6 meter høy og veier 70 kg, ser regnestykket slik ut:

  1. 1,6 ganget 1,6 er 2,56.
  2. 70 delt på 2,56 er 27,3.
  3. Din kroppsmasseindeks er da 27,3.

KMI hos voksne

Verdens helseorganisasjon (WHO) klassifiserer kroppsmasseindeks (KMI) slik for vo​ksne:

  • Mindre enn 18,5 er undervekt
  • 18,5–24 er normalvekt
  • 25–29 er overvekt
  • 30–34 er fedme grad 1
  • 35–39 er fedme grad 2
  • 40 og over er fedme grad 3

Mennesker med stor muskelmasse kan ha høy KMI, men har lav fettprosent og karakteriseres ikke som overvektige. For barn og ungdom opp til 18 år er det en egen alders- og kjønnsjustert skala.

Midjemål

Midjemål kan gi en pekepinn på om man er i risikogruppa for metabolsk syndrom, type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom.  Men midjemål bør brukes sammen med KMI når man vurderer helserisiko.

Målingen tas med vanlig målebånd der hvor midjen er smalest. Det vil si midt mellom nederste ribben og øverste delen av hoftekammen.

Menn

Midjemål over 94 cm gir økt risiko for type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom. Midjemål over 102 cm gir betydelig økt risiko.

Kvinner

Midjemål over 80 cm gir risiko for type 2- diabetes og hjerte- karsykdom. Midjemål over 88 cm er gir betydelig økt risiko.

KMI hos barn

Barn og unge vurderes etter andre KMI-verdier enn voksne, og KMI justeres ut fra alder og kjønn hos barnet. Kjønns- og aldersjustert KMI kalles iso-KMI på norsk (og BMI z-score på engelsk).

Oversikt over KMI-verdier for barn (iso-KMI)

Her kan du laste ned vekstkurver med oversikt over KMI-verdier for barn (iso-KMI).

Dersom KMI hos barnet blir høyere enn verdiene i kolonnen iso-KMI 25, kan det være en indikasjon på at dere bør følge med på barnets vektutvikling. Ta kontakt med helsestasjon, skolehelsetjenesten eller eventuelt fastlegen dersom du ønsker veiledning.

Helsestasjoner bruker vekstkurver

På helsestasjoner er det vanlig å bruke vekstkurver på barn. Å benytte vekstkurver på ulike måletidspunkt gir en god oversikt over utviklingen av høyde og vekt hos barnet over tid. På helsestasjonen benyttes vekstkurver uten iso-KMI fram til 5 år og vekstkurver hvor iso-KMI er markert fra 6-19 år.

KMI hos gravide og anbefalt vektøkning

Ved vurdering av vektøkning i svangerskapet, blir det tatt utgangspunkt i kvinnens vekt før graviditeten. Hva som regnes som mest gunstig vektøkning varierer mellom 5 til 18 kilo avhengig av kvinnenes vekt før svangerskapet.

Kvinner som er undervektige før svangerskapet kan gjerne ha høyere vektøkning (opp til 18 kg), og kvinner med overvekt bør ha lavere vektøkning (mindre enn 11 kg).

Følgende vektøkning i svangerskapet er vurdert som mest gunstig:

  • normalvektige kvinner (KMI 18,5-24,9 kg/m²): 11,5 til 16 kilo
  • undervektige kvinner (KMI under 18,5 kg/m²): 12,5 til 18 kilo
  • overvektige kvinner (KMI 25-29,9 kg/m²): 7 til 11,5 kilo
  • svært overvektige kvinner (KMI over 30 kg/m²): 5 til 9 kilo

Den anbefalte vektøkningen tilsvarer i 2. og 3. trimester omkring:

  •  0,5 kilo per uke for undervektige
  • 0,4 kilo per uke for normalvektige
  • 0,3 kilo per uke for overvektige.

Dette er imidlertid gjennomsnittstall, og vektøkningen for den enkelte kvinne kan variere fra uke til uke og måned til måned.

Stor vektøkning kan påvirke helsen

For gravide kvinner er overvekt og vektøkning, utover det anbefalte, forbundet med risiko for svangerskapsdiabetes og komplikasjoner under fødselen.

For kvinner med stor vektøkning i svangerskapet kan det være vanskeligere å redusere vekten etter graviditeten.