Du har en nettleser som vi ikke støtter. Les om godkjente OS/nettleserversjoner

Hopp til hovedmeny Hopp til innholdet

Skolemat – mat og måltider for barn i skolen

Elever trenger påfyll av næring for å kunne arbeide, lære og yte. Er barnet ditt sultent, kan det være vanskeligere å konsentrere seg.

Barn som spiser matpakke

Foto: © Rebecca Ravneberg/Helsedirektoratet

Maten vi spiser er byggeklosser og drivstoff for kroppen. For barn og ungdom som vokser og utvikler seg er det spesielt viktig å få i seg de næringsstoffene og den energien kroppen trenger for å fungere bra. Spiser du jevnlig er det enklere å yte mer og holde konsentrasjonen og aktiviteten oppe.

Spisevaner etableres ofte tidlig i livet og har en tendens til å vedvare. Sunne spisevaner blant barn og unge har derfor stor betydning for helsen både på kort og lang sikt.


Klikk "Play all" i videospilleren ovenfor for å se alle episodene. Du kan også velge episode ved å klikke på spilleliste-ikonet øverst i venstre hjørne på spilleren.

Tid til å spise

Man bør spise omtrent hver tredje til fjerde time for jevnlig å tilføre kroppen energi og næring. Kroppen er som en motor, den skal ha både drivstoff og tilsyn for å holde det gående.

Helsedirektoratet anbefaler at skolene legger til rette for nettopp det, og at det settes av minst 20 minutter til å spise lunsj. Håndvask, å stå i kø og annet skal komme utenom disse 20 minuttene. Nok tid, og å spise sammen med andre kan være både hyggelig og bra for helsa.

Foreldre kan også bidra til at barna spiser nok og riktig ved å passe på at de spiser frokost, og at matpakken/skolematen inneholder nok sunn mat og drikke. Lenger ned i artikkelen finner du tips til matpakka.

Grønnsaker, frukt eller bær flere ganger daglig

De fleste barn og unge spiser mindre frukt, bær og grønnsaker enn det som er anbefalt. Helst bør man spise minst fem porsjoner hver dag.  Én porsjon tilsvarer 100 gram. For mindre barn er en god regel å måle barnets håndfull som én porsjon.

Skolefruktordningen

En enkel måte å få til å spise fem om dagen, er å spise litt frukt og grønt til hvert måltid. Det er også viktig at frukt og grønt er lett å få tak i.

En ordning som kan bidra til det, er skolefruktordningen. Denne abonnementsordningen gir elevene mulighet til å få påfyll av frukt og grønt på skolen hver dag. Alle barne- og ungdomsskoler har anledning til å være med i ordningen.

Oppkuttet frukt og grønt i skolemat

Oppkuttet frukt og grønt gjør det også enklere å nå målet om fem om dagen.  Et tips er å kutte opp grønnsaker og frukt til matboksen. Prøv for eksempel agurk, paprika, gulrot, salat, epler, nektarin eller bær, og følg med på sesongvariasjoner og pris.

Visste du at vitamin C øker opptaket av jern fra brød- og kornmåltider? Oppskåret frukt og grønnsaker med høyt innhold av Vitamin C –for eksempel appelsin, kiwi, paprika – er derfor et godt alternativ ved siden av brød- og kornmåltider.

Matpakkens innhold

Helsedirektoratet anbefaler at man har et variert kosthold med

  • mye grønnsaker
  • frukt og bær
  • grove kornprodukter
  • magre meieriprodukter og fisk
  • begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt, sukker og mettet fett

Dette gjelder også for skolematen.

Mange unge får i seg for mye mettet fett og tilsatt sukker, for lite matvarer rike på kostfiber, som grovt brød, potet, frukt og grønnsaker, og lite eller ingen fisk. Når måltider i skolen er en vesentlig del av de fleste elevers daglige inntak av mat og drikke – enten medbrakt eller servert – har det mye å si for det totale kostholdet hva skolematen består av.

Det finnes mange ulike måter å lage en sunn og god matpakke på. Det kan være alt fra vanlig brødmat til salater eller middagsrester. Mange skoler tilbyr også mat og drikke fra kantine eller matbod.

Vann og skolemelk

Vann er den beste tørstedrikken. Smådrikking av sukker- eller syreholdig drikke mellom måltidene, som saft, brus og flaskevann med smak, er skadelig for tannhelsen.

Melk bidrar til å gi brødmåltidene god ernæringsmessig kvalitet. Mer enn 60 prosent av kalsium- og jodinntaket i kosten kommer fra melk og meieriprodukter. Alle elever på barne- og ungdomsskolen kan abonnere på melk gjennom Skolemelkordningen (skolemelk.no).

Billig, sunn mat i skolekantinen

Å ta de sunne valgene når du velger hva du skal spise kan ha stor betydning for helsa. Helsedirektoratet anbefaler at de sunneste alternativene i kantiner og matboder bør være rimelige og lettest tilgjengelig.

Dersom dette ikke er tilfelle på din skole, kan det være en sak å ta opp med kantina eller elevrådet.

Begrens sukker, koffein og salt

Hovedkildene til sukker i barn og unges kosthold er brus, saft og søtsaker. Mange sukkerholdige drikker inneholder også koffein. Effekten av koffein på barn er sterkere enn hos voksne fordi nervesystemet fortsatt er under utvikling.

Et høyt saltinntak over tid kan også være skadelig for helsen. Derfor bør både barn og voksne spise mindre salt. Hver dag får vi i oss dobbelt så mye salt som anbefalt. Salt er ofte en vanesak, men saltbehovet kan avvennes.

Verktøy til skolene

Det finnes mange måter å organisere skolemåltidet på. I Helsedirektoratets retningslinje for mat og måltider i skolen er det gitt nærmere beskrivelse av god praksis for mat og måltider samt nyttige tips og råd til mattilbud i de skolene og SFO som har et mattilbud.